Sven Petter Næss var inspirert av Hitchcocks filmer da han skrev Tyv. Og han håper leseopplevelsen blir litt som å kjøre en berg- og dalbane.
Tyv av Sven Petter Næss lanseres 21. august.
Riverton-prisvinneren har sluppet seg helt løs i denne heidundrende røverromanen om identitetstyveri, svik og hevn. Boka er inspirert av Det sjuende budet: Du skal ikke stjele og inngår i den populære romanserien De ti bud.
Mange fortellinger handler om oppgang og fall. Tyv er en ganske spesiell variant av over denne tematikken. Kan vi ikke si det slik?
– Ja, og da særlig fallet. Bokens hovedperson Marianne har jo mistet alt når vi først møter henne, hun ligger nede for telling, uten håp om noen snarlig oppgang. Men det er ikke selvforskyldt, noe som skiller thrilleren fra de store dramaene. Marianne har ikke falt på grunn av arroganse eller grådighet. Det er mer i Hitchcocks ånd, fortellingen om en uskyldig person som blir trukket inn i en situasjon utenfor hans eller hennes kontroll, ofte med fatale følger.
Riverton-prisvinneren Sven Petter Næss har med den nye boken sin Tyv skrevet en heidundrende røverromanen om identitetstyveri, svik og hevn.
Foto: Mattis Daae
“Det er jo først og fremst en historie om svindel og bedrag - det var det som tiltalte meg med det syvende budet. Hva vil det si å stjele i en alder hvor personopplysningene dine er handelsvare?”
Mariannes situasjon er at hun både er sveket sviktet av ektemannen, er i økonomisk ruin og er nødt til å jobbe på det avsidesliggende motellet til hennes mildt sagt usympatiske far. Mens så gjør du et grep som både tenner en ny gnist i henne og får henne til å gå tilbake på de konkrete hendelsene som har ført henne dit hun er?
– Det som skjer er at en mann ved navn Robert sjekker inn på motellet sent en kveld. Han er profesjonell svindler, har nettopp stukket fra Sverige etter at en svindel skar seg. Saken er at det var han som rundsvindlet Marianne for fem år siden, som stjal identiteten hennes og bidro til å ødelegge ekteskapet og kjøre forretningen hennes i grøfta. Stort sett alt det vonde hun opplevde, begynte med Robert. Nå står han plutselig i resepsjonen og ber om et rom. Han gjenkjenner henne ikke, hun er ett av talløse ofre han har etterlatt seg, men Marianne har selvfølgelig aldri glemt ham. Å se ham igjen gjør at hun gjenopplever alt som skjedde den gangen. Det tenner, som du sier, en gnist i henne. Hun ser en mulighet, ikke bare for hevn, men for å ta igjen mye av det hun har tapt.
Vi vil gjerne ha sympati med hovedpersonen i en fortelling. Tester du leserens lojalitet når du lar Marianne gå veldig langt i hevntoktet?
– Jeg tror det er viktigere at vi forstår motivasjonen til karakterene enn at vi hele tiden sympatiserer. Det er jo ikke vanskelig å sympatisere med situasjonen Marianne befinner seg i, hun har blitt behandlet grusomt. Jeg tror de fleste forstår at hun ønsker seg hevn, det ville alle gjort. Hun går langt, ja, men er omgitt av ganske fæle typer. Derfor tror jeg leseren langt på vei vil følge henne, om ikke i sympati, så av nysgjerrighet. Dette er jo et slemt eventyr for voksne barn, som Leif GW Persson ville sagt.
“Jeg tror de fleste forstår at hun ønsker seg hevn, det ville alle gjort. Hun går langt, ja, men er omgitt av ganske fæle typer.”
Tyv er en annerledes krim enn det Sven Petter Næss skriver til vanlig, noe han opplevde som befriende.
Foto: Mattis Daae
Så langt har du utgitt politiromaner. I Tyv skyver du politiet helt i bakgrunnen og lar fortellingen drives fram av en hevnlysten kvinne. Hvordan var det å skrive i en løsere sjanger, om vi kan si det slik?
– Befriende! Det er fint å skrive politiromaner, og jeg synes politiarbeid er spennende, men det er alltid noen rammer du må forholde deg til for at en sånn roman skal bli troverdig. I Tyv står det menneskelige i fokus, handlingen drives utelukkende fram av valg, bevisst eller ubevisst, som karakterene gjør. Da får du en historie som i større grad utvikler seg organisk. Det blir litt som å kjøre berg- og dalbane. Det er som å se på Hitchcock, som denne historien i høyeste grad er inspirert av. I North by Northwest løfter Cary Grant opp hånda på feil tidspunkt og blir forvekslet med en annen. Det sparker i gang en reise som gjør at han fra å spise rolige lunsjer med mor, ender opp med å henge foran Mount Rushmore. I Psycho sjekker Janet Leigh inn på et motell, som viser seg å være skjebnesvangert. Handlingen får et brått skifte. Det er ikke tilfeldig at noe av det samme skjer her.
Selv om du slapp unna politiromanens krav, er jo dette en slags oppdragsskriving, litt som en stiloppgave: skriv en fortelling inspirert av Det syvende budet. Likevel opplevde du det som befriende. Paradoksalt?
– He-he, jeg er i utgangspunktet skeptisk til sånne oppdrag nettopp fordi de kan være begrensende. Slik jeg opplever det, har du enten en historie du ønsker å fortelle, eller ikke. Det nytter ikke å presse det fram. Her traff både oppdraget og budet, for å si det sånn.
“Dette er jo et slemt eventyr for voksne barn,
som Leif GW Persson ville sagt.”
Tyv er en klassisk hevnroman, en skikkelig spenningsbok om identitetstyveri og hevn.
Vi har snakket om det som et hevn-plott, men det er vel like riktig å snakke om Tyv som en fortelling om svindel og bedrag. Det kan minne om en type fortellinger om svindel som det ikke så mange i spenningslitteraturen lenger?
– Det er jo først og fremst en historie om svindel og bedrag - det var det som tiltalte meg med det syvende budet. Hva vil det si å stjele i en alder hvor personopplysningene dine er handelsvare? Det handler ikke lenger bare om eiendom eller kontanter, identiteten din er nå et redskap for bedragere. Bare noen får kapret Facebook-kontoen din, kan de utrette stor skade innen du blir oppmerksom på at det har skjedd. Men til syvende og sist er det altså god, gammeldags svindel og bedrageri som ligger i bunn. Jeg syntes alltid historier om svindlere var spennende, enten det var Patricia Highsmiths bøker om Ripley eller Fredrik Skagens Morten Martens. Og jeg synes disse storsvindlerne har blitt borte fra litteraturen, i hvert fall her i Norge. Hvem har tatt over arven etter Skagen?
Sven Petter Næss (f. 1973) er født og oppvokst i Oslo. Han jobber med IKT for høyere utdanning og forskning, og har bakgrunn fra bl.a. Norges musikkhøgskole og Universitetet i Oslo. Han hadde en sterk debut med kriminalromanen Den stille uke i 2019 og mottok Rivertonprisen for sin andre utgivelse Skjebnesteinen (2020). Vinteren 2023 kom Passasjeren, den fjerde boka med Kripos-etterforskeren Harinder Singh i hovedrollen.