55 år gammel debuterer Ellen Rømming som romanforfatter med De ufullendte. Og med det er livet fullkomment!
Hva handler De ufullendte om?
Ellen Rømming debuterer med romanen De ufullendte.
Den handler om to søstre som er svært nært knyttet til hverandre. Foreldrene er mye fraværende i oppveksten; faren er en berømt fiolinist og dirigent som reiser verden rundt, mens moren er i utenrikstjenesten og blir utstasjonert i Malawi. Etter det flytter hun aldri hjem til Norge. De to jentene må klare seg mye på egen hånd og utvikler sterke bånd seg imellom. De har en felles lidenskap for musikk, og etter hvert som de blir voksne reiser de på konserter i inn- og utland, blant annet for å høre den tyske fiolinisten Simon Maier, som de begge er temmelig betatt av.
Etter hvert begynner den eldste, Ingrid, som er en lovende musikerstudent, å utvikle stadig sterkere tegn på psykisk sykdom. Maria, som ikke er fullt så lovende og har kapitulert med å studere historie på Blindern, forsøker stadig mer desperat å redde henne. Samtidig prøver å hun å stable et kjæresteforhold på beina. Det går dårlig.
Maria tar på seg et ansvar hun ikke kan bære. Følelsen av skyld og hjelpeløshet tar overhånd og hindrer hennes egen livsutfoldelse. Hvor langt skal en strekke seg i forsøket på å redde et annet menneske? Er det i det i det hele tatt mulig å redde mennesker fra å gå til grunne? Hvordan kan en klare å slippe taket, og hvordan utvikle sitt eget ståsted og sitt eget liv i en slik situasjon? Dette er noen av de grunnleggende spørsmålene i boka.
“Hvor langt skal en strekke seg i forsøket på å redde et annet menneske? Er det i det i det hele tatt mulig å redde mennesker fra å gå til grunne?”
Hvordan fikk du ideen?
Fortellingen vokste nærmest ut av meg. Det var ikke slik at jeg fikk en idé og deretter skrev den ut. Det var heller slik at jeg ikke kunne la være å skrive nettopp denne fortellingen om de to søstrene. Det var bare det som kom, selv om jeg lenge prøve å skrive noe annet.
Hvorfor ville du skrive denne romanen?
Helt fra jeg var barn har jeg ønsket å skrive. Jeg har et stort uttrykksbehov, og skrivingen var det som lå meg nærmest, men også dans og musikk har vært viktig for meg. Jeg begynte på en akademisk utdanning, og så tok livet meg. Forfatterdrømmen ble noe fjern i møte med arbeidslivet. Så skjedde det noe i livet mitt som gjorde at jeg plutselig kunne å begynne å skrive. Det var noe som åpnet seg.
I hvilken grad er fortellingen selvopplevd?
Fortellingen er ikke selvopplevd, men de to søstrene ligger nokså nært opp til meg selv og min egen søster. Følelsene som uttrykkes i boka kommer fra meg selv, men selve hendelsene er oppdiktet. Det viktigste i boka er den yngste søsterens, Marias, opplevelse av å miste seg selv etter hvert som storesøsteren Ingrid blir sykere. Den desperate følelsen av at hun kommer til å gå under hvis søsteren blir borte, har jeg selv kjent på. Når man ser det utenfra, kan det synes om det er den yngste som passer på den eldre, som er den selvoppofrende som stiller opp gang på gang. Marias egen opplevelse av dette, er at det er Ingrid som passer på henne.
“Det viktigste i boka er den yngste søsterens, Marias, opplevelse av å miste seg selv etter hvert som storesøsteren Ingrid blir sykere. ”
Hvorfor er noen søskenforhold mer kompliserte enn andre tenker du?
Jeg tror det har noe med roller vi får og gir hverandre i en familie. Roller som etter hvert kan føles trange og vanskelige å komme ut av. Marias opplevelse av avhengighet av Ingrid, ønsket om å bli passet på, fortsetter med samme styrke også etter at de har blitt voksne.
Hva tenker du om forholdet mellom dine to egne barn – hvordan er det å observere søskenforholdet som mor?
Det er nesten den samme aldersforskjellen mellom mine jenter, over syv år, som mellom søsteren min og meg. Det er nesten uunngåelig at den eldste inntar rollen som «lille-mamma». Det interessante er å se hvordan den yngste forholder seg til det. Underkaster hun seg, eller gjør hun opprør? Mine jenter løser det annerledes enn min søster og jeg gjorde.
“Det interessante er å se hvordan den yngste forholder seg til det. Underkaster hun seg, eller gjør hun opprør?”
Du er eldre enn de fleste debutanter – hvordan opplever du å gi ut din første bok som godt voksen?
Jeg synes det er fantastisk. Jeg gleder meg over det hver eneste dag, og føler at jeg endelig er der jeg vil være i livet. Det å finne sitt eget uttrykk har ingenting med alder å gjøre.
Hva har overrasket deg mest i prosessen med å skrive og gi ut bok?
Det har overrasket meg, ja overveldet meg, å kjenne hvor mye energi jeg får av å skrive. Ja, det er hardt arbeid, men jeg vet ikke om noe som gir meg en så stor energi og følelse av å være i meg selv som akkurat det å skrive.
Hva har vært mest krevende?
Tiden fra forlaget viste seg interessert og til vi inngikk kontrakt, var nervepirrende. I mellom der var det flere utkast og samtaler, og famlende forsøk på å forandre og forbedre.
Frister det til gjentagelse?
I aller høyeste grad. Jeg er godt i gang med roman nummer to.
Ellen Rømming (f. 1964) er statsviter og jobber som spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet. De ufullendte er hennes første roman. Rømming er vokst opp og bor i Oslo.