Barnehagekrim er blitt en kjempesuksess blant små lesere. Etter 12 bestselgende bøker tar vi den populære sjangeren ett steg videre og introduserer skolekrim for småtrinnet. Maribakken skole blir åsted for mange spennende mysterier etter hvert og i høst er det Pokaltyven våre nye helter, Kalle og Eskil, får bryne seg på. Vi har tatt en prat med seriens opphavsmenn, forfatter Lars Mæhle og illustratør Jens A. Larsen Aas.
Hei Lars og Jens, og gratulerer med ny krimserie. Men hvorfor akkurat «skolekrim»?
Lars: Det fins en del krim for barn på småskolen i Norge. Men det fins ingen krim OM barn som går på småskolen. Tror jeg i alle fall. Skolen er et gjenkjennelig miljø for de fleste barn, og det kan danne en fin ramme for en krimserie. Ikke minst gir det muligheter for å hente fram typene vi alle kjenner så godt fra klasserommet, både foran og bak kateteret -- kanskje til og med også på vaktmesterkontoret. Dessuten har jeg skrevet så mye fra barnehagen nå (Kråkeslottet barnehage red. anm.), at det gjorde godt å heve ambisjonsnivået LITT, liksom. Krim for småskolen er hakket skumlere og mer avansert enn kosebamser og briller som blir borte. Men fortsatt ikke så nifst at det skjer drap eller narkotikarelatert kriminalitet. Dette vil først bli aktuelt i en eventuell serie med ungdomsskolekrim.
Hva kan dere fortelle om hovedpersonene i serien?
Lars: Kalle Berg er kanskje verdens mest sjenerte, pessimistiske og motvillige detektiv. I første bok har han akkurat flyttet og skal begynne i 4B på Maribakken skole. Og han gruer seg noe veldig. Men heldigvis (eller uheldigvis, alt etter som) har hans nabo, Eskil Holmen -- som er alt annet enn sjenert -- bestemt seg for at Kalle skal bli hans nye bestevenn. Eskil har også et brennende ønske om å starte en detektivklubb. Mot Kalles vilje. Kalle skyr alle situasjoner som gir selv en mikroskopisk mulighet for fare. Men de får også med seg elevrådsformannen Noor og slåballvirtuosen Gina i klubben. Dessuten er det liten tvil om at Kalle faktisk er mesterhjernen blant dem.
Jens, hvordan jobbet du for å finne frem til utseende og type på hovedpersonene?
Jens: Ut ifra skildringene til Lars -som Eskils manglende fortann og Kalles briller- begynte jeg først å skisse løst og ledig. Med ens tanker nede på papiret, er det enklere å se hva som fungerer og ikke fungerer. Hva som føles riktig. Noe med 70-tallsbrillene til Kalle "satt" bare. Slike designvalg er subjektive. Smakssak. Mer "objektive" valg rundt utseendet, er for eksempel hettegenseren til Eskil, som med sin knallrødhet konnoterer til lidenskap og energi, mens Kalles blåfarger viser til hans sjenerthet og tilbaketrukkenhet.
Hva slags skole er Maribakken skole?
Lars: Det er en liten grendeskole med 70 elever. Liten, rød trehusbygning på toppen av bakken. På et lite sted. Der alle kjenner alle.
Jens: Da jeg startet research på denne serien, presterte jeg stadig å navngi prosjektfilene for "Maridalen" istedenfor "Maribakken". Maribakken skole er ikke en ekte skole. Men det er Maridalen skole. Og akkurat som Maribakken, er Maridalen skole i Oslo et rødt lite bygg med knappe 70 elever. Og dette var kun en ren tilfeldighet, til min store overraskelse. Mye av det utvendige er derfor tatt derfra.
Gikk dere på en liknende skole selv?
Lars: Ja. Det vil si: Barneskolen min i Sunndal hadde cirka 70 elever, slik som Maribakken skole. Klassen min var størst med svimlende 18 elever. Andre klasser var så små at de ble slått sammen med trinnet over eller under. I dag er skolen (naturligvis) lagt ned, og alle elevene i grenda må gå på sentrumsskolen.
Jens: For skolemiljøet og skolen ellers, har jeg mimret tilbake til egen oppvekst på Saksvik barneskole. De man finner i 4B på Maribakken skole - den svært omgjengelige, sportsfreaken, den som er flink til å tegne- er nok å finne i hvilken som helst klasse i både for- og fremtid. Selv var jeg sistnevnte!
Hva bør en god krimbok inneholde?
Lars: Et forlokkende mysterium. En dæsj eller to med action. Interessante og morsomme karakterer du blir glad i, og gjerne ville ha vært venner med om de fantes i virkeligheten.
Leste dere selv krim da dere var små?
Lars: Det var først som ungdom at jeg virkelig begynte å lese mye krim. Men noe leste jeg da også som barn. Blant annet Astrid Lindgrens Mesterdetektiven Kalle Blomkvist. Navnet Kalle Berg er vel et aldri så lite nikk til ham.
Jens: Nei. Leste greit lite som barn generelt. Det gikk i tegning og dataspill.
Hva er neste sak for Kalle, Eskil, Gina og Noor?
Lars: Neste bok i serien heter det samme som en italiensk filmklassiker, "Sykkeltyven". Denne dagen er det klart for både sykkelprøve og forfatterbesøk for 4B. I første time skal krimforfatteren Jon Esbø prate om det å skrive krimbøker. Men midt under foredraget, blir den nye, rådyre sykkelen til Aksel i klassen stjålet. Uheldigvis for Kalle vil Eskil på død og liv etterforske saken. Bedre blir det ikke av at Kalle ikke har råd til sykkel, men må låne onkel Roars gamle Apache-sykkel -- som har dårlige bremser og en helt vill toppfart. Det sier seg selv at boka er spekket med hasardiøse, actionfylte sykkelscener -- og ikke kommer til å bli anbefalt av Trygg Trafikk med det aller første.