Tusenårsriket er den første av fem bøker i en storslått, frodig og spenstig vikingsaga. Et testosteronspekket leseeventyr som har erobret Danmark med over 50 000 solgte bøker. Tonny Gulløv har gjort et enormt researcharbeid og har snakket med en rekke eksperter på vikingtiden for å få handlingen så tett opp til virkeligheten som mulig. Vi fikk forfatteren til å fortelle litt om seg selv og bakgrunnen for serien.
Tonny Gulløv har solgt over 50 000 vikingromaner i hjemlandet Danmark. Nå er Tusenårsriket ute på norsk. Les mer og bestill boken her.
Jeg har alltid visst at jeg kunne skrive. Da jeg gikk på skolen, måtte moren min flere ganger kontakte læreren min og forklare at jeg IKKE kopierte, men faktisk selv skrev de stilene og historiene jeg hadde levert inn. Likevel gikk jeg ikke rundt med en drøm om å bli forfatter, ikke den gang. Jeg ville bare ha det moro, som de fleste unge mennesker gjerne vil. Derfor søkte jeg jobb som reiseleder, og holdt på med det i noen år. Etter at jeg kom hjem fra Spania var planen at jeg skulle søke meg inn på universitetet, men jeg søkte for sent for opptak det aktuelle semesteret. Derfor bestemte jeg meg for å jobbe i SAS mens jeg ventet et år. Det er nå 30 år siden! Så det ble ikke til at jeg gikk på universitetet, men til gjengjeld begynte jeg å skrive igjen – for første gang siden videregående. Først skrev jeg en bok om de fire ville årene jeg bodde i Spania. Den sendte jeg ikke noe sted, den var blitt altfor personlig til at jeg hadde lyst til å få den utgitt. Men nå var forfatteren i meg vekket. Jeg skrev derfor en bok til, Skyggeland, som jeg sendte til det første forlaget jeg fant i telefonkatalogen – Asschenfeldt forlag. Dette var i 1997. Jeg visste ikke noe om bokmarkedet på denne tiden, og heller ikke om det trange nåløyet. Manuset kom i retur fem dager senere med påskriften: Vi utgir ikke bøker – vi kjøper og selger bøker!
“Etter at jeg kom hjem fra Spania var planen at jeg skulle søke meg inn på universitetet, men jeg søkte for sent for opptak det aktuelle semesteret. Derfor bestemte jeg meg for å jobbe i SAS mens jeg ventet et år. Det er nå 30 år siden! ”
Jeg gikk så til neste forlag i katalogen, Achehoug (nå Lindhardt & Ringhof) og sendte manus dit. Sju uker etterpå ringte de og ville utgi boken. «Supert», tenkte jeg, uten den store overraskelsen. Jeg syntes jo selv at boken min var fantastisk! Den kom ut, solgte 2000 eks og skapte ingen store overskrifter.
Men lysten til å skrive var virkelig kommet for å bli. Så jeg skrev en bok til, Søvngjengeren, som jeg sendte til Gyldendal. Seks uker senere ringte de og sa de ville gi den ut. «Supert», tenkte jeg, med akkurat like stor selvfølgelighet som forrige gang. Jeg fant etter hvert ut hvor vanskelig det er å bli antatt på et forlag, og ble straks et hakk mer ydmyk. Men tenk at jeg hadde truffet to ganger! Jeg følte med dette et behov for å finne ut mer ut av hvordan bokbransjen fungerer. Og heldig var det, for Søvngjengeren skulle bli den siste boken jeg fikk et dansk forlag til å utgi.
Jeg startet mitt eget forlag, og det skal jeg innrømme var mye vanskeligere og tøffere enn jeg hadde trodd på forhånd. Men jeg jobbet som purser i SAS og klarte meg uansett økonomisk.
Hvordan Tusenårsriket ble til
Jeg begynte å skrive historiske romaner. Det er der skrivestilen og den skjeve humoren min, samt evnen til å beskrive mennesker, omgivelser og actionscener, mest kom til sin rett. Måten jeg blandet historiske fakta, humor og action på gjorde bøkene mine populære i Danmark, og senere Sverige og Estland. Og forhåpentligvis også i Norge.
Tusenårsriket kom til verden på samme slentrende og litt naive måte som de to første bøkene i forfatterskapet mitt. Den største utfordringen når man skriver en historisk roman, er å tilegne seg den nødvendige kunnskapen om perioden. Alt fra hverdagsobjekter til kongens forhold til stormenn, samt guder, kirken, ætt, kriger, byer og betydningsfulle hendelser, måtte jeg studere. Det var en enorm oppgave, derfor bestemte jeg meg for å lage et spørreskjema med et hav av spørsmål om alt fra toalettpapir til Thyra Danebods stamtre, hvorfor Harald het Blåtann og om de indre forholdene i Norden (var vi alle vikinger?) – og mye, mye mer. Dette spørreskjemaet sendte jeg en rekke historikere, amatører som profesjonelle, med en bønn om å hjelpe en stakkars forfatter med å skrive vikingenes og danskenes historie sett gjennom skjønnlitterære briller.
“Alt fra hverdagsobjekter til kongens forhold til stormenn, samt guder, kirken, ætt, kriger, byer og betydningsfulle hendelser, måtte jeg studere. Det var en enorm oppgave, derfor bestemte jeg meg for å lage et spørreskjema med et hav av spørsmål om alt fra toalettpapir til Thyra Danebods stamtre, hvorfor Harald het Blåtann og om de indre forholdene i Norden (var vi alle vikinger?) – og mye, mye mer.”
Om lag tjue personer besvarte spørreskjemaet. Dessverre var de ikke enige om så mye, annet enn om de store trekkene: Vi i Norden var én stor vikingfamilie med samme språk, kultur og oppfattelse av andre folkeslag. Vi var språklig som Norge er i dag – vikingenes mange dialekter var bestemt av hvilken dal eller vik du kom fra. Vikingene i hele Skandinavia forsto hverandre - de snakket omtrent som man i dag gjør på Island.
Svarene var ellers så forskjellige at jeg selv måtte begynne å gå grundig inn i materien. Etter fire år med research var Tusenårsriket klar for utgivelse. Suksessen var forrykende, og i takt med flere bøker i serien, stadig pågående. Salgstallet har gått opp som en rakett! Eller som en pil mot himmelen, om du vil. Jeg får fortsatt en strøm av henvendelser om når neste bind i serien er klart. Mange har lest bøkene mine 4-5 ganger fordi de leser de første bøkene på nytt rett før en neste bok i serien kommer. Jeg får stadig høre at bøkene mine er de beste vikingbøkene siden legendariske Røde Orm av Frans G. Bengtsson. Og et større kompliment kan jeg simpelthen ikke få.
“Svarene var ellers så forskjellige at jeg selv måtte begynne å gå grundig inn i materien. Etter fire år med research var Tusenårsriket klar for utgivelse. ”