Bli med til Zoras Paris – en by fylt av magiske steder og farefylte jakter i mangastil. Det usynlige huset er første bok i en bokstavelig talt fantastisk fransk serie. Og en ting er sikkert: Dette blir rebelsk!
Vi tok en prat med forfatteren Judith Peignen, men aller først en aldri så liten rekapitulering av handlingen: Zora Sylvestris er en liten heks på tolv år som bor sammen med bestemoren sin Babouchka på taket av en bygård i Paris. De er utsatt for hekseforfølgelse og har søkt tilflukt i et underlig hus. Huset er bare er synlig for dem med magiske evner, og er omgitt av en enorm hage som beskytter mot alle farer.
Det høres jo saktens komfortabelt ut! Men til tross for beskyttelsen huset og den magiske hagen gir, er ikke livet en dans på roser for verken Zora eller bestemoren. Hvorfor?
– I likhet med alle mennesker på sin alder, er Zora i opposisjon mot sine foresatte, og i dette tilfellet altså bestemoren. Og når denne ungdommen er en heks, ja, da slår det virkelig gnister! Bestemoren Babouchka har vært utsatt for heksejakt tidligere i livet og lidd under det, og hun ønsker at det lille barnebarnet hennes skal klare å tilpasse seg livet til mennesker uten magiske evner slik at hun slipper å måtte gå gjennom det hun selv, bestemoren, har vært gjennom. Men samtidig er det jo et dilemma, for dypest sett ønsker hun jo egentlig bare at Zora skal få lov til å leve åpent med de evnene hun har …
Zora er en rebell, det er helt klart. Hvordan vil du ellers karakterisere henne?
– Zora er absolutt en tenåringsrebell som nekter å velge mellom det magien bringer og et liv utenfor magien, fylt av overraskelser. Hun er modig, uforferdet og sta og rede til å stille spørsmål ved alt som er konvensjonelt. Hun har med andre ord en personlighet som definitivt skaper vanskeligheter for henne samtidig som den også utvider horisonten hennes.
Hva inspirerte deg til å skape Zora?
– Jeg skapte Zora-skikkelsen helt spontant. Det var ikke noen spesiell inspirasjonskilde. Personligheten, fremtoningen – alt ga seg faktisk selv!
Man kan tolke universet ditt på mange måter. Men man treffer vel ikke langt fra målet hvis man sier at du har en klar allegorisk tilbøyelighet?
– Absolutt. Hekse-temaet er en allegori over kvinnefrigjøring, over forskjellsbehandling og over fremmedgjøring. Tilnærmingen gjenspeiler seg i karakterfremstillingen. For eksempel må håret til Zora være løstfraglende for at hun skal kunne bruke kreftene sine – litt av et symbol!
Du har skapt Zora-universet sammen med illustratør Ariane Delrieu. Hvordan har dere jobbet for å få til denne verdenen? Hvordan gikk dere frem?
– Aller først skriver jeg et sammendrag. Deretter kutter jeg scenene opp med dialoger som jeg så bringer videre til redaktøren og illustratøren. Så begynner en ping-pong prosess som varer noen måneder, hvor Ariane griper inn i scenariet. Noen ganger kan hun ha ideer som får oss til å endre visse scener, hvorpå jeg går tilbake og innarbeider endringene. Prosessen kan også gå den andre veien. Når Ariane leverer fra seg sin story board, har jeg mange tilbakemeldinger til klippingen. Slik holder vi på, frem og tilbake, til vi er ferdig. Vi har utviklet en metode som gjør at vi kan foreta tilpasninger helt til det sitter, og så går vi videre til neste etappe.
Hvordan begynte dere å samarbeide?
– Jeg hadde jobbet en stund med redaktøren min og hadde allerede utviklet universet. Det som manglet, var illustratøren. Vi lette virkelig etter noe helt ukjent – en fembeint sau! Vi måtte finne noen som var i stand til å skape en imaginær og fantasipreget verden hvor det også skulle være mange action-scener, mye bevegelse osv. Og så er det alt som gjelder det arkitektoniske, for vi gjengir jo Paris i veldig stor grad, og da er vi plutselig over på realistiske scener. Og endelig er det stemningen, den siste røde tråden her. Dette er en serie som setter søkelys på følelser. Det er faktisk utrolig vanskelig å finne en illustratør som klarer å forene alle disse aspektene, samle alle i ett univers. Vi prøvde oss frem en stund, og til slutt traff vi på Ariane. Det var full klaff både kunstnerisk og personlig!
Byr det å samarbeide på noen spesielle vanskeligheter, eller, motsatt, på noen spesielle gleder?
– Det er moro og lystbetont å samarbeide med Ariane. I tillegg til å være talentfull, er hun helt skjønn – og samtidig streng! Det er jo drømmen. Vår fantasi- og forestillingsevne ligner, og vi bringer frem det beste i hverandre. Vi yter vårt aller beste sammen. Og så har vi redaktøren, som er like oppmuntrende som hun er innsiktsfull. Kort sagt, et superteam!
Den første boken i serien kom ut i Frankrike for to år siden. Hvordan gikk det?
– Det gikk veldig bra. Vi fikk gode kritikker og boken solgte godt. Og det samme skjedde med de neste bøkene i serien. De to første bøkene blir nå adaptert til roman. Det skjer ikke ofte at en tegneserie blir adaptert til roman, det normale er at man går motsatt vei, fra roman til tegneserie. Det aller viktigste, uansett, er selvsagt at leserne har tatt godt imot serien, at de hele tiden har vært så entusiastiske og både elsker og identifiserer seg med Zora.
Denne første boken i serien er tematisk ganske lett, men mørkner det litt etter hvert? Siden det handler om heksejakt …
– Det er fremfor alt i tredje bok, da det dukker opp en merkelig skikkelse, at vi stuper ned i en historie om heksejakt. Men humoren i serien holder tross alt stand, vær trygg på det.
Og intrigen, hvordan utvikler den seg?
– I de neste bøkene blir Zora bedre kjent med de som ikke har magiske evner, og hun blir bare mer bestemt på å forsere alle hindringer for å nå målet sitt: bli en heks, en stor heks!
Hvor mange bøker planlegger dere?
– Vi startet med å planlegge fem bøker i denne første syklusen av serien. Vi jobber nå med en andre sesong – og vi planlegger en overraskelse som jeg antar vil falle i smak hos leserne!
Din søken etter magi og det magiske, begynte den for alvor da du begynte som sjefredaktør for det litterære magasinet Les P’tites Sorcières (De små heksene)? Eller, for å si det på en annen måte – kunne du si litt om oppstarten karrieren din? Hva var det som førte deg mot en historie om hekser, og mot tegneserieromanen som form?
– Ja, jeg var sjefredaktør for nevnte magasin, og det er helt riktig at vi befant oss i et univers hvor man lot seg inspirere av hekser – med bisarre matoppskrifter, vitenskapelige eksperimenter, kostymelaging osv. Men fremfor alt var vi opptatt av å inspirere jenter til selv å ta styringen over livet sitt. Altså snakker vi om et rebelsk univers – rampete og med mye fantasi. Det er det som kommer til syne i Zora-serien. Når det gjelder tegneserieromaner, har jeg alltid vært oppslukt av det – faren min var nemlig bibliotekar. Med denne serien forener jeg alt som har vært viktig for meg: magi, vennskap, jakten på frihet – og Paris.
Judith Peignen er utdannet journalist og har skrevet en rekke barnebøker og tegneserieromaner. Ved siden av forfattervirket jobber hun som forlagsredaktør. Hun bor i Paris.
Ariane Delrieu er utdannet illustratør og har jobbet som dette siden hun ble uteksaminert fra universitetet i Caen i 2011. Hun har spesialisert seg på tegneserieromaner og er bosatt i Calvados.