«Mysteriene i Kråkeslottet barnehage», også kalt Barnehagekrim, er blitt er suksess-serie som nå består av 11 titler. Dette er spenning på de minste barnas premisser, og bøkene har også blitt trukket frem som gode lettlest-bøker for første- og andreklassinger.
Den nyeste boka i serien er «Hvor er krabbene?», og i den anledning har vi intervjuet forfatteren Lars Mæhle (LM) og illustratøren Odd Hennings Skyllingstad (OHS) om boka som lukter sommer, saltvann og herlige rampestreker. Logoen Barnehagekrim har dessuten fått en liten vri …
Er Krabbekrim en ny genre?
LM: Det er vel ikke å ta for hardt i å hevde at Krabbekrim er kommet for å bli.
OHS: Det er en ny sjanger for meg i hvert fall, men så leser jeg heller ikke annen krim enn barnehagekrim.
Er det innafor å putte strandkrabbe i genseren til en gammel mann?
LM: Her vil jeg mene at personlighet er viktigere enn alder. Det er alltid morsomt, og ikke minst fortjent, når sure, strenge voksne får svi i fortellinger hvor de kjefter på og er ufine mot barn. Da er en krabbe i genseren absolutt på sin plass. (Ellers var han kun omtalt som "sur mann m/ solhatt" i manus. Her har Odd Henning litt av hvert å forklare!)
OHS: Her er det nok skjegget som forvirrer. Og det var for så vidt hensikta. I årevis har svært helskjegg prega hårmotebildet og gjort det vanskelig å gjette om noen er i starten av tjueåra eller nærmer seg seksti. Poenget mitt var å vise at det fins kjipe folk i alle aldre, men jeg vil understreke at det ikke er skjegget som avgjør om en fortjener ei krabbe i nakken eller ikke.
Er dette den mest rampete boka så langt i serien?
LM: Ja. Ganske sikkert og med god margin. Men enkelte av barna har alltid vært rampete. For eksempel Mario. I denne boka får også flere av de andre barna vist fram en mer rampete side.
OHS: Definitivt! Et sentralt spørsmål i boka er hvor grensa går mellom rein rampestrek og velfortjent lærepenge.
Hva er ditt beste sommerminne fra du var 5 år?
LM: Da jeg var 5 år, var jeg på teltferie med familien ved Mjøsa, på Biristrand camping. Det husker jeg som en slags paradisisk tilstand. Men jeg husker også det verste ved denne ferien. Og det var da campingen fikk besøk av to personer utkledd som Donald og Langbein. Det syntes jeg var veldig nifst, og jeg gråt hele tiden mens de var der.
OHS: Tenker med glede og nostalgisk smil om munnen tilbake til en sommer på Sjølingstad, stedet der far min vokste opp, ikke så langt unna Vigeland. Utprega landlig idyll med utedo, gamle tegneserier på loftet og hoggorm overalt.
Er det morsommere å jobbe med denne serien nå som den er så godt etablert? Bøkene blir stadig mer sprudlende.
LM: Det er noe med det å bli stadig bedre kjent med karakterene. Jeg har blitt så glad i barna og de ansatte ved Kråkeslottet barnehage. Jeg ser så levende for meg hvordan de vil reagere i ulike situasjoner. Jeg tror jeg har ideer nok til ca. 38 bind til.
OHS: Personlig setter jeg stor pris på vekslinga mellom de ulike omgivelsene mysteriene utspiller seg i, enten det er heime i barnehagen, på veg til teater, i skauen eller på stranda. Liker utfordringene og mulighetene det gir meg til å bidra til fortellinga visuelt.