Den australske forfatteren Kate Morton er tilbake! Hjemkomst er en frodig saga som spenner over flere generasjoner. Et uløst mysterium og fascinerende karakterer gjør denne storslåtte roman til en leseopplevelse av de sjeldne.
Boken er oversatt av Elisabet W. Middelthon.
En av hovedpersonene i romanen er Jess. Hun jobber opprinnelig som journalist i London, og vender så hjem til Australia hvor hun avdekker gamle familiehemmeligheter. Australia blir levendegjort gjennom disse boksidene, og Jess finner ut av hva det vil si å komme hjem.
Hva var det som gjorde at du ville skrive en roman om Australia? Og hva førte deg inn på temaet hjemkomst?
Tidlig i 2020 skrev jeg faktisk på en helt annen bok, men da pandemien kom, dro jeg med mann og barn tilbake til Australia i den tro at vi skulle være der en begrenset periode. Ukene og månedene gikk. Vi var sammen med storfamilien, og vi oppholdt oss i landskapet jeg kjenner fra barndommen min, og som jeg har så kjært. Jeg begynte å tenke på dette med hjem og tilhørighet, og spesielt på hva det å komme hjem faktisk betyr. Jeg falt ned på et sitat fra TS Eliot: «the still point of the turning world». Fortid og nåtid, og punktet hvor de to møtes, er et stadig tilbakevendende tema i bøkene mine. Det samme gjelder dette med stedstilhørighet. Det ble klart for meg, ikke minst da verdensbegivenhetene sto i kø, at jeg måtte legge til side det arbeidet jeg opprinnelig hadde begynt på og isteden skrive om stedet der jeg oppholdt meg akkurat da, og om mennesker som gjennom alle tider har søkt seg til den tryggheten og sikkerheten som forbindes med et hjemsted – selv om det er en trygghet som kan være flyktig til tider.
“Fortid og nåtid, og punktet hvor de to møtes, er et stadig tilbakevendende tema i bøkene mine.”
Kate Morton er en internasjonal bestselgerforfatter som skriver romaner hvor historiske temaer og omgivelser blandes sammen. Denne våren er hun aktuell med sin syvende bok, Hjemkomst.
Foto: Paco Navarro
Hjemkomst er spunnet rundt et mysterium fra 1959, og det er et mysterium som strekker helt frem til nåtiden. Leseren forholder seg til to tidsplan, med handling fra femtitallet og hendelsene på nåtidsplanet, hvor Jess leter etter svar på det som skjedde. Og i den forbindelse er det også innbakt en true crime-beretning. Hvordan var det ikke bare å operere med to tidsplan, men også legge til nok et element – en bok i boken, for å si det slik?
Forholdet mellom nåtiden og fortiden er en viktig del av hvordan jeg forstår verden – og hvordan jeg forstår mennesker. Til en viss grad er vi alle nåtidsfortolkninger av vår egen fortidshistorie. Jeg opererer med flere tidsplan i alle bøkene mine, men i Hjemkomst inkorporerer jeg en annen tekst på det ene tidsplanet: en true crime-roman publisert i 1961. Jeg likte å skrive Daniel Millers bok Som om de sov. Det var utfordrende å finne en annen stemme enn min egen, og jeg hadde stor glede av å sette sammen dette puslespillet. Jeg måtte finne frem til en oppriktig tone i Millers bok, hans utlegning var jo gjort i god tro, og samtidig måtte jeg la noen av hans opplysninger stå i konflikt med annen informasjon som vi – og Jess – har fått senere, i nåtiden. Sannheten kan være problematisk, og historier har det med å begynne å mutere. Dette er viktige temaer i Hjemkomst.
“Sannheten kan være problematisk, og historier har det med å begynne å mutere.”
Familie og familiehemmeligheter er et tilbakevendende tema i bøkene dine, og Hjemkomst dreier seg også om moderskapet og hvordan det kan påvirke i generasjoner. Hva var det som gjorde at du ville bringe dette inn som et undertema i boken? Og hvor kommer den fra, fascinasjonen din for alt som vedrører familie?
Jeg har vært mor like lenge som jeg har vært forfatter. Jeg er også datter, og jeg er en av tre søstre. Måten jeg erfarer verden på, er filtrert gjennom disse ulike rollene, og jeg tror ikke jeg ville følt meg inspirert til å skrive en bok hvor familie ikke skulle være et sentralt tema, for å si det rett ut. For det første er jo karakterer det fundamentale i mine måte å skrive historier på, og identiteten vår vil alltid til en viss grad være formet av familierelasjonene våre. Familien utgjør et slags intimteater, og gjennom det teatret utforsker vi de store temaene som den menneskelige eksistensen rommer: kjærlighet, misunnelse, stolthet, svik og løgner …
Mortons bøker har solgt over 16 millioner på verdensbasis, er oversatt til 34 språk og utgitt i 42 land.
Foto: Paco Navarro
Handlingen i Hjemkomst er lagt til England og Australia og vender tilbake til ulike tidsperioder begge disse stedene. Hva innebærer det for deg å gjøre research, og spesielt når vi snakker om ulike perioder av historien?
Det som virkelig var spennende med å skrive Hjemkomst, var at jeg kunne legge handlingen til steder jeg kaller hjem: Jess sitt nabolag i Nord-London; småbyene, hagene og innhegningene i Adelaide Hills; Pollys kummerlige, lille hus i bakkene i Paddington i Brisbane. Den historiske settingen krevde en del tradisjonell research: Jeg ville at byen Tambilla og innbyggerne der skulle virke troverdige og brukte derfor mye tid der. Jeg utforsket stedet og leste mye om de første lutherske bosetningene i Sør-Australia. Jeg leste meg også opp på uløste kriminalsaker fra tiden rundt midten av forrige århundre, inkludert den berømte saken om liket i Somerton. Jeg samlet alle nyhetsklippene fra mediedekningen den gangen. Dette viste seg å være nyttig for å forstå politiets etterforskningsprosedyrer den gangen. Men det ga meg også en grunnleggende innsikt i hvordan man ordla seg og fremla fakta, og det ble spesielt nyttig når jeg skulle innlemme true crime-teksten.
“Familien utgjør et slags intimteater, og gjennom det teatret utforsker vi de store temaene som den menneskelige eksistensen rommer: kjærlighet, misunnelse, stolthet, svik og løgner …”
Historisk fiksjon, men da spunnet rundt et mysterium: Hvordan var det å innlemme gripende thrillerelementer i den fyldige historiske beretningen, med alle detaljene som hører til her? Hadde du andre bøker eller filmer som inspirasjon?
Jeg liker å skrive romaner som kombinerer et sterkt narrativt driv med en utforskning av karakter og sted. I australsk fiksjon er det nærmest en tradisjon å skrive om det forsvunne barnet: på 1900-tallet var det en måte å utforske kolonial angst på – frykten for et ukjent, ugjestmildt landskap. Historier av den typen har en overtone av noe overnaturlig, en fornemmelse av at det er ukjente farer som truer der ute et sted. Jeg forsøker å nærme meg den litt angststemte atmosfæren i prologen. Og mange av personene i Hjemkomst refererer til bøker og fortellertradisjoner som er godt kjent i Australia.
Hvordan har pandemien endret skriveprosessen og din holdning til det å skrive?
I likhet med de fleste, vil jeg tro, måtte jeg anstrenge meg for ikke å miste konsentrasjonen. Det var lett å bli distrahert i den tiden. Å holde konsentrasjonen oppe kan være vanskelig selv i normale tider. I en periode med så mange endringer og så mye usikkerhet, og hvor det var såpass mye nytt å ta inn og forstå, var det ekstra utfordrende.
Hva skriver du på nå?
Kanskje er det på tide å ta manuskriptet jeg begynte på før pandemien, frem igjen og se om jeg finner ut at det fortsatt står til liv!
Kate Morton (f. 1976) er en av verdens mest folkekjære forfattere. Bøkene hennes er solgt i 16 millioner eksemplarer på 34 språk og utgitt i 42 land. Hjemkomst er den australske forfatterens sjuende roman.