En oppdatert fortelling om krigen
Foto: NTBs krigsarkiv
Okkupert er en oppdatert fortelling om andre verdenskrig i Norge, der små hendelser og skjebner veves sammen med den store krigshistorien. Boka er skrevet av historiker og forfatter Bjørn Are Godøy som gikk grundig til verks da han skulle skildre de fem lengste årene i Norges historie på knappe 400 sider.
Hva inspirerte deg til å skrive denne boka?
Jeg har tidligere skrevet tre bøker om norsk historie, fra 1800- og tidlig 1900-tall. Andre verdenskrig fulgte naturlig i kjølvannet av disse, rent tidsmessig. I tillegg har jeg selv syntes det har vært vanskelig å helt skjønne alt som skjedde i disse fem årene. Det er skrevet så uhorvelig mye om krigen. Okkupert er et forsøk på å få oversikt.
Hvorfor trenger vi nok en bok om krigen?
Vi trenger i hvert fall en samlende oversikt. Det er nesten 30 år siden sist én eneste bok tok for seg hele perioden fra 1940 til 1945, og i mellomtiden har vi lært mye mer om hva som faktisk foregikk.
Hva er nytt i denne boka?
Okkupert tar opp i seg ny kunnskap som har dukket opp de siste 30 år, og setter denne i en historisk sammenheng. I tillegg har jeg snublet over en del sider ved det norske samfunnet som ikke er særlig kjent. Hvem visste vel at amfetaminforbruket ble nidoblet i løpet av okkupasjonen?
Hvorfor valgte du å komprimere hele den norske krigshistorien til ett bind?
For å gi lesere som ønsker å lese bare en bok om krigen, mulighet til å gjøre det.
Hvordan gikk du løs på oppgaven?
Leste, leste, leste. Jeg leste hundrevis av bøker. Først akademiske verker, men etter hvert lette jeg mest etter memoarer og dagbøker og slikt. Sakte men sikkert dannet jeg mitt eget bilde av disse årene og hvordan de formet Norge.
Hva måtte du utelate?
Flere vil nok savne enkelte konkrete sider ved krigen, som tyskernes aksjon mot studentene i Oslo i 1943. I tillegg er den militære motstanden tonet ned noe. Motstand fant sted, men uten at det preget vanlige menneskers liv så mye som mange har likt å tro.
Hva er det beste – og det verste – med å være forfatter?
Det beste er luksusen av å kunne holde på med noe man virkelig interesserer seg for. Hver dag er det en glede å kunne dykke ned i historien, og oppdage nye ting! Det verste må utvilsomt være å få tilsendt korrektur, for på nytt å bli minnet om at jeg ikke har peiling på kommaregler. Uten korrekturlesere hadde vi forfattere fremstått som idioter. Virkelig.
Hva skal din neste bok handle om?
Tja, si det. Etter å ha lært så mye om andre verdenskrig er det fristende å gyve løs på et annet tema fra samme periode. Vi får se om det lar seg gjøre.
Hvilken bok skulle du gjerne ha skrevet?
Neppe noen jeg ville ha vært i stand til å skrive. Men for å si det med Stefan Zweig er det en lang rekke klassikere jeg kunne ha tenkt meg å skrive en siste versjon av, som f.eks Moby Dick, Brødrene Karamasov og Don Quijote. Alle er fantastiske, men hadde like fullt hatt godt av å bli kuttet med noen hundre sider. Jeg kunne kanskje begynt med Zweigs egen Verden av i går.
Hvem er din favorittforfatter?
Jeg er dessverre fullstendig troløs. Har nylig lest George Orwells “Down and Out in Paris and London». Det er vanskelig å ikke like stemmen bak den teksten. Snart er det nok en annen.
Hva gjør du når du ikke skriver?
Minst mulig, som å nyte følelsen av ikke å måtte levere et nytt kapittel.
Bjørn Are Godøy (f. 1969) er historiker og forfatter. Han har skrevet tre bøker og ble bragenominert for Ti tusen skygger. En historie om Norge og de spedalske (Spartacus forlag). Han har også skrevet manus til og vært researcher for en rekke tv-produksjoner, bl.a. Hvem tror du at du er? og Datoen.