Bjørn Ousland har lenge vært fascinert av norske eventyr. Nå har han laget en fengslende fortelling om en verden der naturen har gått amok.
I sentrum står den nye dronningen Askhild. Når et mørke tar bolig i kongens hjerte og legger seg over hele kongeriket, flykter hun. Men snart erkjenner Askhild at hun må legge ut på den lange ferden hjem igjen – for å redde mannen hun elsker, og verden. Det blir langt farlige og villere enn hun kunne forestille seg.
Bjørn Ousland forteller at dette har vært en ganske lang prosess. Han har nok brukt rundt to års tid fra start til levering.
Tegner ved tjernet
- I idéfasen går jeg ofte lange turer i skogen. Der blir jeg ikke distrahert av andre folk, trafikk og sivilisasjonsbråk. Og jeg må gå i rolig tempo for å klarne hodet og la tankene få spillerom, jeg kan ikke løpe eller sykle.
Når et hendelsesforløp begynner å forme seg i hodet, setter han seg på en stubbe eller en benk, gjerne ved et stille tjern, og rabler ned noen veldig røffe skisser i skisseboken så raskt som mulig.
- Jeg er en veldig visuell forteller, og historien og tegningene blir til samtidig i hodet mitt. Jeg må skynde meg alt jeg kan for å huske gode formuleringer og ideer.
Første skisse
- På en god dag i begynnelsen av skriveprosessen er jeg ute en halv dag, for så å sette med ned og bearbeide det jeg har notert til mer strukturerte sider, fremdeles på skissestadiet.
Her ser vi Askhid og kråka, fra skisseboka.
I de tidlige versjonene hadde brødrene til Askhild en mye viktigere plass. Her er det de som har skadeskutt kråka, og Askhild tar fram førstehjelpsskrinet for å plastre vingen.
Denne historien har blitt skrevet om fullstendig flere ganger.
- Og før redaktøren og jeg begynner å bli fornøyd med helheten, gjentar jeg prosessen med å skrive og skisse alt på nytt. Da ser jeg ikke på de tidlige skissene, men lar tankene vandre fritt på nytt.
- Etterpå går jeg tilbake og ser hva jeg har, fordi det alltid er noe som er bedre formulert og tenkt første gang.
Et nært samarbeid
Dette kan kalles “en kortreist og økologisk bok”. Både forfatter, designer og redaktør bor på Nesodden.
For redaktør Fredrik di Fiore ble det også et familieprosjekt.
- Jeg har kommet ned til postkassen med ungene og funnet en diger papirrull med strikk rundt. Nesten som å finne en hemmelig skatt. Da er det gøy å åpne og vise frem tegninger til en kommende bok. For ungene kjenner jo Bjørns strek godt. Det er gøy for dem også å se uferdige tegninger. Hvor mange versjoner ble det til slutt?
- En god del. Jeg kunne gjort det enklere for meg, ved å klippe og lime mer. Men jeg liker å både skrive og tegne om hele historien for hver gang den må bearbeides, sier Bjørn.
Han liker å gjøre om på manuset mange ganger.
- Hver gang jeg gjør det, utvider jeg littegrann. Noen detaljer blir bedre, og helheten føles riktig.
Fra is til mørke
Den første versjonen av historien het ISHJERTET. Kongen ble også der forhekset på bryllupsdagen, men da var det et hjerte av is den onde heksa kom med, og 7 års kulde la seg over riket.
- Vi var redde for at folk kunne få assosiasjoner til Disneys Frost (som jeg fremdeles ikke har sett), og det var redaktør Fredrik som foreslo at jeg skulle prøve en mørk forbannelse i stedet.
- Disse første skissene er bare til bruk for meg selv. Jeg må bearbeide mye før jeg kan vise noe til forlaget. Men likevel er det mye av disse rableriene som blir med i den endelige boka. Noen av de beste setningene kan komme når jeg assosierer fritt ute i naturen.
Her er tekst og tegning fordelt som det skal se ut når boka er ferdig.
- Samspillet mellom tekst og illustrasjoner er det aller viktigste for meg. Det skal flyte sømløst, slik at man leser bilder og ord sammen, og elementene må fordeles riktig.
Bjørn har tegnet minst tre versjoner av historien på dette nivået. Det skal gi best mulig inntrykk av hvordan boka blir til slutt. Vi kaller det for en dummy. Det blir altså veldig mange sånne skissesider før endelig utgivelse.
- Med de første «skogskissebøkene» og diverse skissing hjemme før de ferdige dummyene, har jeg helt sikkert laget over 1000 sider med skisser til Det mørke hjertet. Legg merke til at brødrene fremdeles har en finger med i spillet om kråka, men i den endelige versjonen har de en mye mindre rolle.
Her er en av flere sekvenser som har blitt helt borte i den endelige versjonen.
- Jeg liker egentlig godt brødrene til Askhild som plaffer rundt seg på alt som er levende, men det passet ikke inn i helheten, sier Bjørn.
Tegningene driver historien fremover
Fredrik er imponert over grundige skisser og mener de nærmest kunne gått rett i trykken, så fine og detaljerte som de er.
- Mye av handlingen drives fremover av tegningene. Det kommer av at jeg har jobbet mye med tegneserier, sier Bjørn.
Hvis man ikke ser figurene og ser hva som skjer, mister man en del underveis i prosessen. Det gjelder både for ham selv og i samarbeidet med Fredrik.
- Jeg vet ikke om fortellingen fungerer før tekst og tegning er plassert sammen, sier Bjørn.
Fredrik nikker.
- Ja, det merkes at du har jobbet mye med tegneserier. Boken har den samme driven og fremdriften, sier han.
Bokens designer er Bjørns søster Ingeborg Ousland.
- Spesielt morsomt er at hun også bor i gang- og sykkelavstand både fra Fredrik og meg her på Nesodden, slik at det ble enkelt å kommunisere direkte når det plutselig ble behov for det. Spesielt praktisk nå når det har vært reiserestriksjoner det siste året!
- Med 140 gjennomillustrerte sider og 4-500 tegninger totalt måtte jeg være ganske effektiv. Jeg har tatt utgangspunkt i skissene der de er gode nok. Skisser kan ofte være mer levende enn veldig nøyaktige tegninger.
- Her legger jeg originalarket over skissen slik at jeg kan skimte skissen gjennom og risser opp streken med rød fargeblyant før jeg retter opp og passer på at alt stemmer. Streken er laget med svart fettblyant, som gir god kontrast og den strukturen jeg ønsker meg. Den røde streken fjernes digitalt og den svarte streken får en forsiktig fargetone, siden ren svart strek ofte blir for hardt.
Bjørn fargelegger i programmet Photoshop på Macen min.
- Digitale farger kan ofte bli for jevne og glatte. Denne boka skal ha noe organisk over seg. Bildene skal høre hjemme i en eventyrverden. Derfor legger jeg inn litt kornete strukturer som skal gi den rette naturlige overflaten.
- En stor del av handlingen i boka foregår når mørket ligger over riket dag og natt, slik at disse sidene må bli ganske mørke. Vi ble enige om at det skulle være helt gjennomført mørkt helt ut til bokkantene, og at alle disse nattsidene skulle ha hvit skrift på mørk bakgrunn.
