– Det er få ting som er så deilig som ubehag i litteraturen, sier forfatter Rebecca Wexelsen. Og med uhyggelig presisjon er det nettopp dette som preger hennes nyeste grøss av en barnebok.
Dunkle fortellinger er en samling noveller fra en verden som minner veldig om vår egen, men som allikevel er noe helt annet. Wexelsens særegne tone med Jens Kristensens vakre og urovekkende illustrasjoner gjør hver fortelling til noe spesielt og blander det hverdagslige med det uforklarlige. Resultatet er mørkt, frydefullt ubehagelig og helt særegent.
Hva slags sted er Dunkel?
Dunkel er en by i et land langt borte. Den har kystlinje, fabrikker, eplehager og til og med et sirkus på besøk av og til. Det er en ganske liten by, men det foregår likevel mye der. Og en del av det som foregår er ganske mystisk …
“Da jeg var barn, leste mamma mye eventyr for meg. Jeg var særlig glad i de russiske eventyrene om Baba Jaga, heksen som stjeler barn og spiser dem.”
Forfatter Rebecca Wexelsen har skrevet en grøssende novellesamling for barn som Jens Kristensen har illustrert.
Foto: Thomas Brun/NTB
Du har få tidsmarkører her. Har du sett for deg en epoke når du skrev? Og kunne disse fortellingene funnet sted i et moderne samfunn?
Jeg har forsøkt å mane frem en tidløs epoke, men jeg har nok tenkt mer bakover enn fremover i tid. Med en gang man fjerner teknologiske duppeditter fra et litterært univers, blir man jo slynget bakover i tid. Og fortellingene i denne boken lener seg mot eventyruniverser fra «gamledager». Jeg tenker at fortellingene fint kunne foregått i et moderne samfunn, men jeg tror de ville mistet litt av den atmosfæren jeg har prøvd å skape. Man kan jo google seg ut av de fleste problemer i dag, og jeg ville utsette karakterene i boken for analoge utfordringer.
Hvorfor landet du på novelleformen?
Det fine med noveller er at man kan lese en fortelling, legge fra seg boken i ukevis, og deretter lese en novelle til. Jeg pleier å anbefale novellesjangeren til voksne som har lyst til å lese skjønnlitteratur, men kvier seg for å forplikte seg til en hel roman. Av samme grunn tenker jeg at noveller er midt i blinken for barn som kan lese selv, men synes det virker masete å skulle lese en hel bok. Jeg har selv ett barn som er veldig glad i å lese, og ett som ikke er så begeistret for det. Noveller er også et veldig fint format for barn som er glad i å bli lest høyt for.
“Samarbeidet med Jens har vært en ren glede. Den stemningen jeg hadde mens jeg skrev, har han virkelig fanget opp og resultatet er blitt helt vidunderlige, forseggjorte illustrasjoner som tilfører fortellingene ubehag og magi.”
Det hviler et mørkt ubehag over hele dette universet. Var det noe du selv var opptatt av som ung leser?
Ja, absolutt. Suget i magen, lettelsen over at det bare er fiksjon. Det er få ting som er så deilig som ubehag i litteraturen, er det ikke? Da jeg var barn, leste mamma mye eventyr for meg. Jeg var særlig glad i de russiske eventyrene om Baba Jaga, heksen som stjeler barn og spiser dem. Mamma, broren min og jeg pleide å dramatisere Baba Jaga og den tapre unggutten, og mamma levde seg sterkt inn i rollen som heksen. Det var både frydefullt og skummelt.
Hadde du noen favoritter blant bøker og forfattere som barn?
I tillegg til de klassiske eventyrene, kan jeg oppsummere den litterære barndommen med Thorbjørn Egner, Tove Jansson, Astrid Lindgren, Maria Gripe og Roald Dahl. Hvis jeg skal trekke frem enkelttitler som favoritter, må det bli Mio, min Mio og Brødrene Løvehjerte, samt Skyggen over stenbenken-bøkene til Gripe.
“Suget i magen, lettelsen over at det bare er fiksjon.”
Hvordan var samarbeidet med illustratør Jens Kristensen? Hva tilfører illustrasjonene hans?
Samarbeidet med Jens har vært en ren glede. Den stemningen jeg hadde mens jeg skrev, har han virkelig fanget opp og resultatet er blitt helt vidunderlige, forseggjorte illustrasjoner som tilfører fortellingene ubehag og magi.
Du er også aktuell med ny voksenbok, thrilleren Jeg er ingen. Hvordan skiller det å skrive for barn seg fra det å skrive for voksne?
Den største forskjellen er kanskje samarbeidet med illustratør, som gjør prosessen mer utadvendt enn voksenbokskrivingen. Dessuten kan jeg skryte skamløst av sluttresultatet. «Hallo, sjekk de fine illustrasjonene!» Det mener jeg virkelig, altså. Jeg føler meg veldig heldig som har fått samarbeide med så dyktige illustratører, både med denne boken og de to forrige.
Og ellers, da?
Ellers er livet fint! I høst fortsetter jeg DKS-turné med Ulf er uvel, snuser forsiktig på nye skriveprosjekter og tilbringer så mye tid som mulig med alle mine barn og dyr (tre barn, en hest, en hund og et pinnedyr).
Rebecca Wexelsen (f. 1986) debuterte med diktsamlingen Så faller jeg. I 2019 kom romandebuten, Hotell Montebello. Hun barnebokdebuterte med Ulf er uvel i 2020. Den vant Kulturdepartementets bildebokpris året etter og ble i tillegg nominert til Kritikerprisen og NBUs debutantpris Trollkrittet. Hun er oppvokst og bosatt i Oslo.
Jens Kristensen (f. 1975) jobber som illustratør og billedkunstner i Oslo. Han er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og har jobbet for en rekke forlag siden 1999, hovedsakelig med barne- og ungdomslitteratur.