Etter suksessen med debutromanen Hvite jenter synger ikke blues er Martine Johansen nå klar med sin andre bok. Lykkelige mennesker har ikke bikkje er en roman om samlivsbrudd og kvartlivskrise. For hva skal man gjøre når den ene vil ut av forholdet, og den andre heller slår opp telt i stua?
Hvordan fikk du ideen til denne boka?
Lykkelige mennesker har ikke bikkje er den andre romanen til Martine Johansen. Les mer om boken her.
Jeg ønsket å skrive en "bruddroman". En slik som du kan lese for å føle deg bedre, fordi du i det minste har taklet samlivsbruddene dine bedre enn hovedkarakteren. Jeg mener at High Fidelity av Nick Hornby gjør dette på mesterlig vis. Jeg ville skrive fra perspektivet til en kvinne som ikke er helt levedyktig. Etterhvert ble dette til en historie om Thomas og Johanne, et samboerpar som går fra hverandre, og hva som skjer når Johanne nekter å flytte ut.
Hvordan har du skrevet den fram?
Jeg har lagt vekt på språket, med rytmen, flyten og de nesten umerkelige rimene i det, for å skildre opplevelsene til en fragmentert kvinne. Det tok lang tid å lande rammeverket fordi jeg ofte er mer fascinert av å fange stillbilder av Johanne enn å drive historien fremover, fra A til B. Redaktøren min, Sonja Dalseth, gjorde en fantastisk jobb ved å stille alle de rette spørsmålene og legge føringer ved behov, slik at jeg kunne leke med nyansene og bli trygg på motivasjonen til karakterene.
“Jeg har lagt vekt på språket, med rytmen, flyten og de nesten umerkelige rimene i det, for å skildre opplevelsene til en fragmentert kvinne. ”
Hvem handler denne boka om?
Boka handler om Johanne, som jeg beskriver slik:
"Så lenge hun kan huske, har Johanne konstant vært på randen av å vræle fra hustakene. På nippet til orgasme. I sekundet før man slår ned en fremmed på åpen gate eller knuser TV-skjermen ved å kaste fjernkontrollen gjennom den. Som det sorte hullet i øyeblikket før det store smellet. Et uforløst utbrudd, som aldri helt ser ut til å komme."
Og slik:
"Hvis Johanne hverken kan eller vil danse, synge, skrive eller spille gitar, ikke mestrer noe annet og mer praktisk og ikke har ønske om å forsøke, må hun nødvendigvis konkludere med at hun er ubrukelig. Og dette lenge før hun har fylt 35 år, som er når de fleste mennesker ser ut til å oppdage dette og få et umettelig behov for å reprodusere seg. 30-årene er fryktinngytende. Kanskje bør hun ha en yngre kjæreste, som befinner seg på det samme stedet i livet som Johanne gjør nå. En dagdriver av den uinspirerte sorten. Noen som ikke drømmer og dermed ikke har slike å jage."
Hvorfor valgte du å skrive en roman?
Det kan være at dette egentlig er et veldig langt dikt, eller en serie med portretter av det samme mennesket.
Hva er det beste – og det verste – med å være forfatter?
Det beste er å lese en nyskreven side høyt for seg selv og oppdage at den sitter. Det verste er selvfølgelig det motsatte. Utenfor skrivestua er det beste å treffe et annet menneske som har lest boka og vil dele tolkningene og opplevelsene sine med meg.
Hvem er din favorittforfatter?
Favorittene min er Allen Ginsberg og William S. Burroughs, som duellerer om førsteplassen. Bill fikk mye å si for denne skriveprosessen.
Hvilken bok vil du trekke fram som din favoritt fra dette forfatterskapet?
The Ticket That Exploded. Den er, som resten av Nova-triologien, nesten uleselig. Samtidig tror jeg at opplevelsen av denne utgivelsen er det nærmeste jeg kommer å meditere.
Hva gjør du når du ikke skriver?
Når jeg ikke skriver på manus jobber jeg helst med tekst på andre måter. F.eks. kjører jeg kurs i SLAM!poesi (Spoken Word), for barn, ungdom og voksne - eller fremfører på scenen selv. Andre ganger har jeg redaktørhatten på og jobber med innsendte tekster til tidsskriftet MELK.
Hva skal den neste boka handle om?
Den neste er en dommedagspoesi-samling, satt til Trumps andre regjeringsperiode, og forteller historien til et ungt par som reiser fra Duluth til Las Vegas for å gifte seg. Idet de to kvinnene avlegger ekteskapsløftet, inntreffer dommedag i Nord-Amerika, og syndenes by er den eneste som består. Tekstene tar for seg spørsmål om skyld og uskyld, tillit til styresmakter, atomkrig, dommedagsprofetier og kjærlighet mellom to mennesker.
Martine Johansen (f. 1990) er fra Oslo. Hun er medredaktør for det skeive kulturtidsskriftet MELK og en aktiv slampoet. Johansen brakdebuterte med Hvite jenter kan ikke synge blues i 2015. Lykkelige mennesker har ikke bikkje er hennes andre bok. Les mer på hjemmesiden hennes: www.martinejohansen.com