Rått, brutalt og intenst spennende. Thomas Bagger skriver så det gnistrer og har med Mannen i tre deler etablert seg i toppsjiktet av danske krimforfattere. Den prisbelønte boken er den første i en kritikerrost serie om de to spesialagentene David Flugt og Lucas Stage, som nå slippes løs på norske lesere.
Boken er oversatt av Anlaug Lia.
Du er utdannet medieviter. Hva fikk deg til å satse på en karriere som krimforfatter?
Jeg har i store deler av mitt voksne liv undertrykt mine kreative sider, sikkert fordi jeg kommer fra en konvensjonell familie der man skaffer seg en utdannelse og skaper en trygg tilværelse. Men også fordi jeg ikke var helt sikker på om jeg bare var en dagdrømmer og lurte på om jeg hadde disiplin og evne til å manifestere mine fantasifulle impulser til et fysisk produkt, som for eksempel en bok.
Da jeg var ferdig utdannet og hadde etablert et IT-selskap med to tidligere medstudenter begynte jeg i all hemmelighet å skrive på en krim; Den permanente. Først etter et år hadde jeg funnet min forfatterstemme og slettet med tungt hjerte mine første 100 sider, for så å begynne forfra igjen. Ikke lenge etter hadde jeg 100 nye sider, og opplevde et stort dilemma. Jeg syntes nemlig de var ganske gode! Og det var et problem, for min IT-virksomhet hadde også begynt å ta av, så det ble mindre og mindre tid til å skrive. Jeg innså at jeg ikke kunne gjøre begge deler. Så jeg tok et valg. Jeg glemmer aldri den kvelden hjemme hos mine foreldre da jeg fortalte dem at hadde tenkt å avslutte selskapet. De forsto ingen ting og det gjorde ikke saken noe bedre at jeg sa; «Men ta det med ro. Jeg har en plan. Jeg skal bli forfatter.» Det kom som lyn fra klar himmel.
Ikke lenge etter ga jeg dem første del av Den permanente, så de kunne se hva jeg jobbet med. De er lesehester begge to og var de første som skulle bedømme mitt verk. Det var sinnssykt nervepirrende. Men for å gjøre en lang historie kort; etter at de hadde lest de sidene stilte de aldri spørsmål ved om jeg hadde tatt et riktig valg.
“Jeg er ikke interessert i en lykkelig slutt. Jeg søker mot en nødvendig slutt.”
DANSK KRIM PÅ SITT BESTE: Den danske forfatteren Thomas Bagger skriver kvalitetskrim av ypperste klasse som inneholder spenning på flere plan.
Foto: Anders Bach
Mannen i tre deler handler om skadelig kjærlighet og er en intens historie om en brutal seriemorder – hvordan fikk du ideen til boken?
Det er en veldig spesiell historie. For noen år siden hadde jeg en drøm om en ung kvinne som blir jaktet av noe hun ikke kan se, men som hun er veldig redd for. I drømmen er det to inngangsdører til leiligheten hennes. Den ene kan åpnes med nøkkel, den andre ved at hun snakker til en eldre mann som svever over henne. Da jeg våknet midt på natten skyndte jeg meg å skrive ned drømmen på en notatblokk jeg hadde ved siden av sengen. Trodde jeg. For da jeg våknet neste morgen sto det ikke et ord på arket. Det var noen uhyggelige streker og tegn som jeg åpenbart hadde skrevet halvt i søvne. Men de hjalp meg å huske, ikke akkurat den konkrete drømmen, men stemningen og følelsen av total hjelpeløshet.
Og tenke seg til, da jeg vant Blixenprisen var det nettopp denne sekvensen juryen la særlig vekt på, som noe av det mest uhyggelige de noensinne hadde lest. Det var helt surrealistisk å plutselig stå foran et publikum i København og motta en pris, uten at noen visste at det var en drøm mange år tidligere som hadde ført meg dit.
Du er blitt beskrevet som «en cool, ny stemme på den danske krimscenen med et særpreget språk og en barsk fortellermessig drivkraft.» Kan du si noe om hvorfor du valgte denne røffe stilen?
I motsetning til mange andre kunstneriske sjangre, så er krimmen forpliktet av et sett grunnleggende spilleregler som både forfatter og leser er inneforstått med. Kort sagt så vet både avsender og mottaker at krimbøker handler om en orden som blir forstyrret for så å bli gjenopprettet: En forbrytelse ryster et vilkårlig miljøs orden og hovedkarakteren etablererer den igjen. Det skaper forutsigbarhet.
Jeg har en klar målsetting for bøkene mine og det er at karakterene skal brennmerkes av plottet, forsvinne ut i det, og i møte med skurken kanskje finne lyset – eller fortape seg i mørket. Jeg er ikke interessert i en lykkelig slutt. Jeg søker mot en nødvendig slutt. Den seirende logikken i mine bøker skal fremfor alt være sannferdig. Uansett hvilken pris det måtte ha for karakterene eller leseren. Leserens moral skal angripes, ikke bekreftes. Jeg er overbevist om at i et slikt spenningsfelt vil krimmen i beste fall kunne tilby nye perspektiver og påvirke inngrodde tankemønstre.
Jeg ser det slik at det fins krimforfattere og så fins det forfattere som skriver krim. Det er absolutt ikke sånn at det ene er bedre enn det andre, men det gir to forskjellige innfallsvinkler til sjangeren. Mens krimforfatteren benytter seg av en viss mal og er ekspert på det, tenker jeg på en forfatter som skriver krim som mer utforskende og villig til å leke seg med de fastlagte rammene.
FØRSTE BOK I NY SERIE: Mannen i tre deler er en intens historie om skadelig kjærlighet og lojalitet som har blitt giftig.
“Jeg må erkjenne at jeg liker å eksperimentere med mørke språklige toner. Se hvor langt jeg kan presse språket uten at det blir overdrevet og mister sin effekt …”
Boken er temmelig brutal og har mange ubehagelig scener. Hvor henter du inspirasjon til alle grusomhetene fra?
Det sies at krimforfattere aldri skriver om vold for voldens skyld, men at den alltid har betydning for plottet. Det sa jeg også en gang. Men jeg må erkjenne at jeg liker å eksperimentere med mørke språklige toner. Se hvor langt jeg kan presse språket uten at det blir overdrevet og mister sin effekt, men treffer en frekvens som får leseren til å føle et lignende ubehag som det karakteren opplever.
Hvordan vil du beskrive de to spesialagentene David og Lucas og hvorfor valgte du akkurat de to som hovedkarakterer?
Lucas sliter med en indre konflikt: han føler ingenting og må lese situasjoner ut fra logikk og empiri for å kunne reagere passende. Han er klar over at han ofte gjør gale ting, men greier ikke å regulere adferden sin. Så på en måte er han fri. Men hvis man undersøker frihetsfølelsen hans så er den temmelig skjør. Han er et tomt hylster. Den ultimate frigjøringen av sinnet er en forbannelse. Fordi han ikke føler noe er han egoistisk og behovsstyrt seksuelt – det er den eneste måten han kan finne mening med sitt kognitive handikap på og ikke føle seg som et offer. Han skaper ofre for ikke selv å føle seg som et offer. Og de fargerike klærne han går med avspeiler en følelsesmessig fargeblindhet og er et forsøk på å kompensere for mørket han har inni seg.
David er en ensom ulv akkurat som Lucas, men han har en ekstremt stor ansvarsfølelse for å skulle redde hele verden. I motsetning til Lucas snakker han ikke så mye. Han prøver å skjule sitt følsomme indre og det at han dypest sett er en sensitiv mann, som har lært seg å gjøre seg hard. Men som vi opplever i Mannen i tre deler ender han ofte opp med å la følelsene styre valgene sine uten å tenke på konsekvensene. David har problemer med å forstå når han går over grensen og fratar andre muligheten til å bestemme selv. Kanskje fordi han ikke forstår hvorfor noen frivillig går til grunne? Kanskje fordi han selv er redd for å gå til grunne? Ved å skape så stor divergens mellom Lucas og David får det den dramaturgiske effekten at karaktertrekkene deres blir veldig tydelig når de møter hverandre. På den måten blir det synlig for leseren hvem de er som mennesker og hva som motiverer deres handlinger.
KRITIKERROST: For boken vant Bagger Blixenprisen, og ble Nominert til Krimmessens Publikumspris. I tillegg har Mannen i tre deler blitt rost opp i skyene av de danske anmelderne.
Foto: Thomas Bach
Og hvorfor la du handlingen til akkurat Sønderjylland og et lokalsamfunn der folk passer sine egne saker og ikke ønsker noen innblanding fra andre?
I en periode bodde foreldrene mine i Flensborg. Jeg tok ofte toget dit fra Århus og på togturen sydover var det et skjæringspunkt etter Kolding hvor utsikten ble forvandlet til en perlerad av sovebyer, åkerlandskap og avsidesliggende gårder. Jeg har aldri bodd på landet selv, men begynte å fabulere rundt hvordan jeg ville ha levd hvis nærmeste nabo bodde tre kilometer unna. Det er en enorm grad av frihet som man ikke har i byen. Man kan i teorien leve hemningsløst og impulsstyrt. Jeg vet i hvert fall at noe av det som påvirker og begrenser min livsstil i Århus er vissheten om andre menneskers nærvær. Hva om man dypest sett kunne gjøre hva man ville uten å bekymre seg for «de andre»? Jeg tror det var en gammel dagdrøm som hadde ligget og slumret i underbevisstheten og som nå fikk fritt utløp i Mannen i tre deler.
Jeg hadde en gang en kjæreste fra Struer på Vestjylland, som også er en veldig liten by. Jeg syntes det var veldig fascinerende at hun var på fornavn med den hjemløse mannen på togstasjonen og observerte hvordan hun liksom «klikket på plass» i en annen personlighet hver gang hun kom hjem. Det er som om folk fra mindre lokalsamfunn har en sterkere forankring og en trang til å beskytte hjemstedet sitt. Det er den litt defensive mentaliteten jeg har forsøkt å røske opp i ved hjelp av de to spesialagentene fra København.
“Jeg har innsett at min angst for ikke å skrive godt nok ikke blir borte med priser og gode anmeldelser. Det føles bra et kort øyeblikk, men så kommer den irriterende tvilen tilbake.”
Hvor mye betyr miljøskildringene for selve handlingen i boka?
En hel del. Du har det fysiske miljøet og det psykiske miljøet og så er spørsmålet hvordan disse to miljøene spiller sammen med handlingen. Det er ikke tilfeldig at David og Lucas kjører rundt i Sønderjyllands flate og øde landskap. Dette er et sted hvor de er synlige og utsatte og samtidig må de se langt inn i den monotone horisonten for å få et gjennombrudd i saken. Små samfunn er ofte godt sammensveiset, så man må jobbe hardt for å vinne folks tillit og bli akseptert. Jeg syntes det var litt komisk at særlig Lucas, som er både selvhøytidelig og flashy, skulle sitte ovenfor disse småbymenneskene som ikke liker at man skiller seg for mye ut. Det åpner opp en liten sidehistorie i etterforskningen, slik at Lucas og David ikke bare skal lete etter spor, men også manøvrere i en kultur som er fremmed for dem.
Serien har fått strålende mottakelse i Danmark både i form av priser og anmeldelser – hvordan har det påvirket deg?
Jeg har innsett at min angst for ikke å skrive godt nok ikke blir borte med priser og gode anmeldelser. Det føles bra et kort øyeblikk, men så kommer den irriterende tvilen tilbake. Sakte, men sikkert lærer jeg meg å leve med min usikkerhet i stedet for å bekjempe dem. Det tror jeg er sunnest. Men en ting jeg virkelig verdsetter er at den gode mottakelsen har fått folk rundt meg, venner og familie, til å lese bøkene mine. Det er utrolig gøy å snakke om bøkene med dem og høre hva de synes. Og så forstår de endelig at jeg ikke er blitt gal av å ha brukt så mange år på å skrive. Det tok jo mange år før jeg slo gjennom. Et stort pluss er det også at storebroren min, som jobber i politiet, endelig tar bøkene mine seriøst og hjelper meg med researchen.
Mannen i tre deler er på vei ut i Norge og du kommer for å lansere boka på Krimfestivalen i Oslo. Hva slags forventninger har du til det?
Det er først og fremst rart å tenke på at bøkene mine kommer ut i flere land, blant annet i Norge. Og samtidig er det en stor glede fordi det puster liv i dem. Det er fælt å tenke på at man skulle bruke så mye tid på noe og så ble bøkene bare stående å støve ned etter utgivelsen. I tillegg har jeg hørt mye bra om Krimfestivalen i Oslo – blant annet at den utmerker seg ved å være veldig «koselig». Og så skal jeg prøve å finne ut om nordmenn virkelig kaller filmen Jaws for Kjempetorsken!
Har du noen norske favoritt-krimforfattere?
Jo Nesbø! Han og Murakami og Knausgård er de eneste forfatterne som ville gjort meg star struck. Snømannen, Panserhjerte og Gjenferd er etter min mening noe av det ypperste som er skrevet av krim.
Hvilken krim er den beste du noen gang har lest?
Snømannen! Jeg elsker kombinasjonen krim og horror, jeg elsker persongalleriet, replikkene, plottet, den gripende tristessen og de absurd intense scenene. Det eneste jeg ikke liker ved denne boken er filmatiseringen. Min magefølelse sier meg at Jo Nesbø er enig, men hvem vet.
Thomas Bagger (f. 1981) er medieviter og krimforfatter. Han fikk sitt store gjennombrudd i 2021 med Mannen i tre deler som ble belønnet med Blixenprisen 2022 for Årets krim. Boken ble også nominert til Krimmessens Publikumspris og er den første i en kritikerrost serie om de to spesialagentene David Flugt og Lucas Stage.