Denne høsten er Lars Mæhle og Odd Henning Skyllingstad aktuelle med boka Hvor er lucia-kronen?, som er tiende bok i barnehagekrimserien «Mysteriene i Kråkeslottet barnehage». Det er lucia, men rett før toget skal starte, forsvinner lucia-kronen sporløst. Hvem har tatt den? Både barna og de voksne er mulige mistenkte.
Nedenfor forteller Odd Henning Skyllingstad om arbeidet med omslaget. På denne boka spesielt, men også serien generelt.
Odd Henning Skyllingstad (til venstre) har illustrert den bestselgende bildebokserien om mysteriene i Kråkeslottet barnehage. Her med forfatter av serien, Lars Mæhle.
Omslaga til denne bokserien handler alltid om å formidle en viss «energi», en lun humor i samspill med ivrige småbarn på sporet av et småskala mysterium. «Positiv spenning» om du vil! Denne gangen hadde imidlertid mysteriet ei litt sår undertone som jeg ville prøve å la komme til uttrykk.
En av de første skissene var en idé der sjenerte Signe, som skal lede luciatoget, omkranses av detektiver (og en far) på jakt etter den forsvunne krona.
Det visuelle uttrykket i disse bøkene er relativt minimalistisk, så hvert element må plasseres med omhu. Tekst og bilde utgjør ei helhet, og sjøl om det ikke er jeg som designer bøkene, komponerer jeg alltid tegningene i forhold til typografien. Mens jeg venta på tilbakemelding fra redaktør og forfatter på den første skissa, forsøkte jeg en ny variant der fokus var mer på den forsvunne luciakrona enn sinnsstemninga til Signe.
Forfatter og redaktør mente forøvrig at Signe virka for trist, og at «Tussi-holdningen [...] tilfører lite energi og lekenhet.» I tillegg avslørte det kanskje for mye av mysteriet.
Når en jobber på den tiende boka i en serie er det ganske mye som er satt, og det kan være vanskelig å tenke på muligheter som bryter litt med rammene. Heldigvis hadde redaktøren et forslag:
Vi bestemte oss for å gå videre med denne idéen. Den var visuelt interessant og representerte noe nytt til omslaga i serien. Tegninga visualiserer tittelen uten å overforklare eller redusere mysteriet, og med Live og Leon hengende som to engler over huet på Signe, kan man vel lese noe om samvittighetskvaler inn i dette også?
Luciadagen har ingen egentlig sammenheng med adventstida, men oppleves like fullt som en førjulsskikk. Det var sterke meninger blant forfatter, redaktør og illustratør om hvilken valør av fiolett som var den riktige, så jeg måtte konferere www.kirken.no for korrekt liturgisk farge.
