Fem dager i mai er en intens, nervepirrende og realistisk spenningsroman om ekstremisme. En bombe av en bok som du vil lese med skrekkblandet fryd og ikke være i stand til å legge fra deg, hvis Ole Asbjørn Ness får det som han vil. Den erfarne forfatteren vet hvilke knapper han skal trykke på når han nå gir ut sin første krim.
En ung, kvinnelig blogger forsvinner. Kun politispaner Johnny Abrahamsen tar den bekymrede moren alvorlig. Mens Norge feirer den første nasjonaldagen etter pandemien, befinner han seg i et kappløp med en skrudd gjerningsmann som jakter etter flere kvinner. Gjennom fem dager i mai som ingen nordmenn vil glemme, erfarer Abrahamsen at all ekstremisme forenes i kvinnehat, og at han er sin egen verste fiende.
“Det er bare å ønske Ole Asbjørn Ness velkommen inn i toppsjiktet blant norske krimforfattere. Imponerende!”
«EN SKIKKELIG PAGETURNER ( … ) ANBEFALES!»
Tom Kristensen
Rå spenningsroman fra tidligere vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris. En ung, kvinnelig blogger forsvinner. Kun politispaner Johnny Abrahamsen tar den bekymrede moren alvorlig. LES MER.
Fundamentalisme står sentralt i Fem dager i mai. Hvorfor valgte du å skrive om det?
– Den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama skrev for 30 år siden at historien var over etter den kalde krigen. Det liberale demokratiet hadde seiret. Nå vet vi at han til de grader tok feil. Islamismen er en potent kraft og fare, selv i Norge, og i Norge har vi hatt to terrorangrep fra motsatt fløy. Hva gjør at så ekstreme tanker fortsatt har grobunn i et samfunn som kanskje er det beste som noensinne har eksistert? Det er spennende for en romanforfatter å leke seg med.
Romanene dine har alltid aktuell tematikk, men du er heller ikke redd for å berøre det andre kan oppleve som ubehagelig?
Jeg skriver den boka jeg selv ønsker å lese, og det innebærer å gå i nærkamp med tidens store spørsmål. Men jeg går ikke inn for å være ubehagelig, tvert imot håper jeg å ha skrevet en ordentlig pageturner som folk leser med skrekkblandet fryd.
“Hva gjør at så ekstreme tanker fortsatt har grobunn i et samfunn som kanskje er det beste som noensinne har eksistert? Det er spennende for en romanforfatter å leke seg med. ”
Du har skrevet to kritikerroste, skjønnlitterære romaner allerede. Hva er det med krimlitteraturen som lokket deg over i sjangeren?
Jeg er lite opptatt av sjangere. Jeg skiller mellom gode og dårlige romaner, og det finner man i alle sjangere. Likevel er det morsomme med krimsjangeren at det er dramatiske hendelser, mennesker presses til sitt ytterste, og møter eksistensielle og moralske dilemmaer. Det er kanskje når mennesker står slik helt på spissen, at vi ser dem klarest?
Du liker å skildre indre kamp hos hovedpersonene. Hvor langt kan man gå uten at mister det ytre drivet en spenningsfortelling som dette krever?
Ikke veldig mye. Den indre kampen må speile den ytre kampen. De må samvirke og bidra til den samme historien. Hvis det blir to uavhengige historier, da faller tempoet og interessen. Men det er voldsomt krevende å få det til å bli et slik organisk hele.
Johnny Abrahamsen skal fikse sakene, men han har vel litt å ordne opp i på det personlige planet også?
Definitivt. Han ris av indre demoner. Det gode han vil, får han ikke til helt. Det onde han ikke vil, derimot … Johnny faller, han er absolutt ingen perfekt helt. Men jeg liker det. Ekte mennesker faller. Men heltene kravler seg på beina igjen og igjen, det gjør Johnny ennå.
“Ekte mennesker faller. Men heltene kravler seg på beina igjen og igjen, det gjør Johnny ennå.”
Johnny har vokst opp på Romsås, men bor nå vest for byen. Det er mye interessant å finne i romanen om forskjellig trekk ved byen, ulikheter. Liker du å være litt sosiolog også.
Ja, det fascinerer meg veldig. Vi mennesker blir formet av så mye, samtidig som vi lever i en tid hvor credoet er at vi kun former oss selv. Det er åpenbart ikke riktig, men det er også åpenbart ikke riktig at vi ikke skaper oss selv. Mulighetene våre er så forskjellige, og tilfeldigheter spiller en stor rolle i alles liv.
Johnny er ikke så enkel å plassere politisk, men han tenker at «Den dagen fattigfolket får båt, blir det revolusjon,» heter det i roman. Hvor kommer det fra?
Da jeg var journalist, tok jeg en båttur i Oslo-fjorden for å se på husene til alle rikingene. Kommer du nær nok, faller enhver illusjon om at Norge ikke er et forskjellssamfunn. Mot veien ser man bare hekker, men nært nok fra fjorden får du forskjells-Norge midt i fleisen. Det er vanskelig å ta en slik tur uten å tenke at Norge er et forskjellssamfunn.
“Da jeg var journalist, tok jeg en båttur i Oslo-fjorden for å se på husene til alle rikingene. Kommer du nær nok, faller enhver illusjon om at Norge ikke er et forskjellssamfunn.”
Dette er bare begynnelsen. Du har mer på lager for Johnny, har du ikke?
Jo. Den første boka tar for seg fanatisme og kvinnehat. I bok to går jeg løs på grådighet. Da skal Oslo skildres ovenfra og ned. Jeg håper å ha en røff kladd klar til anmeldelsene kommer, slik at jeg har noe å holde fast i, hvis de sender meg ned i kjelleren. Verden er urettferdig vet du, det er det Johnny prøver å gjøre noe med.
Ole Asbjørn Ness (f. 1974) vokste opp på Romsås i Oslo og Oppegård i Follo. Nå bor han i Asker. I 2018 ble hans roman Aftenlandet hyllet som «vakker, velskrevet, viktig». I 2004 vant han Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen Det er natt. I 2011 ble hørespillet «FlavaLaden» nominert til Ibsen-prisen. Ness har arbeidet som journalist, råvaremegler, stuer, kommunikasjonsrådgiver og gründer. Han er utdannet siviløkonom, og har også studert filosofi.