Gaute Heivoll har alltid drømt om å skrive en julefortelling. Nå har han gjort det. Klokkerens evangelium er delt opp i 24 kapitler og passer perfekt som høytlesningsbok for hele familien i adventstiden. Og for et eventyr det er blitt! En vakker og rørende historie full av kjærlighet og glede, men også sorg og savn. For julen er en tid for å minnes de døde – noe forfatteren selv har gjort hvert eneste år siden han mistet faren sin som nittenåring.
Hva handler Klokkerens evangelium om?
Gaute Heivoll med de første eksemplarene av Klokkerens evangelium mellom hendene. Les mer om årets vakreste julefortelling her.
Den handler om sju år gamle Bendik som har mistet sin far, som også var klokker i grenda. Etter at Ole Klokker er borte, begynner kirken langsomt å synke, og til sist blir den revet. Under auksjonen blir den gamle prekestolen solgt til den gale Nils Skolemester, en mann alle er redd for og ikke vil snakke med. Men for Bendik blir Nils Skolemester en slags venn som han besøker i all hemmelighet. Helt til en dag oppunder jul da Bendik går gjennom isen, og kommer til en grend som ligner den han kjenner, men der alt likevel er annerledes.
Hvorfor ville du skrive denne boka?
Jeg ønsket å skrive meg opp mot grunnteksten som har inspirert kunstnere til alle tider, nemlig juleevangeliet. Samtidig finnes det ekko av andre grunntekster - både myten om Orfeus og Evrydike og vårt hjemlige Draumkvedet klinger med i Klokkerens evangelium. Samtidig ville jeg legge historien til mine hjemlige trakter, slik jeg gjort i mange av mine tidligere bøker. Klokkerens evangelium er en personlig tekst. Bendiks savn etter faren, er også mitt eget savn etter min far, som døde da jeg var nitten år. Bendiks reise over det islagte havet er også min egen reise - vår alles reise i håpet om å treffe våre kjære igjen.
“Klokkerens evangelium er en personlig tekst. Bendiks savn etter faren, er også mitt eget savn etter min far, som døde da jeg var nitten år. Bendiks reise over det islagte havet er også min egen reise - vår alles reise i håpet om å treffe våre kjære igjen.”
Hvordan fikk du ideen?
Ideen kom da jeg leste om auksjonen som ble holdt etter at gamle Laudal kirke i Vest-Agder ble revet første halvdel av 1800-tallet. I auksjonsprotokollen går det fram at selv prekestolen ble solgt. Det var en lokal bonde som kjøpte den, der slutter også alle spor etter den gamle prekestolen. Men der begynte min fantasi å spinne; for hvem var egentlig denne bonden som kjøpte prekestolen? Og hva skulle han med den? Dette var starten. Det begynte altså med en forsvunnet prekestol.
Hvordan har det vært å skrive denne historien?
Det har vært -- som med alle mine bøker -- en tid fylt av spenning og glede, av tvil, håpløshet og takknemlighet.
Hva har vært mest utfordrende for deg i skriveprosessen?
Det mest utfordrende er å finne inngangen til teksten, perspektiv og toneleie. Hvem forteller. Hva fortelles. Og hvordan fortelles det. Det avgjørende er ikke hva du skriver om, men hvordan du skriver. Slik er det alltid. Gode forfattere kan skrive medrivende om nesten ingenting.
“Det avgjørende er ikke hva du skriver om, men hvordan du skriver. Slik er det alltid. Gode forfattere kan skrive medrivende om nesten ingenting. ”
Hvem har du skrevet boka for?
Klokkerens evangelium er ment å være en tekst for alle; fra barn til gamle. Boken egner seg for høytlesning, men jeg tror også voksne lesere kan ha utbytte av den. Historien er lagt tilbake i tid, og nærmer seg sånn sett en annen litterær grunnkilde, nemlig folkeeventyrene.
Hvordan har samarbeidet med illustratøren vært?
Det er alltid spennende å arbeide med illustratør. Man har jo sine egne bilder, men det er befriende at det ferdige bildeuniversetalltid blir annerledes enn mitt eget. I Klokkerens evangelium hadde jeg likevel et par ønsker: Jeg ville at kirken i boken skulle ligne på min kirke i Finsland, bygda jeg kommer fra. Børge Bredenbekk har derfor tegnet etter gamle fotografier av kirken. Til og med prekestolen er tegnet etter den virkelige prekestolen i Finsland kirke, helt ned til maleriene av evangelistene. Jeg ønsket også at både Bendik og Ole Klokker skulle ha likheter med min egen far. Bendik er derfor tegnet med utgangspunkt i et fotografi av faren min som barn, og Ole Klokker etter et bilde av ham som voksen. Slik sett er Bendik og Ole Klokker en og samme person - faren min som både barn og voksen.
“Slik sett er Bendik og Ole Klokker en og samme person - faren min som både barn og voksen.”
Hva betyr illustrasjonene for fortellingen?
Illustrasjonene er jo uhyre viktige, det er ofte illustrasjonene man husker og som blir værende i tiår etterpå. Jeg synes Bredenbekks tegninger får fram både det jordiske og himmelvendte.
Det er et anstrøk Gustave Doré og et anstrøk Theodor Kittelsen. Det er ekko av norske folkeviser og europeiske katedraler - alt etter min smak!
“Det er et anstrøk Gustave Doré og et anstrøk Theodor Kittelsen. Det er ekko av norske folkeviser og europeiske katedraler - alt etter min smak!”
Gaute Heivoll (f. 1978) fikk sitt store gjennombrudd med Før jeg brenner ned i 2010, og har senere skrevet en rekke bøker for både barn og voksne, blant annet fjorårets originale og kritikerroste bestselger Rottefangeren fra Sorø. Heivoll er fra Finsland i Vest-Agder og bor i Kristiansand.
Børge Bredenbekk (f. 1975) jobbet som illustratør og grafisk designer i Sveits og New York før han etablerte seg i Oslo. Han har vunnet flere prestisjetunge priser for designvirksomheten sin og har fått internasjonal anerkjennelse for kunsttrykkene sine. Bredenbekk er fra Stavanger og bor nå på Kråkerøy.