Så sitter du endelig der med et ferdig førsteutkast. Du har jobbet lenge og grundig, teksten begynner virkelig å ligne passe original og nyskapende skjønnlitteratur. Men hvordan i all verden skal du fange forlagenes interesse når du er helt ukjent, når du bare er «en i bunken»? Hvordan skille deg ut i de enorme mengdene med tekst som hver dag, hver uke, hvert år strømmer inn til redaksjonene?
Karen Forberg er sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur i Forlaget Vigmostad & Bjørke. Hun har jobbet som forlagsredaktør i Schibsted Forlag og Vigmostad & Bjørke siden 2002, etter fullført hovedfag i Nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo.
Vel, jeg skulle gjerne hatt en fasit å gi deg, men selv med mange år som manusbunkeleser på samvittigheten, har jeg dessverre ingen annen konklusjon enn den litt vage: Noe i teksten må fange leserens oppmerksomhet, og holde på den. Enten ideen, handlingen, språket, den litterære tilnærmingen til stoffet – eller (og det er svært sjelden tilfellet i førsteutkast, bare så det er sagt) en god kombinasjon av alle disse elementene. Her er noen punkter som kanskje kan være til hjelp.
Før du sender inn/mens du skriver:
* Skriv om noe som engasjerer deg. Samme hva. Bare du har et ekte behov for/ønske om å skrive om det.
* Skriv innenfor en sjanger du respekterer. Det er det samme hvilken, men skriv for eksempel ikke krim hvis du egentlig ikke liker krim.
* Les bredt. Også andre sjangere enn den du selv foretrekker og skriver innen. Hva er sjangerens styrke og svakhet?
* Les hva forlaget skriver om manusmottak på hjemmesiden. Enkelte foretrekker fortsatt å motta manus på papir, og noen har tydelige krav til fontstørrelse etc.
Førsteutkastet:
* Før du sender inn det ferdige førsteutkastet: les de første to–tre sidene/tekstene av manuset ditt høyt for deg selv. Legg manuset vekk minst én uke. Ta det så fram igjen. Les rolig gjennom de to–tre første sidene/tekstene igjen, og spør deg selv:
Har jeg lyst til å lese videre?
Hvis ja: fint, gå videre til punkt 2 / Hvis nei: stryk eller skriv om de første sidene/tekstene en gang til og gjenta prosessen til svaret er ja.
2. Er det noe som helst her jeg kan stryke?
Hvis ja: fint, stryk alt du tenker er overflødig og send manuset inn / Hvis nei: det kan umulig stemme. Les gjennom til du finner noe å stryke, stryk, og send inn
Følgebrevet:
* Unngå humor og selvironi i følgebrevet. (Med mindre du faktisk er fryktelig morsom, selvsagt. Da kan du boltre deg.)
* Hold følgebrevet kort og informativt. (Noen forlag ønsker mer utfyllende følgebrev – se tidligere punkt angående å sjekke hjemmesiden.)
* Hvis du sender til flere forlag samtidig, kan det være greit å gjøre oppmerksom på det i mailen. (Bare husk å endre overskriften i følgebrevet hvis du sender det som vedlegg. Så det ikke står: til Cappelen Damm i brevet du sender til Gyldendal, for eksempel.)
* Les korrektur på følgebrevet før du sender mailen. (Min lærer på barne- og ungdomsskolen oppfordret oss til å lese stilene våre baklengs for å oppdage korrekturfeil. Litt vanskelig å gjennomføre på et helt manus, men på følgebrevet bør det absolutt være overkommelig.)
Oppfølging av innsendelsen:
* Send gjerne en hyggelig e-post og etterlys svar hvis det går mange dager over fristen forlaget oppgir. Ikke send en «hvorfor har jeg ikke hørt noe fra dere ennå»-e-post en dag eller to etter at angitt frist er gått ut.
* Hvis du får en konsulentuttalelse eller en oppmuntrende mail fra redaksjonen: Bruk god tid på å lese gjennom tilbakemeldingene, og bruk god tid på å bearbeide teksten så godt du klarer, før du sender inn på nytt.
Finn ut mer om innsending av manus til Vigmostad & Bjørke HER