Han har solgt svimlende 1,5 millioner bøker fordelt på 30 land. Samuel Bjørk er blant norsk krims største internasjonale suksesser og 17. september er han endelig tilbake med en ny spektakulær spenningsroman. Gutten som elsket rådyr er tredje bok i serien om Mia Krüger og Holger Munch og forventningene er skyhøye.
Bjørk brakdebuterte som krimforfatter i 2013 med Det henger en engel alene i skogen. Boka fikk overveldende kritikker, ble nominert til bokhandlerprisen i Norge og vakte også stor oppsikt utenfor landets grenser. Romanen ble starten på en eventyrlig internasjonal suksess og oppfølgeren Uglen ble også en bestselger i en rekke land. Bare i Tyskland har Björk solgt 460 000 bøker, i Nederland 260 000 og i Storbritannia 200 000. I Norge har tallet passert 100 000.
Årets roman starter julen 1999. En eldre mann sitter i bilen sin på vei over fjellet. Han får plutselig øye på noe i mørket der fremme og får med nød og neppe stoppet. I snødrevet foran ham står en liten gutt. Blå på leppene. Med et rådyrhorn på hodet.
Fjorten år senere blir en ung jente funnet død i et fjellvann ikke langt unna. Jenta er kledd som en ballettdanser. Ved bredden står et fotoapparat. I lyngen ved vannkanten ligger en side fra barneboka Brødrene Løvehjerte.
Mia Krüger jages fortsatt av tvillingsøsterens død. Holger Munch har vært ute i permisjon for å ta seg av datteren. Sammen dras de inn i denne merkelige og intrikate saken, fast bestemt på å finne en snarlig løsning. Men lite vet de. Om hva som snart skal møte dem.
Da den første boka startet var Mia Krüger langt ute, både psykisk og geografisk. Hun utsatte planen om å ende livet sitt. Så har hun vært gjennom noen sinnsopprivende hendelser, men er nå sterkt tilbake. Hva vil du si driver henne?
– Jeg trodde faktisk hun skulle dø i den første boka, så jeg er overrasket over at hun fortsatt er i live. Jeg tror hun drives av et helt basisk overlevelsesinstinkt, fra sak til sak nesten, med en følelse inni seg av at det er hemmeligheter i livet hennes som hun ikke helt har funnet svaret på. Og at hvis hun finner dem så vil hun faktisk skjønne hvorfor hun er som hun er.
Du må ha tenkt mye på hvem Mia Krüger skulle være før du begynte å skrive? Var det noe spesielt som inspirerte deg?
– Jeg så for meg en blanding av Sarah Lund fra «Forbrytelsen», og Modesty Blaise fra Agent X9, så utviklet hun fort en egen personlighet etter hvert som jeg begynte å skrive henne.
Ofte kan man tenke at en forfatter er mer opptatt av plottet enn personen, men i bøkene dine får jeg en sterk følelse av at karakterene hele tiden driver plottet framover, men at plottet også påvirker karakteren i sterk grad?
Tja, si det, det har vært litt ulikt i de ulike bøkene. I Det henger en engel alene i skogen var plottet klart først, men i Uglen ble det mye drevet fremover av karakterene. Jeg prøver å skrive så organisk som mulig, slik at karakterene på en naturlig måte utvikler seg i forhold til hva de faktisk går gjennom.
Knapt noen krimforfattere i dette landet gir så substansielle innblikk i bipersoner liv som det du gjør. Noen ganger introduserer du folk på en måte som minner om små noveller. Du er ikke redd folk skal bli opptatt av disse i stedet for hovedhandlingen?
– Nei jeg er ikke redd for det, men mange andre er det, he he. Man skal jo liksom ikke skrive krim som dette, men for meg er det et bevisst valg. Jeg vil gjøre det fiksjonelle rommet så stort og fargerikt som mulig for leseren. Jeg fikk det samme spørsmålet under et intervju i Amsterdam nettopp, faktisk. Jeg spurte journalisten hva hun trodde. Hun mente det var en styrke, og at leserne hun hadde snakket med satte stor pris på denne måten å skrive på.
Du skrev rene skjønnlitterære romaner før du ga ut Det henger en engel alene i skogen. Var du bevisst at du skulle skrive litt annerledes enn andre krimforfattere eller ble resultatet sånn fordi det var slik du kunne skrive skjønnlitterære spenningsfortellinger?
– Jeg var egentlig ikke bevisst noen ting da jeg begynte. Jeg gjorde egentlig bare alt det som falt meg inn. Det var jo null press, og ingen forventninger, så jeg kunne gjøre akkurat det jeg ville. Jeg hadde ikke lest mye krim heller, så alt ble bare til der og da. Jeg er jo egentlig en skjønnlitterær forfatter, så for meg var dette en naturlig måte å bygge mine historier på.
Fortellingene dine er intense: hva er det viktigste for at leserne skal oppleve en roman som virkelig spennende?
– Tja, si det, he he, finner du svaret på det så har du vel en gullformel du kan selge. For min del tror jeg det er viktig at leseren føler en nærhet til karakterene, og at det er et godt driv mellom ulike fortellere, uten at det blir forvirrende. Hvis du ikke blir emosjonelt engasjert blir det aldri spennende, så jeg jobber mye med å få til akkurat dette.
De to første romanene om Mia Krüger og Holger Munch er utgitt i mer enn tretti land, og de er solgt i mer enn 1,5 millioner eksemplarer. Er det bare inspirerende eller skapte det litt ekstra press på deg da du skrev Gutten som elsket rådyr?
– Presset har vært enormt, jeg må innrømme det. Det har gått utover både nattesøvnen og skrivingen. Til slutt måtte jeg ta grep. Jeg leide meg inn på et hotell på Menorca og ble på rommet til boka var ferdig. Nå har jeg skrevet alle bøkene som var på kontrakten min i alle disse landene, så jeg føler presset har lettet. Neste bok blir mer lystbetont og friere, tror jeg.
Du har vært verden rundt og møtt lesere og presse. Oppfattes Mia og Holger likt, eller er det noen steder det er merkeligere å få tilbakemeldinger?
– De oppfattes veldig likt overalt, faktisk. Alle er egentlig mest opptatt av Mia, overalt hvor jeg reiser er de nysgjerrige på henne. De ser på livet hennes med en slags skrekkblandet fryd, tror jeg. Det heftigste forholdet til Mia, opplever jeg faktisk fra unge jenter i Øst-Europa og Russland. Jeg tror hun for dem har blitt et symbol på kvinnelig styrke og intelligens.
Du har vært på promoveringsturneer for de tidligere bøkene mens du har skrevet på Gutten som elsket rådyr. Klarer du noen gang å få litt fri fra Mia og Holger – slippe ut av universet deres?
– Nei, det er vanskelig, jeg må innrømme det. De er i hodet mitt hele tiden føler jeg, det er akkurat som om de bare sitter og venter på at jeg skal skrive mer om dem. Akkurat nå vurderer jeg å gi én av dem fri i neste bok, så jeg kan konsentrere meg om den andre. Det virker som om leserne gjerne vil ha flere bøker, så jeg må vel bare venne meg til at jeg kommer til å leve med dem i mange år fremover.
Samuel Bjørk er pseudonymet Frode Sander Øien (f. 1969) bruker på sine krimromaner. Frode Sander Øien har også utgitt romanene Fantastiske Pepsi Love og Speed til frokost. Forfatteren er fra Steinkjer og bor nå i Trondheim. Les mer på samuelbjork.no