Intervju med Bjarne Riiser Gundersen, aktuell med boken Svenske tilstander.
Nordmenn har et nært forhold til Sverige, likevel har vi ofte forbausende lite kunnskap om landet. Svenske tilstander. En reise til et fremmed land tar deg med på en spennende oppdagelsesferd til våre nærmeste naboer i øst.
“Sverige har alt man kan ønske seg av en hovedperson i en interessant fortelling”
I Svenske tilstander øker Bjarne Riiser Gundersen kunnskapsnivået om vårt nærmeste naboland og kaster lys over noen av de mest sentrale samfunnsspørsmålene i vår tid. Gundersens forrige bok, Da postmodernismen kom til Norge, ble nominert til både Kritikerprisen for beste sakprosabok i 2016 og til Brageprisen.
Hvorfor ville du skrive denne boka?
Helt konkret: fordi dere i forlaget ringte og spurte. Mer overordnet: fordi Sverige har alt man kan ønske seg av en hovedperson i en interessant fortelling. En skikkelse med sterke karaktertrekk og tydelige indre motsetninger; en figur som er elsket og hatet, som står midt i et kraftig ideologisk krysspress, og som de siste årene har gjennomgått bemerkelsesverdige endringer som forteller noe vesentlig om verden og tida vi lever i.
Bjarne Riiser Gundersen har reist til Sverige og funnet et samfunn som i overraskende stor grad har forlatt det fellesskapsorienterte, sosialdemokratiske systemet vi trodde vi hadde til felles. Les mer om Svenske tilstander her
Hvordan gikk du løs på oppgaven?
Med masse tvil og second thoughts, som jeg pleier. Deretter ved å lese så det freste, for å prøve å bli kjent med nabolandet vårt på nytt, så ved å reise og snakke med folk. Men lesinga kom først og sist, fordi mye av researchen jo allerede var gjort av dyktige svenske journalister og forfattere.
Hva var den største utfordringen du støtte på under arbeidet med boka?
Forholdet mellom del og helhet. Hvordan gripe et land mellom to permer? Du må fokusere på detaljer og enkeltpersoner, selvfølgelig, men hvem og hva skal få spille rollen som det vesentlige, betydningsfulle Sverige? Avhengig av kildeutvalg kan du lage vilt sprikende, men samtidig isolert sett sanne beretninger om landet. Målet har vært å romme så mange forskjellige perspektiver som mulig innenfor én og samme bok.
«Svenske tilstander» er blitt et begrep. Hva ligger det egentlig i dette uttrykket?
Frasen har vært i bruk siden 1950-tallet, men innholdet har skiftet med ideologiske moter. «Svenske tilstander» har beskrevet alt fra avvikling av amatørfotball via avfolking av distriktene til avregulering av bokbransjen. Men de siste årene har uttrykket fryst fast og herdet seg, som en advarsel mot en situasjon vi selv ikke vil havne i – først og fremst knyttet til innvandring. Intensjonen har vært å undersøke begrepet så nysgjerrig og forutsetningsløst som mulig, men også å åpne det opp for nye innfallsvinkler og tenkemåter.
“Men de siste årene har uttrykket fryst fast og herdet seg, som en advarsel mot en situasjon vi selv ikke vil havne i – først og fremst knyttet til innvandring. ”
Undertittelen på boka er «En reise til et fremmed land» – er det virkelig så ille?
Fremmede land behøver vel ikke være så ille? Ofte kan de jo være riktig fine? Tittelen spiller på at vi ofte, på automatikk, tenker på Sverige som noe nært og velkjent. Jeg har isteden prøvd å dyrke utenfrablikket og ser på Sverige som overraskende ulikt Norge på flere områder. Da synes jeg den undertittelen var passe eksotiserende, og bittelitt morsom.
Var det noe som overrasket deg på turen?
En hel del, men aller mest hvor langt Sverige har gått i å demontere offentlig velferd ved å outsource sentrale tjenester til private aktører – for eksempel i skolepolitikken, som er blant verdens mest markedsstyrte.
Hva slags forhold har du selv til Sverige?
Som de fleste nordmenn, vil jeg tro. En blanding av underdanighet, konkurranseinstinkt, beundring, misunnelse og latent skadefryd. Men aller mest en øm og oppriktig kjærlighet, som jeg håper boka bærer preg av.
Hva er det beste og verste med landet?
Hm … bysvenskers kollektive, strømlinjeformede stilsikkerhet kan være et mulig svar på begge spørsmål.
Hvorfor skal vi lese en hel bok om naboene våre?
Fordi Sverige er et reagensrør som gjør det mulig å studere noen av vår tids vanskeligste og mest brennbare dilemmaer – om innvandring, ekstremisme, globalisering og debattkultur – på nært hold. Og fordi et sånt studium også kan lære oss noe om oss selv og vårt eget land.
“Sverige er et reagensrør som gjør det mulig å studere noen av vår tids vanskeligste og mest brennbare dilemmaer – om innvandring, ekstremisme, globalisering og debattkultur – på nært hold. ”
Hva ønsker du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boka?
Nyanser. Kunnskap. Forståelse. Men også god, gammeldags leseglede. Og forhåpentligvis en rotete, forvirrende blanding av håp og svartsyn – det er i hvert fall det jeg sitter igjen med etter skrivinga.
Bjarne Riiser Gundersen (f. 1974) underviser ved Høgskulen i Volda og er kritiker i Morgenbladet. Hans forrige bok, Da postmodernismen kom til Norge ble nominert til både Kritikerprisen for beste sakprosabok i 2016 og til Brageprisen. Riiser Gundersen er fra Oslo og bor i Volda.
“Jeg har isteden prøvd å dyrke utenfrablikket og ser på Sverige som overraskende ulikt Norge på flere områder. Da synes jeg den undertittelen var passe eksotiserende, og bittelitt morsom. ”
Les mer og bestill Svenske tilstander her