Hvem passer på månen, og hvorfor kan vinden snakke? Hva hvis stien også kan synge? Høstens vakreste diktbok tar barnas undring på alvor.
Gaute Heivolls fire år gamle datter Marias tanker, utsagn og spørsmål danner rammen for Til slutt blir alle hester. Med Øyvind Torseters unike strek er dette en diktsamling som inviterer til mange koselige lesestunder for hele familien.
Hvordan ble denne boken til, Gaute Heivoll?
Mange foreldre har smilt av forunderligheter barna sier når de er små. En morgen da jeg syklet datteren min til barnehagen, sa hun plutselig: «Jeg snakker ikke tungt». Det var da jeg fikk ideen til å samle på slike underfundige setninger og utsagn som jeg ganske sikkert ellers ville ha glemt. Etter hvert ble det mange slike små setninger, som hørte sammen, og som speiler verden slik en fireåring ser og opplever den gjennom et helt år. Alle diktene begynner med hennes setning. Jeg snakker ikke tungt, ble også tittelen på et av diktene i boka.
“«Det er en slags opplagt og befriende selvsikker konstatering av sammenhenger som ikke er tilgjengelige for oss voksne: Til slutt blir alle hester. Visste du det ikke? Sånn er det!»”
«Jeg snakker ikke tungt» sa Gaute Heivolls datter på vei gjennom skogen til barnehagen. Og med det ble ideen til diktsamlingen Til slutt blir alle hester født.
Foto: Thomas Brun / NTB
Maria var bare fire år da dette prosjektet startet. Nå har hun fylt seks og har begynt på skolen. Hva synes hun om boka – og hva sa hun da hun fikk se den?
Jeg fortalte ikke hva jeg drev med mens jeg samlet og skrev ned setningene hennes, og selv om hun nå både har lest diktene og sett på bildene, tror jeg nok hun ikke helt forstår sammenhengen mellom det hun sa og diktet som står i boka. Men jeg håper dette er en bok hun vil lese også når hun blir større, og kanskje til og med voksen. Diktene er jo en gave til henne, samtidig ville de aldri ha blitt til uten hennes hjelp.
Øyvind Torseters unike strek gjør Til slutt blir alle hester til en gavebok til alle som tar barn på alvor – og som selv er barn.
«Til slutt blir alle hester» er en setning hentet fra et av diktene og er også tittelen på boka. Kan du fortelle hvorfor akkurat det ble tittelen?
Jeg synes setningen er illustrerende for hvordan barn kan tenke om verden. Det er en slags opplagt og befriende selvsikker konstatering av sammenhenger som ikke er tilgjengelige for oss voksne: Til slutt blir alle hester. Visste du det ikke? Sånn er det!
Boken tar barns undring på alvor, men snakker vel så mye til voksne lesere. Hva kan du si om innholdet i diktene?
Jeg forsøker å skrive åpent og enkelt, og samtidig rikt og mangetydig. Et dikt skal på den ene siden være lett å lese og forstå, samtidig bør det bevare sin egen gåtefullhet. Man skal kunne se noe nytt eller oppleve noe litt annet hver gang man leser. Jeg vil gjerne at også voksne skal oppleve denne rikdommen og mangetydigheten, selv i et dikt skrevet for barn. Jeg skriver om hverdagslige ting som en regndråpe eller en snegle, men i disse hverdagslige tingene, skjuler det seg samtidig en fireårings visdom og innsikt i livet, som også oppleves relevant for en voksen leser.
“«Jeg forsøker å skrive åpent og enkelt, og samtidig rikt og mangetydig. Et dikt skal på den ene siden være lett å lese og forstå, samtidig bør det bevare sin egen gåtefullhet.»”
Gaute Heivoll har skrevet en diktbok hvor hvert dikt tar utgangspunkt i datterens undring og utsagn. Dette danner rammen for Til slutt blir alle hester, som er en høytlesningsbok hvor både barn og voksne vil kjenne seg igjen.
Foto: Thomas Brun / NTB
Illustratør Øyvind Torseter har omformet diktene til nydelige visuelle uttrykk.
Noen vil si at disse diktene er beslektet med Inger Hagerups dikt for barn, hva tenker du om det?
Et fellestrekk er kanskje undringen og en barnlig tilnærming til språket og til verden. Det som hjalp meg å skrive disse diktene, var en slags lekenhet i tilnærmingen. Jeg ville skrive et dikt på samme måte som et barn tegner en hest. Kanskje diktet ligner på et dikt? Kanskje hesten ligner på en hest? Det betyr ingenting. Hesten kan springe selv om det ikke ligner.
Du har skrevet mange bøker både for barn og voksne – på hvilken måte er det å skrive for barn annerledes?
Jeg vil si at likhetene er flere enn forskjellene: Ønsket om å skrive åpent og enkelt, men samtidig rikt og mangetydig. Ønsket om å skape noe som får liv, som berører fordi det lever.
Boka er nydelig illustrert av Øyvind Torseter. Hva tenkte du da du så tegningene for første gang?
Da tenkte jeg: Her er det bare å lene seg tilbake å la Torseter gjøre jobben! Jeg synes han har den perfekte balansen mellom å gi et visuelt riss av hva diktet «handler om», samtidig utvider og utyper han teksten med en herlig, visuell fantasirikdom. Han gjør det jeg mener en god illustratør skal: Omforme teksten til sitt eget visuelle utrykk.
“«Det som hjalp meg å skrive disse diktene, var en slags lekenhet i tilnærmingen. Jeg ville skrive et dikt på samme måte som et barn tegner en hest. Kanskje diktet ligner på et dikt? Kanskje hesten ligner på en hest?»”
Du har ikke skrevet dikt på mange år, men nå i høst er du aktuell ikke bare med denne diktboken for barn, men også en diktsamling for voksne; Så nær det synlige krever. Hva skjedde?
Jeg har alltid hatt et sterkt lyrisk drag i prosaen, så spranget til reine dikt var kanskje ikke så stort. Men jeg tror jeg dro lærdom av den lekenheten jeg nevnte. En fri, leken, uærbødig tilnærming til språket er poetens grunnholdning. Straks man slipper kontrollen, gir språket deg et vell av muligheter som en rasjonell, analytiske tilnærming umuliggjør. Å skrive dikt er å finne balansen mellom intuitiv spontanitet og analytisk kontroll.
Hva er den største forskjellen på å skrive dikt og roman?
Romanen er lange, utførlige linjer, mens dikt er fortettet språklig energi. Det er to ulike måter å tenke muligheter i språket på. Et dikt er en slags meningsbærende skulptur, mens en roman er et landskap hvor leseren kan tre inn. Begge deler gir like stor glede å skrive. Men på ulike måter.
Gaute Heivoll (f. 1978) fikk sitt store gjennombrudd med Før jeg brenner ned i 2010, og har senere skrevet en rekke bøker for både barn og voksne. Heivoll bor i Kristiansand med kone og tre barn.
Øyvind Torseter (f. 1972) er en prisbelønt bildebokskaper. Han ble sammen med Håkon Øvreås tildelt Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for Brune, og har i tillegg mottatt Kulturdepartementets priser syv ganger, samt en rekke andre priser.