Vurderer du å gi din kjære et diamantsmykke til jul? Tenk om igjen!
Nå skal vi inn i gråsonen av hva som kan kalles en konspirasjonsteori – for her sitter vi nemlig på alle svarene, og de ansvarlige har jo selv vært overraskende åpne om sannheten. Allikevel vil vi tro at det kun er et fåtall av borgerne i kongeriket Norge som er klar over at diamanter faktisk er å regne for verdiløse.
(Fra 25 konspirasjoner å snakke om i lunsjen av Ødegaard og Næss)
På Wikipedia står det følgende om diamanter: «Diamant er en form av karbon som oppstår ved stort trykk. Det er det hardeste av alle naturlige mineraler. Store og relativt rene diamanter er ettertraktede edelstener.» Og diamanter er jo en ettertraktet edelsten, men veien dit er brolagt med en rekke markedsføringskampanjer og fiendtlige overtakelser.
Diamanten i seg selv er jo en pen edelsten, men i utgangspunktet var den ikke spesielt ettertraktet på 1900-tallet. Diamantens fargeløse fremtoning gjorde også at den var mindre populær som edelsten enn f.eks. rubin, smaragd, safir og en rekke andre. Samtidig var den vanskelig å bearbeide på grunn av sin hardhet; den ble ansett som en edelsten som krevde mye arbeid for lite profitt. I tillegg er ikke diamanter sjeldne, så de hadde allerede et hattrick av kjipe ting å dras med til edelstener å være.
“I tillegg er ikke diamanter sjeldne, så de hadde allerede et hattrick av kjipe ting å dras ned med til edelstener å være.”
Ja, diamanten var hard, knallhard. Men det er sjelden at det betraktes som positivt når man snakker om edelstener. De fleste som kjøper luksus, vil jo egentlig ha skjøre ting. Delikate ting, som kan bli ødelagt bare du ser feil på dem. Bare se på alle hattene som dukker opp i britiske kongehusbryllup. Der er det albinofasanfjær, dandert med bladgull på en brem av ufødt kalveskinn. Det er jo ubrukelig som plagg, og dyrt … men perfekt. Ekte luksus handler om skjøre ting. Som da Tshawe i Madcon kjørte en Lamborghini inn på en drive-in McDonald’s, og bilen begynte å brenne. Den tålte ikke transfett. Så skjørt er ekte luksus. Diamanter, derimot … det kan du bruke til å bore tunneler med. Tenk på det: Hvis du presser en diamant knallhardt mot et fjell, så er det fjellet som gir etter.
“Diamanter, derimot … det kan du bruke til å bore tunneler med”
Et bedre gavealternativ: Gjennom 25 underholdende kapitler får du en innføring i de underligste konspirasjonsteorier, bl.a. disse: månelandingen, Elvis lever, reptiler styrer verden, Hitler flyktet til Argentina, jorden er egentlig flat, hvem drepte Kennedy, Men in Black, UFO-er og aliens – og selvfølgelig er det et kapittel om alle konspirasjoners mor: Illuminati. LES MER
De er altså ikke sjeldne, ikke kommer de i gøyale farger, de er vanskelige å jobbe med, og de gjør mest nytte for seg hos Statens vegvesen. Det skulle vært game over for diamanter som edelsten.
Ernest Oppenheimer ville det annerledes. Som en allerede bevandret diamantgrossist ble Ernest valgt inn i styret til De Beers Group i 1926. De Beers Group hadde i 1902 kontroll over 90 % av verdens diamantbeholdning, men hadde begynt å merke effekten av Ernests usedvanlige teft for kjøp og salg av diamanter. Ernest hadde nemlig overtalt gruveeiere til å selge til ham og ikke De Beers, og sånn sett forsøkte han å ødelegge monopolet som var etablert. Men istedenfor å kjempe mot Ernest tok De Beers Group ham inn i styret for å kjempe med dem. Og Ernest hadde som Egon en plan.
Ernest Oppenheimer (til høyre) under et besøk på en diamantfabrikk i Amsterdam i desember 1945. (Koos Raucamp / Anefo)
Han visste at for å opprettholde verdien av diamanter må de fremstå som sjeldne, og da må man redusere utvinningen. Kom det en konkurrent, ble han kjøpt opp, ville ikke konkurrenten la seg kjøpe opp, ødela De Beers markedet gjennom prisfiksing, slik at konkurrenten gikk konkurs. Dette gjorde at De Beers kunne kjøpe konkursboet for en slikk og ingenting og igjen kontrollere utvinningen av diamanter. Så langt fungerte planen til punkt og prikke. Kontroller all handel med diamanter og fortell verden at det er sjelden vare, noe det for så vidt var. For selv om verden var stappfull av diamanter, så var det De Beers som enten eide eller utvant 90 % av verdens diamanter.
Vi burde hatt en lov som slår fast at utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr utdannelse innen markedsføring, må ha De Beers’ markedsføring av forlovelsesringer i 1938 som pensum. Før denne kampanjen traff verden, var det ikke vanlig med forlovelsesringer i det hele tatt. Man ble enig om å gifte seg, og det krevde ikke at den ene parten ga den andre parten noe som kan brukes til tunnelbygging. Det ville De Beers ha en slutt på, og i 1938 lanserte de en massiv reklamekampanje der de fortalte at hvis du virkelig elsket henne, så måtte du kjøpe en diamantring som et tegn på forlovelsen. Amerikanerne bet på som ørret i Finnmark (Bjørn-Henning fisker mye i Finnmark, og påstår at ørret der biter på hva som helst og hele tiden), og mens amerikanerne satt på kroken, begynte De Beers å sveive sakte inn. Nye markedsføringskampanjer ble rullet ut de påfølgende årene og fortalte at det ikke holdt bare å kjøpe en hvilken som helst diamantring når man skulle forlove seg, men måtte kjøpe en ring som var verdt en hel månedslønn, og da amerikanerne bet på den også, oppjusterte De Beers og fortalte at man måtte bruke to hele månedslønner på en ring. Det var ikke bare amerikanerne som bet på: Land i hele den vestlige verden bet på, men overraskende nok så har denne bløffen klart å trenge seg inn i land med sterke tradisjoner, som blant annet Japan. I 1967 var ca. 5 % av forlovelsesringer solgt i Japan, diamantringer. I 1977 var tallet ca. 50 %.
“Vi burde hatt en lov som slår fast at utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr utdannelse innen markedsføring, må ha De Beers’ markedsføring av forlovelsesringer i 1938 som pensum. ”
Som et siste ledd i kampanjen hevdet De Beers at «Diamonds are forever», noe som er poetisk og romantisk, delvis sant ettersom det tar lang tid å bryte ned, og som det samtidig er helt nødvendig at folk føler. For den dagen alle bestemmer seg for å selge sine diamantringer, kommer verden til å forstå at de er verdiløse. Derfor la man fokus på at diamanter varer evig, og at disse skal gå i arv. Så kjøp diamanter, og behold dem for alltid.
“For den dagen alle bestemmer seg for å selge sine diamantringer, kommer verden til å forstå at de er verdiløse. ”
KONKLUSJON
Så hva konkluderer vi med her? Vel … vi er blitt lurt, og selv om vi vet at vi er blitt lurt, så fortsetter vi å spille med. Vi har hørt Marilyn Monroe synge: «Diamonds are a girl’s best friend», vi har sett Sean Connery som James Bond i Diamonds are forever, og vi spiller Jakten på den forsvunne diamant. Det er ren propaganda, og det vet vi. Så det er tydelig at vi aksepterer å betale masse for noe som er verdiløst, selv om vi vet det er verdiløst. Vi er en artig rase.
FEM KJAPPE OM DIAMANTER
De gamle grekerne trodde diamanter var tårer fra gudene eller splinter fra fallende stjerner.
Ordet «diamond» stammer fra det greske ordet «adamas», som betyr uovervinnelig eller uslitelig.
I middelalderen trodde man at diamanter kunne kurere alt fra tretthet til psykiske lidelser.
Verdens største diamant ble funnet i 1905 i Sør-Afrika og veier rundt 620 gram.
I Murfreesbro, Arkansas, finnes det en gruve der du kan grave etter diamanter. Du kan beholde det du finner.
Bjørn-Henning Ødegaard (f. 1983) fra Bærum og Fredrik Sjaastad Næss (f. 1990) fra Oslo står bak Konspirasjonspodden, en av landets største podkaster med over en million lyttinger hver måned. Ødegaard er tekstforfatter og komiker, mens Sjaastad Næss er barneskolelærer.