Med Lyden av sensommer fullfører Laila Brenden den populære trilogien om Ane Solingen - jenta fra Finnskogen som ble verdensberømt musiker på begynnelsen av 1900-tallet.
Kan du si litt om handlingen i denne siste boken?
Ane og Carl har fått en datter, Vårin, sent i livet. Carl, som er noen år eldre enn Ane, er altså kommet dit at han tenker på å avslutte yrkeskarrieren sin samtidig som han fryder seg over datterens musikalske talent. Jørgen er ferdig på gymnaset og vil stå på egne ben, og Ane sliter litt med å akseptere sønnens egenrådighet og ungdommelig overmot. I denne boka opplever Ane gleden ved å være småbarnsmor samtidig med at hun bekymrer seg for hvordan Jørgen skal takle voksenlivet. Og sønnen gjør det sannelig ikke lett for henne.
Bøkene om Ane handler i stor grad om familieliv, vennskap og den viktige rollen natur og musikk kan spille i menneskers liv. Samtidig gir det historiske bakteppet fortellingen en ekstra dimensjon – og de siste par årene: en uønsket aktualitet. Familien Solingen blir i liten grad direkte berørt av verdenskrigen, men de lever i en urolig epoke med mange endringer, slik vi også gjør i dag. Hva tenker du om litteraturens rolle i slike tider?
Jeg tror litteraturen kan ha mange funksjoner i vanskelige tider. Den kan gi rom for tankeflukt. Den kan gi håp. Den kan stille spørsmål til å reflektere over. Litteraturen gjenspeiler ofte måten vi møter samfunnet på og hvordan vi forholder oss til omgivelsene. Vi kan finne noe gjenkjennelig og trøstefullt selv der alt ser mørkt ut. Vi har valg, vi tar valg, eller vi unnlater å velge. Skjønnlitteraturen kan vise muligheter og ulike veier gjennom et vanskelig, følelsesmessig landskap. Enten leseren er enig eller uenig i valgene som tas i en roman, får de kanskje utfordret egne meninger. Eller de kan rett og slett drømme seg bort.
“Jeg tror litteraturen kan ha mange funksjoner i vanskelige tider. Den kan gi rom for tankeflukt. Den kan gi håp. Den kan stille spørsmål til å reflektere over.”
Laila Brenden er aktuell med Lyden av sensommer, siste bok i den populære trilogien om Ane.
Foto: privat
Det er ikke bare de urolige tidene som skaper problemer for familien i Lyden av sensommer. Ane opplever at ektemannen blir syk, at hun blir pårørende til en med alvorlig sykdom. Hva er viktig for henne – og for andre i en slik situasjon – tenker du?
Jeg tror det er viktig å ha gode venner som kan hjelpe deg med praktiske ting, men også med å le. Det er lov å se glimt av humor selv i den dypeste sorg, og det gjør godt i hjertet med en kjærlig latter.
Et sted å flykte til, et sted eller en handling som bare er til for deg og som gir deg påfyll og ro, er også en stor hjelp. For Anes del er det harpespillet. For Lones del er det symaskin og søm som får henne til å glemme tid og sted. For Kajsa er det baking som gjelder.
Jeg tror de fleste som står i slike vanskelige livssituasjoner må øve seg på å ikke ha dårlig samvittighet. En stadig gnagende samvittighet for det du likevel ikke kan rå med, gjør deg til en dårlig pårørende. Vær til stede der og da. Om det er slik at du kanskje ikke blir gjenkjent eller at besøket er glemt i det samme du går ut døra, er kontakten verdifull. I øyeblikket. Jeg er sikker på at den syke har en god stund og fornemmer noe fint selv om det er vanskelig å gi uttrykk for det. Når alle gode råd er gitt og mye er sagt og mer kunne vært sagt, husk: Be om hjelp.
“Enten leseren er enig eller uenig i valgene som tas i en roman, får de kanskje utfordret egne meninger. Eller de kan rett og slett drømme seg bort.”
Bøkene om Ane handler i stor grad om familieliv, vennskap og den viktige rollen natur og musikk kan spille i menneskers liv. Samtidig gir det historiske bakteppet fortellingen en ekstra dimensjon.
Foto: privat
Også forholdet til sønnen setter Ane på store prøver i denne boken. Hvorfor blir dette så utfordrende for Ane?
Hun har på mange måter dårlig samvittighet for bortføringen som Jørgen ble utsatt for i barndommen. Hun vil gjøre det godt igjen, gjøre ham til en trygg gutt, og hun følger ham tett med hensyn til skolegangen. Likevel klarer hun ikke helt å forhindre at han blir ertet og får det vanskelig, men hun tror at de har et åpent og godt forhold, og at Jørgen har en nokså grei hverdag.
Innerst inne har hun også et håp om at han skal få samme naturinteresse som faren hans hadde, og det skuffer henne litt at så ikke blir tilfelle.
Ane føler at hun og sønnen hare et ærlig og greit forhold helt til han skuffer henne med en handling han håpet å holde skjult. Fra den dagen klarer ikke Ane å stole på Jørgen, og det oppstår en kløft av mistillit mellom dem.
For Ane er alltid musikken viktig, både i medgang og motgang. Du spiller selv piano og gitar, men hva var grunnen til at du valgte harpe som Anes instrument? Det var kanskje ikke det mest nærliggende instrumentet for en fiktiv karakter fra de dype skoger?
Jeg synes rett og slett harpe er et flott instrument som har mange følelser i seg. Kanskje er jeg litt misunnelig på de som trakterer harpen til fulle. Og jo, harpemusikk harmonerer godt med dype skoger og annen natur. Klangen smyger seg som vindpust mellom stammer, over vidder og blander seg uanstrengt i bølgene. Men harpen kan også gi skarpe signaler. Det er et allsidig instrument som har fått for lite oppmerksomhet.
Ane spiller mange ulike stykker igjennom trilogien, men hun har noen favoritter, blant annet Moldau og Wiegenlied. Var dette musikkstykker du selv hadde et spesielt forhold til før du begynte å skrive, eller var dette musikk du oppdaget underveis?
Moldau spilt av symfoniorkester har alltid vært en favoritt å lytte til. Da jeg oppdaget at den også kunne spilles på harpe, ble det en ny og vakker opplevelse. Så selvfølgelig måtte Ane spille denne. Wiegenlied har jeg valgt fordi det er en ganske enkel melodi, og mange kjenner den som Nå i ro slumrer inn lille hjertevenn min.
“Harpemusikk harmonerer godt med dype skoger og annen natur. Klangen smyger seg som vindpust mellom stammer, over vidder og blander seg uanstrengt i bølgene. Men harpen kan også gi skarpe signaler.”
Du har skrevet mange bøker og har veldig mange lesere i Norge, og i utlandet. Er det mange som tar kontakt med deg med spørsmål om bøkene?
Ja, det er det! Jeg er overveldet over alle hyggelige mailer og brev jeg har fått fra lesere i hele Norden. Også norske miljøer i USA leser bøkene mine, og sender meg meldinger. Det er oppmuntrende og veldig fint.
Vi gjetter at mange av dem vil lese nettopp Lyden av sensommer på sommerferie i år. Nå som Anes fortelling er avsluttet – hva er planene dine fremover?
Nå skal jeg ha en lang og god fjellferie der tankene får luftet seg. Det dukker stadig opp nye historier i dette hodet, og enkelte karakterer begynner allerede å ta form. Kanskje fjellufta får fart i sakene?
Laila Brenden (f. 1956) har hatt enorm suksess med sine romanserier fra Hemsedal og Bøverdalen, bøker som samlet er trykket i millionopplag og utgitt i flere land. Brenden er fra Oslo og bor på Jessheim.