Å skrive en familiesaga som strekker seg over et århundre, kan for mange virke overveldende og faktisk nesten umulig. Men ikke for Jan Guillou, som er idérik og belest så det holder.
Med Slutten på historien avrundes serien om det store 1900-tallet. Og 1990-årene, som det siste bindet omhandler, er alt annet enn hendelsesfattige.
“Utfordringen å gå løs på 1900-tallets historie var enorm”
For tolv år siden begynte Jan Guillou på sitt mastodontprosjekt – å skildre hele 1990-tallet gjennom ti bøker. Etter like mange år, og hele 4 229 sider, er det nå på tide å sette punktum for prosjektet og i alle fall inntil videre sette skrivemaskinen til side. Den siste romanen, som har den høyst passende tittelen Slutten på historien, skildrer de hendelsesrike 1990-årene som avslutter serien.
Ideen til prosjektet kom da Jan Guillou fortsatt hadde et par år igjen av arbeidet med bokserien om den svenske etterretningsoffiseren Hamilton. Året var 2008 og han hadde ennå ikke begynt å tenke på neste prosjekt da kona en dag stilte ham et spørsmål som ble opphavet til en helt ny bokidé: «Hvorfor har ingen samtidsforfattere skrevet en familiesaga som strekker seg over et helt århundre?»
- Det fantes et enkelt svar på det spørsmålet. Ingen hadde våget å begi seg inn på dette fordi hele 1900 var et eneste stort kaos, et svært hendelsesrikt århundre. Det rommer blant annet den russiske revolusjonen, kampen for kvinners stemmerett, nazismen, to verdenskriger, Vietnamkrigen og 68-bevegelsen.
- Utfordringen å gå løs på 1900-tallets historie var enorm, men jeg kastet meg utfor stupet for å se om vingene holdt. Og det gjorde de, forteller Jan.
“Det rommer blant annet den russiske revolusjonen, kampen for kvinners stemmerett, nazismen, to verdenskriger, Vietnamkrigen og 68-bevegelsen. ”
Politisk vendepunkt i 1990-årene
Vi er kommet frem til nittitallet og tiende og siste bok i Det store århundret! Gå ikke glipp av den fantastiske slutten på Jan Guillous suksess-serie. LES MER
I boken møter vi nok en gang Lauritzen-slekten. Etter nærmere femti år i eksil kommer den tidligere SS-offiseren Harald Lauritzen tilbake til Stockholm etter å ha søkt tilflukt i Argentina alle disse årene. Hjemkomsten vender opp ned på tilværelsen til hele Lauritzen-familien. Onkel Harald er nemlig fortsatt nazist, og situasjonen blir tilspisset når han kommer med et tilbud det ikke går an å si nei til.
Bokens hovedperson er venstrejuristen og tredje generasjon Lauritzen Eric Letang, som vi har fulgt siden bok seks, Ekte amerikanske jeans (2016). I den tiende og siste boken er Eric opptatt med noen av de største rettssakene i Sveriges historie. Samtidig havner han selv i søkelyset når media går i gang med å skrive om sakene. De hatske debattene, omkranset av en allmenn moralsk panikk, begynner å utarte og rammer også ham.
I Slutten på historien presenteres vi for en dyster slutt på 1900-tallet. Det er en tid preget av politiske omveltninger, økonomiske kriser og voksende fremmedfiendtlighet – en utvikling mange undervurderer, og som skaper dype sår i samfunnet.
- 1990-tallet var et politisk vendepunkt i hele Europa, på flere måter. Da Berlin-muren falt, tok den kalde krigen slutt, og den vestlige verden sto uten en klar fiende. Jakten på en ny fiende ble innledet. Når man ikke fant noen, fant man opp en ny: islam. Dermed kom fremmedfiendtlighet og skrekkpropaganda mot muslimer til å prege tiåret. Den største forandringen i Sverige er sosialdemokratenes og «folkhem»-reformenes fall. Fra å ha vært en bevegelse for å fremme likhet, gikk man i stedet over til å bli en slags økonomisk maskin. Til og med feminismen ble grundig forandret: dens opprinnelige ideal forsvant, og feminismen gikk fra å være en likestillingskamp til å bli en antimannskamp.
“Den største forandringen i Sverige er sosialdemokratenes og «folkhem»-reformenes fall. Fra å ha vært en bevegelse for å fremme likhet, gikk man i stedet over til å bli en slags økonomisk maskin. ”
Historien gjentar seg selv
De hendelsesrike 1990-årene har påvirket samfunnet vårt i dag. Mange av de spørsmålene vi stilte da, diskusjonene vi hadde, er fortsatt aktuelle i dag. Spørsmålet er om vi i det hele tatt har lært noe av 1900-tallet, eller gjentar historien seg selv?
-Det virker ikke som vi har lært noe av historien. Et eksempel er fremveksten av høyreekstreme partier. Vi har latt nazismen gjenoppstå i en modernisert variant: i stedet for jøder er det nå muslimene som er ofrene. Hatkampanjen mot muslimer har pågått siden 1990-tallet, og jeg husker godt hvordan muslimene alt den gang ble fremstilt i mediene – som usiviliserte og gærne. Det har åpnet opp for en et ytre høyre som har hatt som strategi ikke å innføre umiddelbart diktatur, slik som på 1940-tallet, men mer går ut på å marsjere langsommere og gradvis demontere demokratiet.
“Hatkampanjen mot muslimer har pågått siden 1990-tallet, og jeg husker godt hvordan muslimene alt den gang ble fremstilt i mediene – som usiviliserte og gærne.”
«Antar at jeg skal skrive bøker»
Etter ti års skriving forteller Jan at det føles både merkelig og deilig å legge Det store århundret bak seg. Hva han nå skal gjøre, har han ingen konkrete svar på.
-Jeg har en del vage ideer. Jeg antar at jeg skal skrive bøker. Mange forfattere skrev til og med sine beste verk i 80-års alderen. Det er jo til en viss grad logisk, siden det å være forfatter er et erfaringsyrke. Men høyere alder innebærer også at man svekkes, ikke bare fysisk, men også mentalt, selv om mange eldre har flaks og er intellektuelt skarpe. I og for seg merker man jo ikke selv at man begynner å bli sprø, legger Jan til og ler høyt.
“Jeg har en del vage ideer. Jeg antar at jeg skal skrive bøker. Mange forfattere skrev til og med sine beste verk i 80-års alderen”
Oppvokst: Stockholm (Näsby Park og Saltsjöbaden)
Bor: Stockholm
Familie: Kone, to barn
Yrke: Forfatter og journalist
Aktuell med: Slutten på historien
Leser akkurat nå: Terroristene av Sjöwall og Wahlöö
Boken jeg oftest anbefaler: Vi, de druknede av Carsten Jensen
Karakter jeg skulle likt å spise middag med: Edmond Dantès
Bok jeg elsket som barn: Det største inntrykket jeg minnes fra barndommen er Tomtebobarnen av Elsa Beskow
Sveriges beste forfatter er: August Strindberg
Jeg leser helst: Moderne romaner, men det er også det jeg har minst tid til.
Pleier du lese ferdig bøker du ikke liker? Ja, det er litt som å spise opp maten. En borgerlig konvensjon som sitter i.
E-bok og lydbok eller fysisk bok? Fysisk bok
Pocket eller innbundet? Innbundet.
Bokmerke eller eseløre? Bokmerke.
Spare bøker man har lest ut, eller gi dem bort? Både og. Jeg drukner i bøker. Nå og da pakker jeg i kasser og gir bort bøker.
“Det største inntrykket jeg minnes fra barndommen er Tomtebobarnen av Elsa Beskow”