Victoria Dalsberget (25) skriver så treffende dikt at flere av leserne hennes har tatovert dem på kroppen. 40 000 følger henne på Instagramkontoen enkel_poesi der kloke tekster om dårlig selvbilde og manglende selvtillit kommer som perler på en snor. Nå debuterer hun som forfatter med diktsamlingen Du er nok. Med seg på laget har hun Ulrikke Falch som har lest inn lydboka.
Ulrikke Falch har lest inn lydboka. Hør et utdrag her.
At Ulrikke leser inn lydboka er bare råkult! Som offentlig person er hun en viktig stemme jeg har latt meg inspirere av i årevis. Hun har vært sterk i debatter om kroppspress og feminisme, og vært et nødvendig ansikt utad for haugevis av mennesker. Jeg lar meg engasjere i mange av hennes saker, og vi tenker likt omkring viktigheten av å gi unge mennesker verktøy til å fremme god psykisk helse. Jeg vil kalle henne et sunt forbilde!
Når det kommer til selve innlesingen og hennes evne til å formidle, tar jeg av meg hatten. Første gang jeg hørte henne lese et av diktene fra Du er nok, fikk jeg frysninger. Selv etter å ha lest det haugevis av ganger på forhånd. Ulrikke tilfører diktene en ekstra nerve som jeg setter stor pris på. Å høre henne fortelle blir en annen måte å oppleve diktene på.
På hvilken måte kan poesi bety noe for et menneske som sliter, tenker du?
Jeg tror på gjenkjennelsens kraft. Det er ufattelig mange ensomme sjeler der ute, og jeg tror det kan gi håp å vite at man ikke er alene om tankene sine. Selv om det kan virke klisjéfylt, håper jeg det å lese et velskrevet dikt kan bidra til et positivt glimt – gi grobunn til et håp hos noen som trenger det. Jeg er overbevist om at det å lese, kan gjøre noen sterkere, fordi ord har makt. Dersom vi omgir oss med gode ord som underbygger vår verdi, tror jeg det vil ha en effekt. Akkurat som det å lese om og se bilder av noe uoppnåelig, perfekt, redigert og filtrert vil kunne påvirke.
“At Ulrikke leser inn lydboka, er bare råkult! Som offentlig person er hun en viktig stemme jeg har latt meg inspirere av i årevis.”
Hva tenker du om det å være ung i dag – har vår tids unge særlige utfordringer, eller er alt lettere enn i «gamle dager»?
Les utdrag fra Du er nok her.
Jeg er sikker på at alle generasjoner har hatt utfordringer tilknyttet sin egen oppvekst og samtid, uten at jeg anser det lønnsomt å måle dem opp mot hverandre. Jeg fokuserer på utfordringene som er aktuelle her og nå. På grunn av sosiale medier har veien til å sammenligne seg selv med andre blitt kortere enn før. Skroller du i fem minutter på Instagram kan du ubevisst ha blitt påvirket av innhold fra alle verdens hjørner og kulturer. Uten mellommenn kan det være vanskelig å skjelne mellom virkelighet og rent lureri. Stadige flere unge mellom 10-18 år rapporter en økning i engstelighet, stressfølelse og depresjon. Det anser jeg som en stor utfordring for generasjon Z, og samfunnet for øvrig.
Dikt er blitt populært igjen i de siste årene. Har du, som lærer, noen tanker om hvorfor?
Det er ingen tvil om at det siste tiåret har utvidet tekstbegrepet i stor grad. Barn og unge utsettes for tekst omtrent hele døgnet, på TV-en og skoleiPaden, i spill, gjennom reklame, musikk, podcaster og på sosiale medier. Store deler av døgnet går til å bearbeide litterære inntrykk. Av egen klasseromserfaring ser jeg at barn fortere tyr til det digitale enn til de fysiske permene, fordi det digitale er så tilgjengelig og letthåndterlig. Det digitale krever dessuten mindre utholdenhet i leseprosessen enn større og tyngre bøker, selv om mange heldigvis trives med den typen litteratur også. Når det kommer til hvorfor dikt har blitt populære, tror jeg mye handler om det korte og konsise. Det kan treffe deg i fleisen på sekunder.
Kan du si noe om SoMe som kanal for litteratur – erfaringer og utfordringer?
Aurora Nessa er en av flere som har tatovert utdrag fra Victoria Dalsbergets dikt. Foto: Aurora Nessa.
Jeg har hatt gode erfaringer med Instagram som plattform. Selv har jeg hatt lav terskel for å publisere, og det åpner opp for kreativitet, så vel som spontanitet. I praksis kan det ta under et minutt fra jeg har skrevet en tekst til den er publisert og blitt mottaker for umiddelbar respons. Det er ganske unikt, og annerledes enn en bokprosess som kan ta måneder.
Etter hvert som følgerskaren har vokst, har jeg blitt mer bevisst ansvaret jeg har som påvirker. Jeg syns derfor det er viktig å skulle være et konstruktivt bidrag i følgernes feeder. Det er også en fin tanke at følgerne bokstavelig talt går rundt med diktene mine i lomma. Nå popper tekstene opp mens de skroller på bussen, hjemme på rommet eller i pausene på jobb og skole. Det utfordrer fordommene mange kan ha til nettopp dikt – at de er høykulturelle, står skrevet i bøkene som står gjemt innerst i biblioteket og kun leses av eldre mennesker med tonnevis av livserfaring. Dikt er for alle.
“Jeg tror på gjenkjennelsens kraft. Det er ufattelig mange ensomme sjeler der ute, og jeg tror det kan gi håp å vite at man ikke er alene om tankene sine.”
Hva tenker du om overgangen fra Instagram til det å gi ut bok?
Jeg er utrolig spent på denne overgangen. Det blir et helt nytt format for min del, og jeg tror det å se tekstene trykket slik vil gi dem en annen substans. Nå skal de for første gang sees i sammenheng med illustrasjoner, noe som nok vil gjøre opplevelsen annerledes. Jeg håper leserne ønsker å fysisk holde ordene de vanligvis har møtt gjennom skjermen.
Hvordan oppstod enkel_poesi?
Instagramkontoen oppstod i 2015. Da fantes det nesten ingen norske diktkontoer, kun et par danske. Jeg laget den mest for min egen del, og for at tekstene ikke skulle bli borte for meg da jeg byttet fra en telefon til en annen. Jeg hadde altså ingen større visjon, og tror jeg skrev for maksimalt 1000 følgere det første året.
Har du alltid skrevet?
Jeg har alltid vært redd for å «glemme» egne tanker og følelser og har vært opptatt av å forevige situasjonene jeg opplever. Jeg husker spesielt da jeg som 12-åring på leirskolen, lå under dyna og skriblet små dikt i en liten notatbok, mens de andre sov. Jeg skrev om lyder og lukter jeg hadde møtt den dagen, og det ga meg en slags sjelelig ro. Da visste jeg at denne fine uka på leirskole, aldri kom til å bli helt borte. Sånn sett kan man vel si at skrivingen alltid har fulgt meg.
Hvordan våknet interessen?
Helt fra jeg var liten har jeg vært opptatt av lesing. Det smittet nok over fra pappa som tidlig begynte å fortelle eventyr og sagn for meg og storebroren min. Han er en suveren historieforteller og dro oss inn i eventyrverdener fra vi var småbarn. Etter hvert som jeg ble eldre, lærte jeg å utforske litteraturen på egenhånd. Da ble jeg fascinert av skjulte budskap, og kunsten å si mye med få ord.
Diktene er illustrert av Alida Husby.
Hva leser du selv nå, har du noen litterære forbilder?
Jeg leser i første rekke barnelitteratur og er en håpløs samler av alt som er skrevet av Roald Dahl. Han er en kunstner på å skape personligheter, og har tidløse og viktige budskap i sine barnslige tekster, som også passer for voksne. Jeg elsker å lese ting jeg har lest før, fordi det stadig er nye lag å finne ut av, og leser gjerne et og samme dikt gjentatte ganger. Ellers er jeg glad i Ingvar Ambjørnsen og Erlend Loe.
“Når det kommer til hvorfor dikt har blitt populære, tror jeg mye handler om det korte og konsise. Det kan treffe deg i fleisen på sekunder.»”
Hva blir du inspirert av?
Noen ganger skriver jeg om ting jeg selv tenker, hører eller anser som samfunnsaktuelt. Andre ganger henger jeg meg opp i en metafor, et vakkert ord eller en punchline – og forsøker å bygge noe rundt det. Jeg tror jeg kan inspireres av hva som helst, og er veldig åpen for hva som kan bli en tekst.
Kommer det flere bøker fra deg?
Akkurat nå føler jeg meg proppfull av nye ideer. Det oppstår stadig nye, viktige temaer jeg tenker det er viktig å snakke om. Det er så mange tekster å få ned på papiret, om kjærlighet, sorg, savn, håp, glede eller noe helt annet. Om det blir flere diktsamlinger fra meg, vil imidlertid tiden vise.
Victoria Dalsberget (f. 1996) er født og oppvokst på Kongsvinger, der hun bor sammen med kjæresten, Olaf, og hunden Emmi. Hun er utdannet ungdomsskolelærer og jobber ved en barneskole i Kongsvinger. Hun har i flere år drevet instagramkontoen enkel_poesi, som per i dag har 40 000 følgere. Enkelte av diktene i samlingen Du er nok, har tidligere vært publisert der.
Alida Husby (f. 1993) er en norsk designer og illustratør bosatt i Barcelona. Hun er utdannet innen visuell kommunikasjon, markedsføring og kulturledelse. Hun har tidligere designet og illustrert bøkene Under grøne venger (2019) og Livets Poesi (2019).