Hilde Johansens lyrikkdebut handler om hva som skjer når havet stiger. Kartene våre endres, landjorda blir mindre. Hvordan lever vi, hvem lever vi sammen med og hvordan lever jorda vår videre? Disse spørsmålene danner utgangspunkt for En foreløpig verden.

LUKK ALDRI ET ØYE
Vindene blåser forgjeves,
natten holder seg fast i en stjerne,
bølgene har sine klipper å fortære, saltet
ligger i veggene,
venter

Hva inspirerte deg til å skrive disse diktene?Det er mye forskjellig. Alt fra seilturer i stort åpent hav til konspirasjonsteoretiske bøker som påstår at månen er kunstig, hul og bygget av sivilisasjoner fra andre solsystem. Mye har dukket opp mens jeg har lest sakprosa om ulike tema, mens jeg har hørt på musikk eller når jeg har vært til sjøs eller fjells. Det kan også være kombinasjoner av disse tingene.

Hvordan jobbet du frem diktene?
Noen er gamle, andre er nyere, noen er spontant skrevet, andre er formulert i hodet på vei opp til en fjelltopp uten skrivesaker tilgjengelig. Noen har vokst ut fra en formulering/setning jeg har gått lenge og grunnet på. Noen er intuitive, andre mer planlagt og logisk skrevet.

Samlingen jeg sendte inn var ganske annerledes enn det det ble til slutt, og etter hvert som En foreløpig verden tok mer og mer form, begynte helheten å dra fram dikt. Da ble det en veksling mellom å arbeide med detaljer og å arbeide med helhet. En del ord og setninger har blitt flyttet mellom diktene, spesielt titlene. Flere av titlene har skiftet dikt underveis!

Hvorfor valgte du å skrive lyrikk og ikke noveller eller roman? Det er et interessant spørsmål. Det bare ble sånn. Jeg er nok kanskje et prosamenneske som har endret retning gradvis gjennom mange år på nettbaserte skriveforum. Der er det gjerne det korte og poengterte som får respons.
Men det handler kanskje også om tiden jeg har hatt tilgjengelig. Jeg skriver ofte på farten, hvor enn det måtte være, og dikt er godt egnet for å unnfanges plutselig et tilfeldig sted, eller å gå å grunne på en stund for så å skrives raskt ned. Et dikt kan også ligge i bakhodet til enhver tid, hentes fram i sin helhet fra hukommelsen og endres uten å ha skrivesaker tilgjengelig. Det systematiske disiplinarbeidet kommer først når ting skal settes sammen til en samling. Slik har det i hvert fall vært for meg denne gangen. Jeg skriver jo mye annet også, men denne gangen var det diktene som kom i fokus.

Hva er det beste – eventuelt det verste - med å være forfatter?
Det beste er veien fram, å jobbe med tekstene, bli kjent med dem, jobbe fram helhet i samlingen, og egentlig alt det andre som skjer før manuset er ferdig. Innspill fra den flinke redaktøren, kommentarer fra konsulent, og lignende. Det har også vært fascinerende og lærerikt å oppleve å gi slipp på materien. Å kjenne at man blir mer og mer distansert fra det hele når man har satt strek, og at boken blir et ferdig faktum man må ta med seg akkurat slik som den ble. Det liker jeg. Det verste er kanskje at jeg har måttet blokkere mange andre ideer og tekster fordi det var nødvendig å rette fokus mot akkurat disse diktene og disse temaene.

Hva skal din neste bok handle om?
Foreløpig jobber jeg åpent og i alle retninger. Så får det snevre seg inn etter hvert, gjerne i retning av hva enn som måtte oppta meg i tiden framover. Vi får se.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Det er jo enkelt å svare på: Alt annet enn å skrive. Men det er jo ikke dermed sagt at jeg ikke formulerer meg da også, og så plutselig skriver jeg det ned og er skrivende igjen. Man sier jo gjerne at man «skriver dikt», men det viser bare til sluttproduktet: Et trykt dikt er skrevet, men det oppsto ikke nødvendigvis gjennom skrift.

Det kjedelige svaret er at jeg jobber og har fritid. Jobben dreier seg for tiden om å bidra til at ferske universitetsstudenter lærer seg grunnleggende språkvitenskap, eller jeg lager språktester for mennesker som har norsk som andrespråk. Fritida, det er jo familieliv med de to fine døtrene mine, eller det friluftsliv/lesing/oppvask/pubquiz/kaffe/øl, alt avhengig av hva dagen byr på. Musikk har en tendens til å være en del av det jeg gjør, uansett hva jeg gjør. Noen gang er det bare det jeg gjør, altså høre på musikk og stirre ut av vinduet eller lese om musikken jeg hører på, og da hender det at jeg plutselig skriver et dikt igjen.

“Et dikt kan også ligge i bakhodet til enhver tid, hentes fram i sin helhet fra hukommelsen og endres uten å ha skrivesaker tilgjengelig.”

Hvilket dikt eller hvilken bok skulle du gjerne ha skrevet?
Det må bli Gobi-serien til Tor Åge Bringsværd!

Hvem er din favorittforfatter?
Jeg tror jeg svarer Carl Barks, som skrev og tegnet Donald-historier i mange år. Når det gjelder mer tradisjonell litteratur er jeg mer opptatt av bøkene enn forfatterne, så jeg tror ikke jeg har noen favorittforfatter.

Hilde Johansen (f. 1976) er fra Svolvær og bor i Bergen med sine to døtre. Hun er utdannet språkviter.