Anne Mette Hancock ble nylig kåret til «Årets krimdebutant 2017» av Det Danske Kriminalakademi og er allerede utpekt som Danmarks nye krimdronning etter braksuksessen med debutromanen Likblomsten. Boken, som er den første i en serie, fikk strålende anmeldelser og lå inne på de danske bestselgerlistene i hele 33 uker i fjor. Nå er den sterke historien om hevn, rettferdighet og tilgivelse endelig ute på norsk.
Hva inspirerte deg til å skrive Likblomsten?
Ideen oppsto for noen år siden i en liten landsby i Sør-Frankrike som heter Buis le Baronnies. En morgen da jeg var ute og handlet, fikk jeg plutselig øyekontakt med en kvinne som satt på en fortauskafé. Hun stirret undrende på meg og jeg kunne se på blikket hennes at hun kjente meg igjen, uten å kunne plassere meg. Det viste seg å være en bekjent fra barndommen. Av en eller annen grunn fikk det meg til å tenke på en åpningsscene i en krim: En kvinne på flukt blir gjenkjent i en liten by i Provence og stikker av. Jeg visste ikke hva kvinnen i boken var på flukt fra, hvem hun var, eller hvor hun skulle. Men samme kveld skrev jeg åpningsscenen i Likblomsten. Plottet utviklet seg deretter langsomt og lå og marinerte lenge i tankene mine, før jeg i begynnelsen av 2016 begynte å skrive resten av boken.
Likblomsten er debutromanen til Anne Mette Hancock. I hjemlandet hylles hun allerede som Danmarks nye krimdronning.
Hvordan jobbet du frem historien?
Jeg tenkte mye på at det skulle være et troverdig plot. I USA begås det hele tiden de mest groteske og bestialske drap og derfor kan en amerikansk krimforfatter tillate seg å være mer fantasifull og ekstrem enn en dansk. Danmark er jo en liten trygg andedam hvor det svært sjelden skjer makabre drap. Så jeg ville at plotet i Likblomsten skulle handle om noe man ville ha trodd på hvis det sto i avisen - noe forferdelig, men realistisk.
Heltinnen din, Heloise, er i likhet med deg journalist. Er det mye av deg i henne?
Jeg tror at både journalisten Heloise Kaldan og politimannen Erik Schäfer representerer noe hos meg. Da jeg var i begynnelsen av 20-årene var mitt verdenssyn veldig likt Heloises; litt kynisk og hardt. Jeg følte meg veldig Lucky Luke-aktig – jeg red alltid alene inn i solnedgangen. Men da jeg møtte mannen min ble jeg mer som Schäfer – fortsatt tøff, men fylt med varme. Begge karakterene i boken er nysgjerrige på verden og styres av en indre indignasjon over urettferdighet. Det kan jeg godt kjenne meg igjen i. Men til forskjell fra de to så har jeg levd et meget beskyttet og godt liv uten drama, død eller svik.
“Da jeg var i begynnelsen av 20-årene var mitt verdenssyn veldig likt Heloises; litt kynisk og hardt. Jeg følte meg veldig Lucky Luke-aktig – jeg red alltid alene inn i solnedgangen.”
Hvorfor bestemte du deg for at dette skal bli en serie – og hvor mange bøker planlegger du å skrive?
Likblomsten kunne saktens ha vært en stand-alone, men selv elsker jeg krimserier fordi man som leser ikke trenger å gi slipp på det universet man har forelsket seg i når boken er slutt. Man kan gå og glede seg til den neste! Karakterene gjennomgår også en utvikling som er interessant for meg som forfatter å jobbe med over tid. Jeg har inntil videre kontrakt på fem bøker i serien med mitt danske forlag, så får vi se hvor mange av dem som blir med Heloise og Schäfer.
Hva skal den neste boken handle om?
Neste bok heter Mercedes-snittet og kommer ut i Danmark 1. juni. Boken handler om fenomenet pareidolia, som er en form for synsbedrag. Romanen begynner med at en ti år gammel gutt forsvinner fra en skole i København. Samtidig blir en tidligere soldat funnet likvidert hjemme i leiligheten sin. Sporene i de to sakene krysser hverandre og både Heloise og Schäfer blir kastet ut i en etterforskning der ingenting er slik det ser ut som.
Du har fått fantastisk mottakelse i Danmark - hvordan har det egentlig vært å debutere som forfatter?
Møtet med leserne har vært magisk. Intet mindre! Når man skriver sin første roman aner man ikke om den er noe verdt før man står med en bokkontrakt i hånden. Derfor har man ofte en nagende følelse i magen av at man er totalt talentløs. Det hadde i alle fall jeg. Så det å sitte i total ensomhet og skrive på et manuskript det ene året, for så å ligge på toppen av bestselgerlistene det neste – det føles rett og slett helt fantastisk! Jeg har nettopp fått prisen «Årets debutant» av Det Danske Kriminalakademi så jeg kunne ikke ha drømt om en bedre debut. Jeg er veldig takknemlig.
Hva er det beste med å være forfatter?
Det beste er friheten og sluttproduktet. Jeg elsker hele tankeprosessen; å tenke ut det fine, innviklete spindelvevet som skal utgjøre et sammenhengende plot. Jeg elsker å fantasere!
Og hva er det verste?
Det er tvilen. Er det godt nok? Holder plotet? Lever språket? Og så er det å sette seg ned foran pc-en og skrive for det meste beinhardt arbeid. Det er dager da alt går av seg selv og jeg står i baugen på Titanic og rekker armene opp i et seiersrop. Og så er det dager hvor jeg treffer isfjellet. Men alt i alt ville jeg ikke ha byttet det ut med noe.
Hvilken bok skulle du gjerne ha skrevet?
Poeten av Michael Connelly er i mine øyne tilnærmet den perfekte krim. Den skulle jeg gjerne ha skrevet. Likblomsten legger seg tett opp mot Poeten i den forstand at jeg er veldig inspirert av skrivestilen og den måten plotet utfolder seg på.
Hvem er din favorittforfatter?
Jeg fikk øynene opp for krimsjangeren da jeg flyttet til USA som 18-åring. Derfor er mitt litterære fundament støpt av Michael Connelly, Harlan Coben, Patricia D. Cornwell og andre store amerikanske forfattere. De bøkene man forelsker seg i preger ens forfatterskap tror jeg.
Hva gjør du, når du ikke skriver?
Da er jeg sammen med familie og venner. For meg er skrivingen både en jobb og en hobby, så når jeg skal gjøre noe annet er det nesten alltid noe sosialt. God mat, god vin, gode mennesker. Det er det som gjør meg lykkelig.
Anne Mette Hancock (f. 1979) har en bachelorgrad i historie og er utdannet journalist. Hun bor i København med mann og to barn på seks og ni år.
