Den prisbelønte illustratøren og bildebokforfatteren Elisabeth Moseng er ute med sin første barneroman og med det er en gammel drøm gått i oppfyllelse. Salamanderprinsen er en humoristisk og varm fortelling om viktige vennskap og sjeldne salamandere. En sjarmerende historie mange vil kjenne seg igjen i.
Dorji er snart 12 år, og han bor med mamma i en campingvogn på Furukollen. Pappa har han aldri møtt, men han vet at han var en ukjent prins fra Bhutan. Mamma forsker på sjeldne salamandere og drømmer om å få nobelprisen, mens Dorji drømmer om en egen do, siden den i vogna er ødelagt. Men mest av alt drømmer han om at de ikke må flytte igjen. For nå har Dorji endelig blitt kjent med Thea, den nye jenta i klassen. Det handler altså om identitet og familiebånd, vennskap og drømmer – og selvsagt om sjeldne salamandere!
Hvordan fikk du ideen til Salamanderprinsen?
Dorji er sønn av en prins, men bor med mamma i en campingvogn på Furukollen camping. Mamma forsker på salamandere og drømmer om å få nobelprisen. Les mer
Jeg hadde lenge tenkt at jeg ville gjøre noe rundt tema identitet. Ideen til karakteren dukket opp på et skriveverksted på Norsk barnebokinstitutt en lørdag formiddag. Vi var flere som drodlet rundt en karakter, som da ble en ukjent sønn av en kjent konge. I forlengelsen av denne oppgaven dukket etter hvert Dorji opp. Ikke som en ukjent sønn av en kjent konge, men en jeg-forteller som var sønn av en ukjent prins fra Bhutan.
Hovedpersonens fulle navn er altså Dorji Robert Olsen, og han er en person leseren virkelig bryr seg om. Hvordan har du jobbet for å skape ham?
Jeg har skrevet fram Dorji gjennom å prøve å være ham, tenke som ham og se som ham. Jeg begynte med å beskrive livet hans slik han så det. Han er i brytningen mellom barn og ungdom – i en alder hvor du begynner å se på deg selv (og ikke minst familien) utenfra, og stille spørsmål ved det du ser. Spørsmål til de voksnes sannheter, som man som barn er lojal til. Dorji har hele livet fulgt moren, og hørt hennes mantra om hvor fint de har det, og så sier han plutselig stopp. Han vil ikke lenger bare følge etter henne. I alle fall ikke nå som han skjønner at de kanskje må flytte enda en gang. Nå som han endelig har fått en god venn, nemlig Thea.
“Jeg har skrevet fram Dorji gjennom å prøve å være ham, tenke som ham og se som ham. Jeg begynte med å beskrive livet hans slik han så det.”
Ja, dette vennskapet mellom Dorji og Thea er sentralt i Salamanderprinsen. Fortell om Thea! Hvilken rolle spiller hun i boken?
Thea lever heller ikke noe A4 liv, og de finner hverandre i et slags utenforskap. Hun kommer som regel på skolen med floker i håret og genseren på vranga. Noe som forteller oss at hun ikke har noen hjemme som følger så mye med. Thea bor i en hytte med en psykisk ustabil og arbeidsledig far. Dette har gjort henne selvstendig, og handlekraftig. Hun våger der Dorji ikke tør, og gir Dorji mot til å stå opp for seg selv.
Å klare seg med lite i et samfunn med overflod er et av flere viktige temaer i romanen, og leseren skjønner jo fort at verken Dorji eller Thea har god råd. Hvorfor ønsket du om å skrive om dette?
Jeg ønsket ikke å skrive en fattigdomsroman, men fokusere på hva som skaper trygghet og et hjem. Og selv om man sikkert kan stille spørsmål ved om det er forsvarlig å la barnet sitt vokse opp i en campingvogn, ville jeg få frem på at man kan ha det bra, selv om man må klare seg med lite.
Dorjis mamma er lidenskapelige opptatt av salamandere, og ønsket om å redde den truede arten, for slik å redde hjemme sitt, er en viktig driver i romanen. Hva er ditt forhold til salamandere?
Jeg hadde i utgangspunktet ikke noe spesielt forhold til salamandere, men var en gang på en visning hvor det var en salamanderdam på nabotomten. Vi fikk beskjed om at det aldri ville bli bygget et hus der, på grunn av salamanderne. Jeg synes det var fasinerende at så små kryp kunne klare å stoppe store byggeprosjekter.
Salamanderne fikk en mye større plass i boken enn jeg først hadde tenkt. For da jeg først begynte å undersøke, var det kjempespennende og gøy å lære mer om dem. Salamanderne blir ikke bare et symbol på mangfold på flere plan, men også på kampen for de små, men viktige tingene. Salamandere mot bobilparkering! Et bilde på hvordan vi mennesker ødelegger naturen og mangfoldet, til fordel for forbruk og ønske om å tjene penger.
“Salamanderne blir ikke bare et symbol på mangfold på flere plan, men også på kampen for de små, men viktige tingene. Salamandere mot bobilparkering! Et bilde på hvordan vi mennesker ødelegger naturen og mangfoldet, til fordel for forbruk og ønske om å tjene penger.”
Mamma og Dorji jakter begge på svar om arv og gener – mamma forsker på salamandere, mens Dorji forsøker å finne ut mer om pappaen sin, prinsen av Bhutan. Samtidig er ikke dette en reise der Dorji drar ut for å lete etter faren. Fortell om hvordan du har jobbet med denne tematikken!
Da er vi tilbake til temaet identitet. Dorji vokser opp uten å kjenne sin far, og har hele livet hørt at han var en prins. Men hvem var han egentlig? Om han ikke vet hvem faren hans var, vet han da hvem han selv er? Handler identitet om arv eller miljø, eller begge deler? For selv om han ikke kjenner sin biologiske far, vil det alltid være en del av hans identitet. Bare navnet hans, Dorji Robert Olsen, sier noe om spennet i hva han har å forholde seg til. Han er oppkalt etter faren som var prins fra Bhutan, og etter onkel Robert i Moss. Og har moren fortalt hele sannheten? Disse spørsmålene dukker opp nå som han snart er 12 år, og ikke lenger slår seg til ro med morens enkle forklaringer. Jeg tenker at jo mer man vet, jo mindre behøver man å spekulere, og jo lettere er det å forholde seg til det. Og at sannheten som regel er det eneste riktige.
Det er flere som har omtalt boken som morsom. Har du skrevet en morsom bok?
Jeg er litt overasket over at den blir omtalt som gøyal og morsom! Jeg hadde lyst til å ha en humoristisk undertone, spesielt siden mange av temaene jeg berører er alvorlige. Men om leseren synes den er morsom, så er jo det bare bra!
Du har også laget illustrasjoner til Salamanderprinsen – disse er i svart-hvitt og en nydelig blåtone. Kan du si litt om illustrasjonsprosessen og arbeidet med det visuelle uttrykket?
Jeg hadde først tenkt at denne romanen ikke skulle illustreres. At å illustrere teksten ville hindre leseren i å skape sine egne bilder, og dermed gjøre teksten mindre åpen. Det er jo alltid en vurdering å ta. Men jeg er glad jeg likevel bestemte meg for å lage noen illustrasjoner. Ikke bare fordi det er vanskelig for en illustratør å la være, men også fordi det gjør boken lettere tilgjengelig for aldersgruppen. Jeg valgte sort pluss en farge, da jeg synes det kler både boken og målgruppen.
Og jeg storkoste meg med å kunne tegne ut noen av de bildene jeg hadde hatt i hodet mens jeg skrev. Jeg visste jo akkurat hvordan alt skulle se ut. En tankevekker når jeg illustrerer andres tekster, og forfatteren sikkert har helt andre bilder i hodet enn det jeg kommer med!
“Jeg visste jo akkurat hvordan alt skulle se ut. En tankevekker når jeg illustrerer andres tekster, og forfatteren sikkert har helt andre bilder i hodet enn det jeg kommer med!”
Du har tidligere utgitt to bildebøker for yngre barn, i tillegg til, som du peker på, å ha illustrert en rekke bøker for andre forfattere. Hvordan har det vært å skrive for en eldre målgruppe?
Det har vært en lang prosess, en bratt læringskurve, og et stort skritt ut i det ukjente! Den største utfordringen har vært å skulle håndtere så mye tekst. Som både skal flyte, holde på leseren, og holde tråden samtidig. Det er lett å miste oversikten, og man blir blind på egen tekst. Da har det vært bra en dyktig redaktør som ser de store linjene.
Mulig jeg er litt barnslig, men det føles ganske naturlig å skrive for denne aldersgruppen. Kanskje fordi jeg akkurat nå har to gutter hjemme på 8 og 12 år. Det føles mer skremmende å skulle bevege seg videre oppover i alder.
Hva jeg jobber med nå? Jeg har mange baller i lufta, og jeg må snart se om jeg kan fange noen av dem. Det er både bildebokprosjekter og barneromanideer. Men det er jo det som er gøy. Å hoppe litt rundt i forskjellige landskaper og se hvor man lander.
Elisabeth Moseng (født 1967) er utdannet illustratør og designer fra Westerdals og Kingston University i London, og fullførte NBIs forfatterutdanning i 2019. Hun har illustrert