Hvor lenge orker man å være sterk for to? Du er min historie av forfatter Trine-Lie Rygh er en poetisk og gripende fortelling om et utfordrende samliv, der den enes psykiske utfordringer tynger dem begge ned. Les utdrag fra boken her.
Første nyttårsdag. Det er allerede langt på dag. Sola skinner gjennom vinduet, og kroppen kjennes blytung. Det burde ikke vært sånn, tvert imot, kroppen burde kjennes lett nå som julen er over.
Den smale og tette julegranen, symmetrisk og fin, en fjellgran er det visst, de røde blomstene på bordet, stjernen som lyser i vinduet. Peisen varmer, og fra fjernsynet strømmer toner fra symfoniorkesteret i Wien. Det er ingenting i rommet som forteller meg at noe er annerledes enn ellers.
Men i deg har alt stanset opp. Jeg føler ingenting, sier du. Du sitter i lenestolen foran fjernsynet. Jeg er helt nummen, sier du.
Jeg sitter på kanten av sofaen. Ordene dine fester seg et sted utenpå kroppen, på klærne, som små gjennomsiktige insekter, nesten usynlige. Jeg blir sittende og studere skyggene på veggen bak deg.
Du snur deg mot meg for å se om jeg følger med, om jeg har hørt hva du sa, om jeg har noe å si. Inni hodet er det fullt av støy. Jeg vil passe på deg, men får det ikke til.
Lyset i stua forandres mens vi sitter sånn. Jeg ser på skyggene på veggen. En diger kjeft, en hundekjeft full av spisse tenner og en lang dryppende tunge. Skyggene får meg til å tenke på Garm, hunden til gudinnen Hel. Garm, som sto bundet fast og voktet inngangen til dødsriket.
Om kvelden rammes dørbladet til værelset ditt inn av en svak lysstripe, kraftigst helt nederst, mot gulvet. Din ulykkelighet har mange uttrykk. Kroppslige plager, sosial tilbaketrekning, lukkede dører, taushet.
Jeg går ned i stua, tenner lampen over sofaen og prøver å lese en bok, men jeg aner ikke hva det er jeg leser. Det går an å sitte sånn lenge og bare stirre på bokstavene. Jeg hører at du beveger deg, skrittene dine. Hva betyr den lyden, lyden av skrittene dine over gulvet? Jeg lytter. Hva gjør du? Hva skal du? Hva tenker du på? Jeg evaluerer, vurderer, lytter, glemmer å puste.
Du åpner døren der oppe. Du sier noe, og Lea svarer, og du sier noe igjen.
En traktor kjører forbi på veien på nedsiden av huset, eller er det en brøytebil, en skrapende asfaltlyd. Jeg legger boken fra meg, betrakter hendene mine, neglene er flisete og stygge.
Jeg er en som lytter. Alle lyder betyr noe. Lyden av deg og Lea når dere snakker sammen, er lyden av trygghet.
Så kommer den tilbake, brøytebilen, det blinkende, solgule lyset mot snøen og den helvetes lyden, jeg får vondt i knoklene og kommer til å tenke på mannen jeg leste om, mannen i ørkenen i Mandsjuria, mannen som ble flådd levende.
Les intervju med forfatteren her.
Trine-Lise Rygh (f. 1974) bor på Kolsås. Hun har en Bachelor i Litteraturformidling fra UIO og har skrevet artikler for blant annet Harvestmagazine.no. Hun vant Språklig samlings litteraturpris for debutromanen Hundedager (2020).