Jasmin, lavendel, rose og iris. Dette er bare noen av råmaterialene som brukes til å fremstille parfyme. Alle har de forskjellige duftegenskaper og en parfyme som lukter godt på én person kan være mindre flatterende på en annen. Bli med inn i parfymens mystiske og vidunderlige verden!
Som direktør i NORLA, Norwegian Literature Abroad, er jobben hennes å fremme norsk litteratur i utlandet. Nå melder hun seg på i konkurransen om internasjonal oppmerksomhet som forfatter. 14. mai kommer Margit Walsø (50) med sin tredje roman, Parfymeorgelet, som allerede solgt til Italia. Flere andre land har meldt sin interesse.
Margit Walsø tar deg med til Provence i sin nye roman Parfymeorgelet
At en bok selges til utlandet før den er gitt ut på originalspråket hører til sjeldenhetene. Kanskje det at Walsø har valgt å legge handlingen til Frankrike og skrive om noe så sanselig og universelt som parfyme har hatt betydning: Romanen tar oss med til Grasse i Provence og gir et unikt innsyn i parfymens verden og hvordan en parfyme blir skapt.
Hva inspirerte deg til å skrive denne boken?
Jeg fikk lyst til å skrive en bok fra parfymens verden da jeg forsto at å skape en parfyme er å gi en estetisk form til noe så flyktig som lukt. De som kan dette faget og kaller seg parfymører, har evnen til å fortelle en historie gjennom parfymene de komponerer. Parfyme kan gjenskape minner, opplevelser og stemninger, som L’Heure Blue fra Guerlain. Parfymen ble komponert i 1912 som et forsøk på gjenskape skumringstimen langs Seinen i Paris. Det er fascinerende at parfyme kan romme både naturlig rose og sjasmin fra Grasse, parfymehovedstaden i Frankrike, og syntetiske molekyler kjemisk framstilt i laboratoriet. Det er en stor industri som handler om lukt, det som i seg selv er så flyktig - fordi luktesansen er så viktig og betyr så mye for oss at når den svekkes, så svekkes også livsgleden.
“Parfyme kan gjenskape minner, opplevelser og stemninger, som L’Heure Blue fra Guerlain. Parfymen ble komponert i 1912 som et forsøk på gjenskape skumringstimen langs Seinen i Paris. ”
Hvorfor valgte du å skrive en roman om parfyme?
Jeg ville forme en historie for å få fram noen karakterer og finne ut hva som skjer med dem i møte med dette landskapet av duft, blomster, natur og laboratorier og produksjon. Jeg ville skrive om en ung, norsk kvinne som kommer som en fremmed til et tradisjonsbundet miljø i Sør-Frankrike, der de familiestyrte gårdene og bedriftene styrer mye av tilværelsen for de som lever og arbeider der. Beskrivelsene av råmaterialer som sjasmin, patsjuliblader og mose skulle farge fortellingen.
Lavendelåker i Provence, Frankrike
Hvordan jobbet du frem historien?
Først gjorde jeg research om parfyme, råmaterialer og industrien. Jeg leste den rike litteraturen om parfymenes historie og fulgte flere interessante blogger om temaet. Vi er mange som er interessert i parfyme! Så forsto jeg at hovedpersonen måtte komme fra et sted, ha en biografi og en familiehistorie, og jeg skrev meg på en måte bakover for å finne ut hvorfor Ingrid valgte å dra til Grasse.
Hvor hentet du inspirasjon til hovedpersonen fra?
Fra de følelsene jeg selv hadde da jeg var i begynnelsen av tjue-åra. Fra usikkerheten over hva jeg skulle gjøre med livet, og den manglende troen på meg selv. Som Ingrid har jeg både begynt og sluttet på kjemistudiet, og jeg har arbeidet på laboratorium. Men til forskjell fra henne, reiste jeg ikke til Grasse.
Hva har vært det morsomste i arbeidet med denne boka?
I starten av arbeidet tok jeg et to ukers intensivt parfymekurs i Grasse, for å lære om råmaterialene som brukes i parfyme, lære å lukte og kjenne forskjell på naturlige og syntetiske råvarer og forstå hvordan en parfyme komponeres. Det var en helt ny erfaring, som krevde konsentrasjon og innlevelse. Dessuten, langt ute i skriveprosessen, da plottet endelig begynte å komme på plass og universet festnet seg, var det en stor glede å skrive.
Hva er det beste med å være forfatter?
Når en er konsentrert om skrivingen, kan en glemme seg selv, være oppslukt av noe annet. Det føles givende.
Og det verste?
Etter alt arbeidet i sluttfasen, er det likevel verst å avslutte et bokprosjekt, innse at jeg er ferdig og ikke skal gjøre noe mer med teksten. Det er litt trist.
Hva skal din neste bok handle om?
Det skal jeg tenke mer på. For øyeblikket har jeg nok med Parfymeorgelet.
Hvilken bok skulle du gjerne ha skrevet?
Jeg skulle gjerne ha skrevet en stor slektskrønike fra Norge.
Hvem er din favorittforfatter?
Norsk samtidslitteratur har så mange gode forfattere at jeg ikke kan velge en. Men av norske klassikere er det Sigrid Undset, særlig på grunn av verket Olav Audunssøn. Av utenlandske forfattere vil jeg framheve Edmund de Waal som skrev den fantastiske familiehistorien Haren med øyne av rav.
“Norsk samtidslitteratur har så mange gode forfattere at jeg ikke kan velge en. Men av norske klassikere er det Sigrid Undset, særlig på grunn av verket Olav Audunssøn.”
Hva gjør du når du ikke skriver?
Jeg arbeider i NORLA og for den store satsingen på Norge som gjesteland ved Bokmessen i Frankfurt 2019. Jeg reiser en god del i jobben, og ellers er jeg med familien og de to jentene mine.