31. august debuterer 26 år gamle Camilla Sandmo med ungdomsromanen Kan vi bare late som. Det unge forfattertalentet har skrevet en varm og vittig historie om isdans og hockeykøller, overambisiøse foreldre og den første kjærligheten. En nydelig bok om å finne seg selv og en plass i livet – uavhengig av andres forventninger.
Hva inspirerte deg til å skrive denne boken?
Inspirasjon for meg kommer ofte som bilder og et par bilder av denne boka kom når jeg var i gang med å skrive en annen bok. Jeg fikk også noen fragmenter av en dialog, og skrev dem ned i et nytt dokument. Det første jeg skrev ned var “Kan vi bare late som”, som etterhvert også ble tittelen!
Når jeg hentet opp de få notatene et par uker senere, så var det den tiden jeg var kunstløper som inspirerte meg mest, selv om opplevelsene hovedpersonen har i boka er veldig ulike fra mine egne. Det er veldig få bøker som handler om kunstløp, noe som er litt dumt siden kunstløp er en veldig kul sport. Historien utviklet seg ut fra det, men ble til veldig mye mer etterhvert. Musikk, film og andre bøker er det som inspirer meg mest.
Hvorfor valgte du å skrive ungdomsbok?
Siden jeg har skrevet helt siden jeg var ungdom selv, tror jeg ikke det var et bevisst valg at jeg skrev, og fortsatt skriver, om og for ungdommer. Det kom bare helt naturlig. Dessuten føler jeg meg ikke helt voksen ennå selv, så jeg tror jeg kommer til å skrive ungdomsbøker en god stund til. Og jeg føler også at hvis det er en gruppe som trenger gode, engasjerende bøker, så er det ungdom, og det har jeg lyst til å bidra til.
“Dessuten føler jeg meg ikke helt voksen ennå selv, så jeg tror jeg kommer til å skrive ungdomsbøker en god stund til.”
Hvordan jobbet du frem historien?
Hele historien, fra start til slutt, skrev jeg rammen til på bare noen få timer og førsteutkastet holdt seg til den rammen. Noen bøker er lette å skrive, og andre er vanskelige, men denne var veldig enkel. Det var kanskje på overtid at jeg skrev om kunstløp, og derfor hadde jeg veldig mye å si om det. Dessuten kjente jeg meg veldig igjen i Emma, selv om hun også er veldig annerledes enn meg, og historien hennes ble veldig klar med en gang.
Mye ble skrevet om og mer ble lagt til i samarbeid med redaktør, og det var nok i den prosessen jeg jobbet mest, men det var også den morsomste perioden! Det er lite som slår det å se en bok man ha skrevet bare bli bedre og bedre etter redigering.
Hva er det beste – eventuelt det verste - med å være forfatter?
Det beste med å være forfatter er å få tilbakemelding av lesere, og spesielt ivrig lesere. Men egentlig har alt til nå hvert veldig gøy. Det har vært utrolig morsomt og lærerikt å jobbe med en bok sammen med en redaktør, og å se omslaget var helt fantastisk. Å møte andre forfattere, og å snakke om boka til alle som er interessert er også gøy. Og så klart det å sitte å skrive og utarbeide førsteutkastet på en bok. Jeg kan ikke komme på noe som er ille med å være forfatter akkurat nå, og håper ikke jeg finner noe i fremtiden heller.
Hva skal din neste bok handle om?
Forhåpentligvis om kleine ungdommer, masse kjærlighet og en god dose drama. Vil ikke røpe konkret hva den handler om, men jeg er allerede veldig glad i den og håper å få se den også bli utgitt.
Foto: Gyldendal
Hvilken bok skulle du gjerne ha skrevet?
Jeg skulle ønske jeg hadde skrevet Matilda av Roald Dahl. Hørte den akkurat på lydbok, og den er helt fantastisk. Husker jeg leste den når jeg var liten også, men likte den nesten enda mer nå, så hadde vært veldig stolt om jeg hadde skrevet en så fin bok.
Hvem er din favorittforfatter?
Det er så mange! Det er umulig å velge kun en, men noen av dem er Neil Gaiman, J. K. Rowling, Rick Riordan, Rainbow Rowell og Leigh Bardugo.
Hva gjør du når du ikke skriver?
Leser! Veldig mye av tida mi går til både lesing og skriving, og nå som jeg har begynt på forfatterutdanninga på NBI, så er det ikke mye tid til annet. Heldigvis synes jeg det bare er gøy, så det gjør ingenting.