Eventyrdronningen er den utrolige historien om Margit Sandemos eventyrlige liv og karriere. Arbeidet med biografien pågikk helt frem til hun døde brått 1. september 94 år gammel, og forfatter Sølvi Wærhaug måtte i all hast skrive om slutten før boka gikk i trykken.
Sagaen om Isfolket ga henne en spesiell plass i mange leseres hjerte. I årene etter gjennombruddet i 1982 har Margit Sandemo nådd ut til millioner av lesere. Siden har hun skrevet mange medrivende historier om mennesker i kamp mot farlige krefter, og tar leserne med inn i et magisk univers der skikkelser fra tro og mytologi blir virkelige.
Margit med sitt hovedverk «Sagaen om Isfolket» i 47 bind. Bokserien kom første gang ut i årene 1982–1989.
Hvordan har det vært å skrive boken om Margit Sandemos liv?
- Det har vært utfordrende, lærerikt og arbeidskrevende. Margit var ei tøff dame som fikk et lykkelig liv og en fantastisk karriere, på tross av at traumatiske opplevelser i barndommen satte varige spor. Hun bidro selv på en enestående måte til boken, vi hadde mange samtaler de siste to årene. Hennes nærmeste familie har vært sentrale kilder og har gitt verdifull informasjon. Arbeidet med boken har vært en intens jakt for å kartlegge livet til Margit og hennes familie, og tiden de levde i. Jeg har gravd i offentlige og private arkiver i Norge og Sverige etter stoff, og har møtt en rekke kilder som har bidratt til forståelse og innsikt i hennes liv og virke. Margit var en svært produktiv forfatter, hun fikk utgitt over 180 bøker, bidro til antologier, skrev avisartikler, holdt kåserier i radio, var stadig på farten for å møte lesere og var hyppig i medienes søkelys. Det har vært mye å holde orden på, men det har vært spennende.
Bestill Eventyrdronningen. En biografi om Margit Sandemos liv her.
- Hvordan vil du beskrive henne?
- Margit var humørfylt og entusiastisk, elsket å fortelle historier og være i rampelyset. Hun var kunnskapsrik, hadde en utrolig fantasi og arbeidskapasitet. Hun var uhyre følsom og kunne bli veldig lei seg hvis noen slang nedlatende kommentarer til henne, og hun ble redd når minnene om de seksuelle overgrepene hun var utsatt for i barndommen ble for påtrengende. Margit mente at hun var synsk på den måten at hun så en parallell verden som lever ved siden av vår, hvor ulike naturvesen som småfolk eller huldrefolk holder til. Hun sammenlignet evnen til å se denne verdenen med det å ha absolutt gehør, noe som er få forunt. Margit fortalte også om nær-døden-opplevelser og reiser i tid og rom, hun var et komplekst menneske.
“Margit var ei tøff dame som fikk et lykkelig liv og en fantastisk karriere, på tross av at traumatiske opplevelser i barndommen satte varige spor. ”
- Hva slags forhold hadde du til henne?
Margit signerer første bok i «Sagaen om Isfolket» på svensk. Lange køer samlet seg overalt hvor hun kom på sin signeringsferd
- Jeg traff Margit for første gang i 1959 da jeg var seks år gammel. Hun var moren til Henrik, Tove og Bjørn, barn jeg vokste opp med i Halden. Hun hadde et sterkt engasjement for barn og ungdom, var aktiv i foreldrelag, lærte oss å tegne, arrangerte lek og moro på hjemmebane og leste hele "Ringenes Herre" for oss - det tok en hel vinter. Både min familie og Margits flyttet fra Halden i 1964, og det skulle gå 28 år før jeg så henne igjen. Vi møttes på et fly til Warzawa i 1992. Da var jeg journalist i VG og skulle til Polen for å dekke lanseringen av "Sagaen om Isfolket" der. Margit kjente meg ikke igjen, men det ble likevel et hyggelig gjensyn. Jeg hadde ansvar for bokstoffet i VG, og fulgte Margit som journalist i mange år, frem til jeg sluttet i avisen i 2014.
- Hva har imponert deg mest med henne under arbeidet med boken?
- Hennes entusiasme, fortellerglede og veldige pågangsmot. I unge år slet hun med mye sykdom og motgang, og strevde for å finne sitt kunstneriske uttrykk. Hun prøvde seg i den ene kunstformen etter den andre, inntil forløsningen kom. Da viste det seg at hun hadde 30 ferdige romaner i hodet.
Margit stilte ingen krav for sin medvirkning til denne biografien, hun ga meg frie hender - hun var profesjonell og visste at en forfatter måtte ha det.
- Hva slags utfordringer støtte du på underveis?
- Margit søke tilflukt i fantasiens verden for å prøve å fortrenge de vonde minnene fra barndommen og hun slet med hukommelsestap og andre plager etter overgrepene. Hun levde i flere verdener, og klarte ikke alltid å skille mellom virkelighet og fantasi. Det var selvfølgelig en stor utfordring for meg som biograf, men jeg har hatt støtte i mange andre kilder i arbeidet med boken.
Mor og barn fotografert av Olga Olsen hos fotograf Neste på Fagernes i 1930. Fra venstre Anders, Eva, moren Elsa med Embrik og Margit.
- Hvor villig var hun til å fortelle om livet sitt?
- Hun var veldig villig til å fortelle om alt som var positivt, og jeg har fått høre massevis av morsomme historier. Vi hadde det hyggelig og har ledd mye sammen, men hun ble også fortvilet når jeg kom innpå de vonde opplevelsene. Hun hadde ikke lyst til å snakke om det, fordi det vakte minner som gjorde at hun ble redd. Likevel viste hun forståelse for at det var nødvendig å ta det opp. Før vi startet vårt samarbeid gjorde jeg det klart at jeg kunne komme til å skrive om ting hun ikke likte - og hun svarte at det var greit.
“ Vi hadde det hyggelig og har ledd mye sammen, men hun ble også fortvilet når jeg kom innpå de vonde opplevelsene. ”
- Kommer det fram noe nytt om henne?
- Ja, på hver eneste side: om far og mor og familien, om skadene hun fikk av de seksuelle overgrepene hun var utsatt for, om tiden på teaterskolen, krigsår i Stockholm, om innleggelse på psykiatrisk sykehus, om farens landssvik, ektemannens krigsinnsats, om årene som småbarnsmamma, om paranormale opplevelser, om hun var barnebarnet til Bjørnstjerne Bjørnson for å nevne noen av nyhetene.
Margits eldste barn Henrik og hunden Terry tar seg en blund i gresset sommeren 1946.
- Hvem var hun egentlig?
Margit var en betydningsfull forfatter og en stor kulturpersonlighet. Lenge før kvinnekampen startet hadde hun sterke og handlekraftige kvinnelige helter i sine føljetonger. Margits historier representerte noe nytt, friskt og moderne. Med fantasyserien "Sagaen om Isfolket" nådde hun lesere i mange land. Hun skrev så spennende at mange til og med lærte seg å lese av bøkene hennes. Hun ga lesere et unikt lesestoff, større selvtillit og tro på seg selv. Hun var en foregangskvinne på mange områder. Ved sin åpenhet om seksuelle overgrep og vold, psykiske lidelser og paranormale evner bidro hun til å gi større forståelse for og åpenhet om tabubelagte emner.
“Hun skrev så spennende at mange til og med lærte seg å lese av bøkene hennes. Hun ga lesere et unikt lesestoff, større selvtillit og tro på seg selv. ”
Bestevennene Margit og Marco hjemme i Skillinge i 2018. Foto: Sølvi Wærhaug.
- Hva tenker du om at hun døde rett før boka nå kommer ut?
- Margit var naturligvis spent på utgivelsen. Hun ville ikke lese manuset før boken forelå, men hun ville gjerne vite tittelen og den var fornøyd med. Jeg hadde gledet meg til å gi henne «Eventyrdronningen», dessverre rakk jeg ikke det. Mange har i årenes løp hatt lyst til å skrive en biografi om Margit. Hun viste meg tillit og fortalte sin historie, og jeg er stolt av at det var jeg som fikk skrive den.
- Hvem er denne boken beregnet på?
- Alle som er interessert i å få vite mer om Margit og tiden hun levde i. Det er en utrolig historie om ei tøff dame.
Sølvi Wærhaug er pensjonert VG-journalist og forfatter. Hun jobbet i mange år som ansvarlig for bokanmeldelser og bokreportasjer i avisen. Hun kjente Margit Sandemo svært godt både personlig og profesjonelt. I 2018 gir hun ut Eventyrdronningen. En biografi om Margit Sandemos liv. Les mer og kjøp boken her.
«– Margit er utrolig», sa Asbjørn til den svenske avisen Expressen som fotograferte dem i Grunke i 1986. Da hadde de vært lykkelig gift i 40 år. Foto: Cornelia Nordström, Expressen.
“ Jeg hadde gledet meg til å gi henne «Eventyrdronningen», dessverre rakk jeg ikke det. ”