Tidligere i år lanserte Vigmostad & Bjørke en ny serie kortromaner inspirert av De ti bud – skrevet av ti kjente forfattere. Serien inkluderer både krim og skjønnlitteratur for voksne og er blitt møtt med stor interesse. I denne artikkelen forteller redaktør Marius Aronsen litt om tanken bak prosjektet og de tre romanene som er trykket så langt.

Man kan tro hva man vil om det ikoniske bildet av Gud som overbringer Moses De ti bud på to steintavler på Sinai-fjellet, og med det inngår en pakt med Israelittene. Og om budene en gang var hugget i stein, er de likevel blitt revidert litt gjennom århundrene – men grunntankene består.

De ti bud må ikke lenger pugges av norske skolebarn og ikke-kristne forholder seg ikke til dem – direkte. Budene består av forbud og påbud som angår menneskelige relasjoner, samfunnsmessige anliggender og om forholdet mennesker og Gud. Det var ment som en pakt mellom Gud og menneskene, men flere av dem er av klart samfunnsbevarende karakter. Man trenger streng tatt ikke en pakt med Gud for å ha regler for ikke å stjele, drepe eller juge. Det er i samfunnets interesse. Og om ikke det å bryte budene fremkaller Guds straff, kan det stadig bety at man har brutt en straffelov eller en sosial konvensjon (for eksempel ved utroskap)

“Det var ment som en pakt mellom Gud og menneskene, men flere av dem er av klart samfunnsbevarende karakter. Man trenger streng tatt ikke en pakt med Gud for å ha regler for ikke å stjele, drepe eller juge”

Går man langt tilbake i tid var teologi identisk med mytologi. Det finnes for eksempel ikke noen nedskrevne ritualer og regler fra den gamle åsatroen. Alt startet med myter og fortellinger. De rommet menneskenes erfaringer med verden og brakte kunnskapen og tradisjonene videre. Bibelen rommer også en mengde fortellinger om menneskelig erkjennelse: erfaringer med makt, mellommenneskelige relasjoner og det guddommelige. Lovene og påbudene som dukker opp i Det gamle testamentet spisser på en måte dette. De ti budene er mente som en pakt mellom Gud og hans utvalgte folk, men mye er temmelig grunnleggende regler for at samfunnsordenen skal kunne bestå, og at de som er i besittelse av eiendom, skal kunne fortsette med det.

Ekspansjon

Hva om man snur dette forløpet igjen? Tar forbudene og påbudene i De ti bud og setter ti forfattere til å «ekspandere» dem, lar dem skape nye fortellinger basert på fantasi og erfaringer fra egen samtid? De ti bud blir da blir som et tematisk fruktfat fylt med menneskelige relasjoner, samfunnsmessige anliggender og forholdet mennesker og Gud. Det fleste budene er relevante den dag i dag, enten man er troende eller ei. Hvordan man forholder seg til begrepet eller instansen ‘Gud’ styrer forståelsen av et par av budene, men det er ikke vanskelig å tolke dem inn i egen forståelsessfære. De to første kan kanskje trenge en litt kreativ tolkning for å løfte fortellingen ut av det historisk-teologiske feltet og inn mot moderne, menneskelig erfaringer, mens det tredje, Du skal holde hviledagen hellig, kan for eksempel gå rett inn i debatten om søndagsåpne butikker, for å være veldig prosaisk.

“De ti bud blir da blir som et tematisk fruktfat fylt med menneskelige relasjoner, samfunnsmessige anliggender og forholdet mennesker og Gud. Det fleste budene er relevante den dag i dag, enten man er troende eller ei.”

Mangfold

Dekalogen vil inneholde romaner i ulike sjangre, av forfattere som skriver på svært forskjellig måter. Jørgen Brekkes roman, Andre guder, spiller på det første budet. Brekke mente det for ville bli for opplagt med det femte budet, at han som krimforfatter ofte har vært innom «Du skal ikke slå i hjel.» Derfor valgte han en ny utfordring og tok for seg et av de «vanskeligere» budene, som omhandler menneskers forhold til Gud: – Budet om at du ikke «skal ha andre guder en meg», er spennende av flere grunner, særlig fordi Gud her, mer enn i noe annet bud, fremstår som personlig, nesten sårbar, forteller han.

“Dekalogen vil inneholde romaner i ulike sjangre, av forfattere som skriver på svært forskjellig måter. ”

Arbeidet med Andre guder minnet Brekke på at mennesker er mennesker, uansett land og uansett tid: – Kulturer endrer seg, men ikke nødvendigvis menneskets kjerne. Som nordmenn flest har jeg betraktet budene som en del av kristendommen. Men de er jo langt eldre enn Jesus, og Jesus selv sa at det eneste budet er at du skal elske din neste som deg selv.

LES INTERVJUET MED JØRGEN BREKKE HER →
KJØP ANDRE GUDER HER →

For Arne Svingen var det lett å velge det fjerde budet: «Du skal ære din far og din mor», og skrive en mer sosialrealistisk roman. Mange av hans bøker har omhandlet forholdet mellom foreldre og barn, og det er et stoff som interesserer ham: «Det fjerde budet ga umiddelbart spennende tanker om hvordan jeg kunne forme en historie med dette som bakteppe. Samtidig er det jo et av de budene som føles temmelig datert i dag. Familierelasjoner kan jo være så mangt, og noen har utvilsomt større utfordringer på hjemmebane enn andre, og det er under disse forholdene jeg ofte finner de mest interessante historiene.

“For Arne Svingen var det lett å velge det fjerde budet: «Du skal ære din far og din mor», og skrive en mer sosialrealistisk roman.”

LES INTERVJUET MED ARNE SVINGEN HER →
KJØP MIN SØNN HER →

Den tredje boka i serien er skrevet av Knut Nærum og lanseres i september. Nærum kastet seg over Du skal ikke tale usant om din neste og skildret et Norge der sannhetsidealet står så sterkt at åpenhet og innsyn overskygger alt annet i samfunnet. Hvor mye overvåking (eller «innsyn», som det kalles i boka) tillater vi med begrunnelse i at det er for vår egen sikkerhets skyld? I åpningen av Sannheten. En flyktnings historie om da hjemlandet ble rammet av innsyn og ærlighet lever hovedpersonen som flyktning i de svenske skoger, jakter på villsvin og holder lav profil. Styresmaktenes forståelse av å ikke «tale usant om din neste» har fått dimensjoner som ble for mye for henne.

“Nærum kastet seg over Du skal ikke tale usant om din neste og skildret et Norge der sannhetsidealet står så sterkt at åpenhet og innsyn overskygger alt annet i samfunnet.”

Nærum hadde en romanidé om et samfunn der det stadig, og uten motstand, ble innført nye begrensinger i retten til privatliv. Så var det et Youtube-foredrag av medieteoretikeren Douglas Rushkoff som ledet ham videre: – Han sa to ting som traff meg. Det ene var at sosiale medier forutsetter at vi som brukere opererer med en responstid som tidligere var forbeholdt utrykningspersonale. Det andre var spørsmålet om det går an å se for seg et samfunn der alle vet alt om alle, og ingen lenger kan ha hemmeligheter. Og akkurat det har jeg forsøkt å se for meg.

“Historien kan leses som en dystopi. Med humor. Det lukter kultklassiker av Sannheten.”

LES INTERVJUET MED KNUT NÆRUM HER →
KJØP BOKEN HER →

De ti bud-serien fortsetter med uavhengige fortellinger gjennom 2021 til 2023. Det vil bli romaner og noveller fra Håvard Syvertsen, Agnes Martre, Selma Lønning Aarø, Levi Henriksen og flere.

.