Før påske debuterer Anders Moe som krimforfatter med den psykologiske røverromanen Knokkelstøv. Bak den grøssende tittelen skjuler det seg en røff og realistisk historie om en torpedo som velger å forlate gjengen, men blir innhentet av fortiden.
Tommy Rem har levd et hardt liv. Rollen som pengeinnkrever ledet til enda verre oppdrag. Da kona dør i en ulykke, vil han bryte med volden og reparere forholdet til tenåringsdatteren. Men veien ut av mørket er lang, og med datteren som innsats må Tommy ut på et siste oppdrag.
Det er liten tvil om at vi kan kalle Knokkelstøv for en krimroman. Men du har styrt unna den tradisjonelle politikrimmen. Hvorfor ble det slik?
– Politikrim er gjort mye. Både bra og dårlig. Jeg ser ingen grunn til å prøve å finne opp en ny Hole, når det finnes så mange andre perspektiver å se krim fra. Nå skal det sies at Knokkelstøv også hadde en hel del politi i førsteutkastet, men vi fant ut at storyen satt bedre jo mer vi strippet det ned til den kriminelle hovedpersonens psykiske og fysiske reise.
– Så handler det om å skrive om noe man kan litt om. Jeg har aldri jobbet i politiet. Tekniske krimundersøkelser interesserer meg ikke. De som vil ha mye slikt, har jo Lier Horst og flere. Derimot er jeg oppvokst på Tveita, og husker godt de svære torpedoene som hang rundt der på 90-tallet, og tilhørende historier. Jeg solgte for eksempel lodd til «Bønna», en fryktet torpedo som ble skutt og drept. Plutselig var det mye jeg kunne hente framfor å skape et ektefølt univers.
“Vår viktigste oppgave når vi forteller historier, er å underholde. Engasjere. Formidle noe som også krever noe av publikum.”
Vi er med hovedpersonen når han skal hente inn penger fra en som har lånt av veldig feil folk. I tillegg til den fysiske trusselen, skildrer du noen fascinerende og kreative utvekslinger av kontrakter og verdier. Er dette stoff fra virkeligheten, eller noe du har funnet på?
– Det er fra virkelige historier, men endret en del, slik at det ikke skal inkriminere noen.
Det finnes mange måter å vaske presspenger på, men jeg ønsket ikke å fôre på med for mange «gode» ideer.
Nei, det skulle tatt seg ut om boka ga «gode» ideer til dårlige folk! Fortellingen romantiserer ikke akkurat livet til Tommy. Var det noe du ville unngå?
– Ja. På mange måter er han et produkt av en klassisk utvikling som gjelder for mange unge gutter som starter i en kriminell retning; når man er ung tenkes det ikke på langsiktige konsekvenser, og fasaden av det livet lokker. Felles for de fleste er at alt innhenter en til slutt. Lever du i mørket, vil det etter hvert omslutte deg. Kanskje på et nivå som gjør at du aldri får et normalt liv.
– Det er veldig få, om noen, som tenker over hvordan det mentalt kan påvirke deg over tid å leve under konstant stress og press. Men nerver og søvnløshet, det kommer, og det er langt mer altoppslukende enn man tror.
“Lever du i mørket, vil det etter hvert omslutte deg.”
Hovedpersonen, Tommy, er en nådeløs torpedo, men han er også far. Og når romanen starter, prøver han å ta litt mer ansvar for det siste. Hva gir det deg som forteller at Tommy har et så stort spenn?
– Mennesker har dybde. Det er interessant å se hva som rører seg under overflaten, når det øverste laget slipes vekk. Når vi eksponeres, eller tvinges til endring. Det er viktig for meg å skape karakterer vi kan ha både forståelse og empati for, til tross for at de ikke alltid gjør det rette. Og så er det mye mer givende å skrive om noen som har et stort spenn, fra den mørkeste kroken av menneskesinnet og frem til den andre enden. Alle har følelser. Noen skjuler dem bare bedre enn andre.
– Tommy gjør virkelig ikke bare det rette, han lever tvert i mot av å gjøre «det gale». Likevel får vi sympati med ham. Var det en utfordring for deg å få til?
– Å skape dybde i karakterer er utfordrende, men jeg hadde planen klar fra starten av. Med Tommy Rem får leseren se og føle hva et voldelig liv fører med seg av ødelagte familieforhold, angst, rusmisbruk og evig anger. Jeg ville skape den relasjonen mellom karakteren og leser.
– Når vi kan identifisere oss litt med karakteren, eller med noe av det karakteren går igjennom, har vi lettere for å føle empati. Vi kan ha forståelse for hvorfor han gjør som han gjør, selv om vi forkaster selve handlingen, siden vi vet hvor han kommer fra.
– Jeg synes særlig filmindustrien har blitt dårligere på dette. Det pøses på med action, men lite blir viet til å få oss til å føle noe for karakterene. Uten den relasjonen, dør mye av dynamikken og spenningen for publikum. Jeg synes vi som forteller historier, burde unne publikum mer.
– Tv-serien Breaking Bad handlet om fysikklæreren som steg for steg ble mer nådeløs. Kan vi si at du lar Tommy utvikle seg den andre veien?
– Vel, i Breaking Bad er hovedpersonen lovlydig og blir kriminell – Tommy ønsker å gjøre det rette, men er fortsatt på den gale siden. Han har dog ikke et valg annet enn å fortsette lenger inn i mørket, dit han allerede var på vei, for å kunne redde datteren sin.
– Endringen ligger ikke primært i handling, men i hvordan han nå ser på det han driver med, og hvordan det tærer på ham, mentalt.
“Hvis jeg klarer å gjennomføre en historie uten å bruke ett ord for mye, er det nært det optimale.”
– Jeg opplever at det korthuggede språket driver oss gjennom, gjør det lett å lese. Underholdningsaspektet må også vært klart for deg?
– Jeg mener, fra innerst i skrivehjertet, at vår viktigste oppgave når vi forteller historier, er å underholde. Engasjere. Formidle noe som også krever noe av publikum.
– Og så tar jeg ikke lett på dette med bruken av ord. Hvis jeg klarer å gjennomføre en historie uten å bruke ett ord for mye, er det nært det optimale. Jeg opplever at man inviterer leserne mer inn i historien hvis de ikke får hver eneste hendelse, tanke eller følelse forklart. Man ønsker å gi leseren noe mer enn bare en bok å lese. Skrive den boka du gjerne ville lest selv.
Anders Moes tre på topp
Bøker
The Shining
Der ørnene dør
American Psycho
Filmer
Gudfaren, del 2
Gudfaren, del 1
Pusher
TV-serie
The Sopranos
Band of Brothers
House
Anders Moe (f. 1981) er født i Oslo og vokste opp på Tveita. Han jobber som daglig leder i Agenturhuset og er boksetrener i Ski Kampsportklubb. Moe bor på Langhus med samboer og to døtre. Knokkelstøv er hans første roman.
Les mer om boka her.