Marius Aronsen har lest krim på jobb i mer enn 20 år, de siste årene som redaktør i Vigmostad & Bjørke. Til årets påskelesning anbefaler vår fremste ekspert på sjangeren en ekte norsk klassiker, en dansk krimdronning med sans for interessante fenomener og en ny stemme som får deg å tenke på feinschmeckerne fra den amerikanske krimmens gullalder.
Vigmostad & Bjørkes krimredaktør Marius Aronsen har jobbet mer enn ti år i De norske bokklubbene, blant annet som redaksjonssjef , desksjef og redaktør for Boklubben Krim og Spenning. I år ble to av bøkene han har vært redaktør for, Gutten som elsket rådyr og Djeveldansen, nominert til krimlitteraturens gjeveste utmerkelse, Riverton-prisen. Her er Marius’ tre utvalgte krimbøker til påskelesningen:
Foto: Eigil Korsager
Sorte hull
Filip Lundhaug er en ny stemme i krimlitteraturen. Og for en stemme! Sorte hull fortelles gjennom en hovedperson som bruker sitt språk bevisst. Stilen kan få en til å tenke på feinschmeckerne fra den amerikanske krimmens gullalder. Men det er lite som er gammeldags i Sorte hull. Handlingen finner sted i vår egen tid, der vonde familierelasjoner og pornografenes mørke verden danner bakteppe. Hovedpersonen entrer noen virkelig menneskefiendtlige miljøer når han må ut og lete etter en forsvunnet jente, miljøer ingen går inn i uten å merkes av det. Kripos-ansatte Filip Lundhaug har styrt utenom standard politikrim. Han har heller satset på å skrive fram et lite knippe med karakterer som du vil huske. Vil du lese en forfatter som tør å bevege seg utenfor norsk krims standardformat, bør du unne deg Sorte hull.
“Vil du lese en forfatter som tør å bevege seg utenfor norsk krims standardformat, bør du unne deg Sorte hull.”
Jernvognen
Stein Rivertons Jernvognen er blant annet blitt kåret til tidenes beste norske krim av Riverton-klubben
Stein Rivertons Jernvognen vakte berettiget oppsikt da den utkom i 1909, og den byr fremdeles på et av de beste (og skumleste) psykologiske portrettene i norsk krim. Ved et idyllisk pensjonat på Hvaler slår redselen hardt ned i gjestene da en mann blir funnet død i den stekende sommersolen, med hodet knust. Fortellerens angst farger historien og vi følger hans indre kamp, og ser etterforsker Asbjørn Krag gjennom hans øyne. Er det høsten som er kommet, eller er det bare fortelleren som føler at alt er over: «Da skyggene gled inn i mitt værelse, løvet virret og vaklet i aftenvinden og sjøen ble grå, sank en tung tristhet ned i meg, jeg følte en dirren i hjertet, en flyktig fornemmelse av tidens opphør.» Riverton skapte en krim som fortsatt står fram som original, en særdeles velskrevet psykologisk studie som gir leseren noen reale overraskelser. Man kan skjønne hvorfor romanen har inspirert så mange krimforfattere.
“...en krim som fortsatt står fram som original, et særdeles velskrevet psykologisk studie som gir leseren noen reale overraskelser. ”
Mercedes-snittet
Anne Mette Hancock er en dansk krimforfatter det er verdt å merke seg. Hun ble kåret til årets debutant og Årets forfatter da hun debuterte i 2017. Med Mercedes-snittet har hun hentet tittelen fra det snittet rettsmedisineren bruker under obduksjon for å finne gamle arr i hjertet, for eksempel fra blodpropp. For journalist Heloise Kaldan er det personene i fortellingen bærer med seg av vonde opplevelser å oppfatte som arr i hjertet. Hancock er god til å finne interessante, psykologiske fenomener, som at den forsvunne gutten er besatt av mønstre som kan ligne på ansikter, såkalt pareidoli. Og visste du at folk med fuglefetisj har noe som heter avisodomi? Nå er ikke dette noe som sporer av plottet i Mercedes-snittet. Det er stødig. Og det inneholder en totalt uventet vending til slutt.
“Hancock er god til å finne interessante, psykologiske fenomener, som at den forsvunne gutten er besatt av mønstre som kan ligne på ansikter, såkalt pareidoli. ”