Dekalogen er en serie kortromaner inspirert av De ti bud – skrevet av ti kjente forfattere. Serien inkluderer både krim og skjønnlitteratur for voksne. Jørgen Brekke var førstemann ut med krimboka Andre guder. I august kommer Arne Svingen med romanen Min sønn, som er inspirert av det fjerde budet: Du skal ære din far og din mor.
Hvor langt ville du gått for å redde ditt eget barn? Finn ut mer om Arne Svingens Min sønn her.
Hva handler Min sønn om?
Boka handler om forholdet mellom mor og sønn, et forhold der veldig mye burde vært sagt og snakket om. Begge vil det beste for hverandre, uten evnen til å få det helt til. Over tid har dette forholdet blitt anstrengt, samtidig som sønnen har tatt noen dårlige valg. Morens beskyttelsesinstinkt slår ut i full blomst, med uheldige følger
“Morens beskyttelsesinstinkt slår ut i full blomst, med uheldige følger”
Du hadde mulighet til å velge bud og var kjapp til å velge det fjerde. Hvorfor?
Forholdet mellom foreldre og barn/ungdom er noe jeg har skrevet mye om i mitt forfatterskap. Og det fjerde budet ga umiddelbart spennende tanker om hvordan jeg kunne forme en historie med dette som bakteppe. Samtidig er det jo et av de budene som føles temmelig datert i dag. Familierelasjoner kan jo være så mangt, og noen har utvilsomt større utfordringer på hjemmebane enn andre, og det er under disse forholdene jeg ofte finner de mest interessante historiene.
Var det budet som ga deg ideen til plottet, eller hadde du den fra noe annet?
Jeg visste med en gang hvilket bud jeg ville spinne en historie rundt, men det meste dukket opp etter at jeg hadde valgt bud.
Foto: Marlene Miller Svingen
Du har skapt et særegent kvinneportrett i Min sønn. Hvordan håper du leserne vil oppfatte henne?
Alle har kanskje ikke det perfekte utgangspunktet for å oppdra et barn, men det betyr ikke at man må mislykkes. Her er det en mor som utvilsomt har gjort mye riktig for sin sønn, men kommer i en umulig situasjon som rett og slett blir for mye for henne. Antakelig ville ting vært enklere om dialogen mellom mor og sønn var bedre, men i ungdomsårene har slikt en farlig tendens til å låse seg i vanskelige mønstre.
Er det å tro at ens eget barn kan ha gjort noe forferdelig der oppe blant foreldres verste mareritt?
Utvilsomt. Og her tror jeg det er svært forskjellige måter å reagere, mange av dem ganske irrasjonelle.
Er tenåringsperioden den aller vanskeligste for både foreldre og avkom?
Tenåringstiden er livets største ombyggingsfase. Det skjer store forandringer båe innad og utad og er utvilsomt noen av de mest spennende årene å skrive om. Mange unge forsøker å løsrive seg fra foreldrene med svært forskjellige følger, noen mer dramatiske enn andre.
“Tenåringstiden er livets største ombyggingsfase. Det skjer store forandringer båe innad og utad og er utvilsomt noen av de mest spennende årene å skrive om. ”
Du valgte å ha en kvinne som hovedperson og forteller. Vil det vært annerledes for deg å skrive historien om det var en mann?
Personlighet og karakter er alltid viktigere enn kjønn.
Arne Svingen (f. 1967) har siden debuten i 1999 skrevet bøker innenfor en rekke sjangrer. Dette er hans niende roman for voksne. Svingen er fra Oslo.