Nostalgisk snøballkrig

Hva skjer når to snarrådige barn setter himmel og jord i bevegelse for å oppfylle oldemors siste ønske? Snøballkrigen er en nydelig og nostalgisk fortelling om juletradisjoner pakket inn i hverdagsnære og såre øyeblikk. Boken er delt opp i 24 kapitler, og er dermed også en vakker julekalender.

SNØBALLKRIGEN 

Vaflene var stive og tørre. Det måtte være de samme som vi fikk servert på mandag. Men det funka med nok jordbærsyltetøy på. Vi tygde og tygde og skylte det ned med cola uten kullsyre. 

Åsmunds oldemor er i ferd med å bli dement. Jula nærmer seg, og det eneste hun vil, er å gjenoppleve den store snøballkrigen bygdas barn pleide å arrangere på lille julaften.

– I dag er det første desember, nærmer seg jul, sa jeg, og håpa det skulle sette oldemor på sporet av flere fortellinger fra gamledager. 

– Hva er det du sier! Allerede nå! 

Hun slengte seg bakover i stolen for å få fart til å vippe seg opp i stående. Humpa seg bort til vinduet og ble stående og stirre ut. 

– Oi oi oi, ikke et snøfnugg, det er ikke bra. 

– Det kommer nok, sa Margit. 

– Jo jo, det gjør kanskje det, men det er ikke så lenge til 

Den store snøballkrigen, sa oldemor. – Det blir ikke jul uten snøballkrigen! 

Snøballkrigen er en nydelig og nostalgisk fortelling om juletradisjoner pakket inn i hverdagsnære og såre øyeblikk. Boken er delt opp i 24 kapitler, og er dermed også en vakker julekalender.

Jeg lurte på om dette var en slik ting jeg ikke skulle korrigere henne på. Det var mulig hun hadde sett noe på TV igjen. Jeg burde likevel si noe før Margit brasa ut med noe. 

– Hvordan er denne snøballkrigen, da? 

Oldemor så morskt på meg. 

– Er du på styr, gutt, du veit da vel hva snøballkrigen er! Den som er hvert år. Dere har da vært med på den? Årets høydepunkt. 

– Den har nok ikke vært mens vi har levd, sa Margit. 

Jeg håpa oldemor ikke skulle begynne å grine igjen. 

– Underlig, sa hun. – Vi hadde da snøballkrig i fjor? 

– Niks, sa Margit. 

– Men jeg husker da godt at vi hadde det så seint som i 1973. Det er kanskje noen år siden? 

– Det er førtiåtte år siden, sa jeg. 

Det var jeg som var best i hoderegning, der slo jeg Margit. Oldemor sank sammen i stolen. Det så ut som hun skulle til å sovne, men så kvikna hun til og sperra opp øya. 

– Hver lille julaften møtes vi på Frisletta. Dagene i forveien har vi barna gjort alt klart. Bygd to svære snøborger med passe kasteavstand. Halvard og Halvor og Astrid og Gudlaug og 

Ingeborg og Brynjulf og alle søsknene deres er der. Og foreldra. Ei og anna sprek bestemor. Og klokka tolv braker det løs med snøballkrig. Hvert lag skal forsøke å erobre borgen til det andre laget. Alle som blir truffet av en snøball, må legge seg ned og telle til tjue. Kampene kan noen ganger vare i ti minutter, noen ganger i timer. I 1942 drev vi på fra klokka tolv til halv fem, men da var det vel også et par nazister med. Etterpå er vi ferdige med å være fiender og mesker oss med boller og saft. Da er det jul. Blir ikke jul uten snøballkrig. 

Oldemor si snøballkrig er pur julemagi.
— [Fem hjerter] Janne Karin Støylen, Bergens tidene
Endeleg ei kalenderbok som gjev ein lyst til å leika og ikkje berre gråta og eta peparkaker!

— Karen Frøsland Nystøyl, Periskop

Snøballkrigen er skrevet av Sigmund Løvåsen og illustrert av Åshild Irgens.