Kunst er et tema som går igjen i Therese Aasviks forfatterskap. I hennes fjerde roman Boksen går møter vi samfunnsfaglæreren Ruth som vil realisere kunstnerdrømmen. Aasvik er selv billedkunstner og har fått arbeidene sine utstilt flere steder i Europa og USA.
Boksen går
Kunst og litteratur henger ofte sammen, men hva er det med kunstnerfigurer som gjør seg så godt i litteraturen?
Det er jo en kjent sak at det er mange skrivende hovedpersoner i litteraturen, fordi forfattere gjerne skriver ut ifra yrker de selv har et forhold til. For min del har det vært naturlig å ta utgangspunkt i kunstneriske karakter, siden jeg selv har bakgrunn som billedkunstner. Det er også mange spennende synergier mellom visuell og litterær kunst, som er spennende å utforske med det litterære blikket. Kan et bilde oppleves gjennom ord? Og så må det sies at det er lett å dra en kunstnerisk karakter ganske langt ut – mye galskap har skjedd i kunstens navn.
“Det er også mange spennende synergier mellom visuell og litterær kunst, som er spennende å utforske med det litterære blikket.”
Kan du fortelle hva Ruths kunstneriske prosjekt går ut på? Hvordan kom du frem til dette?
Mitt utgangspunkt for å skrive Boksen går, var først selve boksen, som i romanen er en kunstinstallasjon. Jeg ville utforske hvordan en karakter som ikke lenger ser sine nærmeste, eller egentlig seg selv, kunne konfronteres til ærligere møter gjennom en installasjon, et rom som la føringer for hvordan et slikt møte kunne skje. Men lenge står jo Ruth i veien for sitt eget prosjekt. Hun har til en viss grad edle hensikter og ønsker å skape noe som berører, men bitterheten hun føler over å tidligere ha gitt opp kunsten for familien sin, gjør at prosjektet handler mer om henne enn elevene, som installasjonen faktisk skal lages for.
Kunstner og forfatter. Aasvik har fått arbeidene sine utstilt flere steder i Europa og USA. Bildet er fra en utstilling på Kallum Søndre Gård utenfor Moss
Ruth bærer med seg en bok om Marina Abramović over alt. Boksen går kan leses som en kjærlighetserklæring til den serbiske performancekunsteren. Hvilken betydning har hun hatt for ditt eget liv?
Marina Abramović er den modigste og mest kompromissløse kunstneren jeg kjenner til. Hun har levd et utrolig fascinerende liv, og latt seg lede av et indre kompass som har ført henne inn i ekstreme situasjoner og tilstander som har beveget mennesker over hele verden. Det er en veldig sterk link mellom hennes åndelige og utøvende kunstnerliv, og det er kanskje dette som først og fremst beveger meg. En tilstedeværelse som, i hvert fall for meg, virker fullstendig gjennom hele skaperprosessen, gjennom et helt liv. Hun iscenesetter seg selv, men hele tiden med dette større altruistiske målet. Jeg tror på henne. Jeg synes det er fantastisk at det finnes mennesker som ikke setter begrensninger for hvordan et liv kan leves. Det er til stor inspirasjon.
“Marina Abramović er den modigste og mest kompromissløse kunstneren jeg kjenner til.”
Jump av Therese Aasvik
Ruth føler seg fanget i mange ulike roller – blant annet i morsrollen. Tror du det er spesielt vanskelig for kvinner å dyrke interessene sine i møte med morsrollen?
Det er skummelt å bli mor. Fantastisk, ja, men også helt vanvittig, å plutselig skulle få ansvar for et lite liv. Resten av ditt liv så ligger dette livet i dine hender. Og mange mødre, meg inkludert, drar den mammahatten så langt nedover at både synet og hørselen hemmes, vi mister gangsynet. Alt skal gjøres ut ifra morsrollen, alt deles inn i praktiske gjøremål og ansvarsområder, deles opp så det ikke skal virke så stort. Det kan ta tid å komme tilbake til den mer skapende delen av seg selv, å skjønne at det faktisk går an å gjøre begge deler. Samtidig kan en slik livsendring føre med seg en enorm skapertrang. Jeg begynte å skrive romaner da jeg ble mamma for andre gang.
Tror du man slutter å være kunstner? Kan man være kunstner selv om man ikke lager kunst?
Det er et godt spørsmål. Jeg tror ikke på noe skarpt skille mellom kunstner/ikke kunstner uansett om man er utøvende kunstner eller ikke – jeg tror vel mer på skapende mennesker, og dem er det heldigvis veldig mange av. Men jeg tror på kunstpauser – jeg har selv opplevd at det kan skje stor kunstnerisk utvikling selv om man legger penselen på hylla i noen år eller lar et manus ligge. Det er jo livet som er kunsten, og så er det måtene man tolker livet og uttrykker det på. Med mer livserfaring kan man komme tilbake til et kunstnerisk uttrykk og se ting klarere, finne en ærligere måte å formidle på.
“Ofte pynter jeg for mye, og så må jeg ødelegge det på nytt for å komme tilbake til noe ærligere.”
Retaliation of the fox av Therese Aasvik
Du er selv billedkunstner. Er det noen likheter – eller forskjeller – i hvordan du jobber med kunsten og litteraturen.
Jeg jobber ofte tematisk både med maleriene mine og romanene. Staffeliet har jeg alltid hatt i stua så jeg kan gå innom og flikke når jeg jobber med et bilde. Slik omgås jeg det i hverdagen. Sånn er det med romanene mine også. Når jeg har laget et fundament som står av seg selv, så er jeg innom og rydder, blåser mer liv i det. Men jeg synes det er vanskeligere å vite når jeg skal stoppe med et maleri – when to walk away. Ofte pynter jeg for mye, og så må jeg ødelegge det på nytt for å komme tilbake til noe ærligere.
Hvordan ser din hverdag ut som forfatter?
Jeg deler tiden mellom barna mine, en deltidsstilling som grafisk designer og forfatteryrket, så hverdagen min som forfatter er ofte litt fragmentert. Men på gode skrivedager, sitter jeg gjerne på café om morgenen og skriver. Øktene er sjelden mer enn et par timer lange. Og så kan jeg gå og tygge på historien, veie karakterene mine. Når fundamentet er på plass, så begynner rundene, å skrive seg igjennom på nytt og på nytt for å finne livet i fortellingen, avdekke nerven. Da kan jeg jobbe hvor som helst, gjerne sitte hjemme. Notatfunksjonen på mobilen er også fin, ofte kommer ting om kvelden i lite format, da sender jeg det til meg selv på mail så jeg kan ta det opp dagen etter.
Vil du fortelle litt om hva du jobber med nå?
Jeg jobber med en ny roman som på mange måter er veldig personlig. For meg er det viktig å finne en sterk fiktiv ramme i det personlige for å bli fri nok i det jeg skriver. Også skal jeg ut på tur igjen med karakterene mine. I min forrige roman Byer uten deg reiser Astrid gjennom fem byer i Europa for å prøve å finne svar. Nå skal vi ikke så langt. Men det blir en minst like krevende tur.
Therese Aasvik (f. 1974) er forfatter, grafisk designer og billedkunstner. Hun er utdannet ved Universitetet i North Dakota og bor i Oslo med ektemann og to barn. Aasvik debuterte i 2016 med romanen Fie faller. Boksen går er hennes fjerde roman.