En stillingsannonse med overskriften «Hendig mann søkes» lokker tjueåtte år gamle John og hans forfatterdrømmer til de skotske øyene. Huset ved havet er et perfekt sted for en forfatter. Men så møter han huseieren; lordens svenske kone Anna.
Hva inspirerte deg til å skrive denne boken?
Jöns Hellsing er aktuell med romanen Hendig mann søkes.
Min farmors mormors far, Alexander MacLaren, var en skotsk sukkerimportør som fikk seks barn med en kvinne fra Jamaica. Da han døde i 1870 etterlot han seg en del penger og store landområder. Ett av dem – Cladville Estate på whiskyøya Islay – gikk i arv til vår gren av familien, som senere flyttet till Sverige.
Høsten 1992 ble jeg med faren min Lennart til ”vår” by Portnahaven som ligger der øya ender i vest. Tjueåtte år gammel tok jeg inn hvite husrekker, tamme seler inne i viken og mektige bølger som rullet inn og ble knust mot klippene. Et stykke ut i havet sto et høyt, hvitt fyrtårn tegnet av Robert Louis Stevensons farfar.
Jeg ble tatt med storm, men var for ung til å se den litterære utfordringen som lå rett foran meg. Det jeg derimot fikk øynene opp for var et lite nedlagt kystvakttårn som stod på en høyde ovenfor byen. På vår eiendom. Det er en guttedrøm, tenkte jeg bak de knuste rutene. Tenk om jeg skulle kunne …
Sommeren 1997 innviet jeg mitt nyrenoverte sommerhus ”Four winds” med utsikt over Atlanterhavet. Hele byen ble bedt på fest og da de siste gjestene var gått var jeg utrolig stolt og lykkelig over at jeg hadde bestått manndomsprøven. Men at jeg også hadde bygget verdens beste skrivehule forsto jeg ikke. Ikke der og da.
Verdens beste skrivehule finner du i et gammelt kystvakttårn på den skotske whiskyøya Islay.
Hvordan jobbet du frem historien?
Lenge etter mitt første besøk på øya, kanskje i 2010, kom en historie til meg. Den kom i et anfall av takknemlighet da jeg stilte meg selv spørsmålet: ”Hva kan jeg gjøre for byen som har gitt meg så mye?”. Lage murer eller renovere kirketaket var ikke noe å tenke på for en lite hendig guttemann som meg. Men skrive, det kunne jeg. Hjemme i Sverige jobber jeg som tekstforfatter i et reklamebyrå og det å finne på historier har jeg i blodet fra min far som var forfatter. Dessuten krydde det jo av inspirerende miljøer og karakterer på øya. I byen bodde det blant annet en kvinnelig pubeier. Gamle sjømenn var det flust av. Innover på øya bodde en engelsk lord på et slottsliknenede gods. Og når jeg så meg selv i speilet så jeg en ung fremmed som en dag ruller inn i byen i sin gamle Volvo og setter i gang hele historien...
Jeg bestemte meg for å legge handlingen til 1980-tallet. For det første ville jeg ha et ”analogt” drama med karakterer som i en tid lenge før Google og mobiler lever i uvitenhet, tror på sladder og skriver gammeldagse, hederlige brev til hverandre. Noe jeg kunne relatere til fra min første tid på øya. For det andre ville jeg ha kraften i det britiske klassesamfunnet som bakteppe. Det fikk jeg med Thatcher og hennes jernharde høyrereformer som delte Storbritannia i det rike sør og det fattige nord. Statsministeren nede i Westminster ble også en fin motvekt til livet i den lille skotske byen. Dessuten fikk dramaets onde lord Winsley noen over seg. Litt slik som keiseren står over Darth Vader i Star Wars.
“For det andre ville jeg ha kraften i det britiske klassesamfunnet som bakteppe. Det fikk jeg med Thatcher og hennes jernharde høyrereformer som delte Storbritannia i det rike sør og det fattige nord.”
På min ukentlige familiefrie kveld begynte jeg å meisle ut historien og skrive. Uten å vite om jeg skulle komme i mål eller om noen skulle komme til å anta den.
Hvorfor bestemte du deg for at dette skal bli en trilogi?
Da jeg var ferdig med ”Hendig mann søkes” sendte jeg fornøyd inn manuset til ti svenske forlag. Tre måneder senere hadde jeg fått ti avslag. Det er beinhard konkurranse og forsvinnende små sjanser for å bli publisert når man sender inn et manus anonymt. Men så lett ville jeg ikke gi meg.
Inspirert av en cliffhanger på slutten av boken funderte jeg videre. Snart hadde jeg tenkt ut en bok til - minst like god som den første - med byens unge kvinnelige pubeier i sentrum. Og etter det hadde jeg lyst til å la både ”den fremmede” og ”pubeieren”, ja hele ”det lokale kollektivet” barke sammen med lorden i en emosjonell finale. Hope Island var jo faktisk deres øy. Selv om lorden hadde kjøpt den.
Til slutt satt jeg igjen med tre spennende bøker, hvorav den første var ferdig skrevet. Hvert bind var frittstående, men den overhengende historien kan best beskrives som en romantisk frihetsfortelling om skotske øyboeres kamp mot overmakten. Temaet ligger meg varmt om hjertet og speiler min egen families historie. All mark i og rundt vår by ble jo kjøpt en gang av min farmors mormors far, men med tiden har den blitt solgt tilbake til lokalbefolkningen. Det føles bra og kanskje går til og med Skottland samme vei en dag; befrir seg fra engelskmennene en gang for alle.
Hva skal den neste boken handle om?
Oppfølgeren til ”Hendig mann søkes” er et glødende hevndrama der byens unge pubeier Heather MacDonald har et oppgjør med lord Winsley og hans families 150 år lange makt over øyboerene.
Eter en vellykket nyinnvielse av puben kjenner hun at håpet stiger. Endelig er hun på vei til å virkeliggjøre drømmen om å åpne en skalldyrkro. Endelig er hun klar for å flytte hjemmefra og bo sammen med sin Jon i fyrvokterboligen. Og endelig begynner hun å riste av seg den mørke arven etter moren, en deprimert kvinne som tok livet sitt på en psykiatrisk institusjon.
Men en brann forandrer alt. En morgen ligger Heathers livsverk i aske og hun blir dratt ned i det samme dype mørke som moren. Da hun forsøker å begå selvmord ser lorden sin sjanse til å kvitte seg med en lokal bråkmaker en gang for alle og vise hvem som bestemmer på Hope Island. Gjennom kontakter får han Heather låst inne på en institusjon i England, akkurat der hvor moren en gang tok sitt liv. Men å velge feil motstander har sin pris skal det vise seg. Heather rømmer og planlegger en himmelsk revansj.
“Oppfølgeren til ”Hendig mann søkes” er et glødende hevndrama der byens unge pubeier Heather MacDonald har et oppgjør med lord Winsley og hans families 150 år lange makt over øyboerene.”
Hva er det beste – eventuelt det verste - med å være forfatter?
Forfatter blir man etter tre bøker sies det. Derfor er jeg foreløpig ydmyk og kaller meg for en bokskrivende tekstforfatter. Uavhengig av min tittel er det en svimlende følelse å ha blitt utgitt og hver dag kjenner jeg på et stort ansvar for å gjøre det beste ut av den muligheten jeg har fått. Men, og det er viktig, jeg føler ingen uro eller redsel for å mislykkes, bare et stort håp om å lykkes.
Det er også en stor ære å få møte nye mennesker – både på Facebook og i det virkelige liv – som har et forhold til det jeg skriver. Noen ganger blir jeg litt rørt over at så mange leser og engasjerer seg i noe som jeg bare har funnet på, selv om det er delvis basert på virkelige hendelser. Så langt har jeg lesere i Sverige og Norge, en dag kommer får jeg kanskje lesere i Skottland også. Da har min forfatterdrøm virkelig gått i oppfyllelse.
En utfordring med forfattertilværelsen er ensomheten. Du tenker alene. Du gjør research alene. Du skriver alene. Du redigerer alene. Ja, iblant er det så ensomt at jeg lurer på om det er verdt å begi seg ut i en så asosial yrkesretning. Men så strømmer leserreaksjonene mot meg – og hvert sekund jeg har lagt ned føles plutselig som en investering i sosialt fellesskap. Til slutt er det verdt alt.
“Du tenker alene. Du gjør research alene. Du skriver alene. Du redigerer alene. Ja, iblant er det så ensomt at jeg lurer på om det er verdt å begi seg ut i en så asosial yrkesretning. ”
Hvilken bok skulle du gjerne ha skrevet?
Jeg leste utrolig mye som ung, så det er de tidlige årene som har formet mitt bilde av den perfekte boken. Jeg er svak for bøker der det hender ting i rask, overraskende rekkefølge. Heller det enn enn mer stillestående relasjonsromaner. Derfor svarer jeg ”En verdensomseiling under havet” av Jules Verne. Et klassisk eventyr med eksistensiell bunnklang som jeg har lest fem ganger på svensk og en gang på fransk. Hvilket sier litt om hvor mye jeg liker den.
Hvem er din favorittforfatter?
John Fowles er en forfatter jeg ikke får ut av systemet. Det ubehagelige i ”Samleren” og mystikken i ”Illusjonisten” sitter som støpt i meg. Harry Martinson elsker jeg for hans poetiske språk. ”Veien til Klockrike” er for meg et eneste langt dikt. Blant nålevende forfattere vil jeg fremheve Peter May. ”The Blackhouse” og hans øvrige krimromaner i den skotske øyverden har fine miljø- og personskildringer.
Hva gjør du når du ikke skriver?
Jeg drives av lysten til å virkeliggjøre ideer – av alle slag. Størst kjærlighet har jeg til musikken. Jeg skriver blant annet alle tekstene till homsediscobandet Dildorado. I den andre enden av den moralske skalaen forbereder jeg uroppføringen av min kristne julesalme ”May this light” sammen med et gospelkor i Stockholm. Jeg burde kanskje legge til at jeg verken er homo eller kristen. Bare liberal og livsglad.
Og så elsker jeg øyer. Når jeg ikke er på Islay i Skottland trives jeg best på Fårö i Østersjøen, der vi har et sommerhus. Så sent som i går oppdaget jeg også en en norsk perle – Sula fyr nordvest for Trondheim. Dit skal jeg definitivt dra for å hente inspirasjon, ettersom Hope Island-trilogien faktisk slutter i Norge. Nærmere bestemt i en fjellhytte i Trøndelag om jeg får avslutte med en cliffhanger...
“Så sent som i går oppdaget jeg også en en norsk perle – Sula fyr nordvest for Trondheim. Dit skal jeg definitivt dra for å hente inspirasjon, ettersom Hope Island-trilogien faktisk slutter i Norge”
En stillingsannonse med overskriften «Hendig mann søkes» lokker tjueåtte år gamle John og hans forfatterdrømmer til de skotske øyene. Huset ved havet er et perfekt sted for en forfatter. Men så møter han huseieren: lordens svenske kone Anna. John blir forført av Ladyen og trekkes inn i et spill som til slutt får hele øya til å holde pusten. Blant annet pubeieren Heather MacDonald, som har begynt å tro at John er mirakelet hun har håpet på …
«Hendig mann søkes» er en skikkelig feelgood-roman og første bok i en trilogi. Fortellingen er satt til 80-tallet da Margareth Thatcher styrer Storbritannia med jernhånd og Samantha Fox er drømmedama. Boken handler om John, som etter å ha svart på en noe pussig stillingsannonse, ender opp på en liten øy i Skottland. Her oppstår det diverse forviklinger, et mord og mye spenning, med et aldri så lite erotisk tilsnitt.