Kjærlighet i endetid, Jon Ewos første voksenroman på tjue år, er et overskuddsprosjekt der han fletter spennende tema inn i en svært forunderlig kjærlighetshistorie.

Du har beskrevet Kjærlighet i endetid litt uhøytidelig som et "trippelshot", hva mener du med det?

Et shot er jo en sterk drikk og et trippelshot blir en konsentrert og sterk tekst/drikk med tre ingredienser - krim, dyr, kunst.

Konsentrert er ordet. Kjærlighet i endetid har et beskjedent volum, men likevel kan den oppleves som et overflødighetshorn av en roman. Men i bånn ligger det en slags ménage à trois. Var det den du startet med?

Ja, trekanten var der helt fra starten. Hadde faktisk en stund tenkt å kalle romanen for "Trekant". Men etter diverse arbeidstitler landet vi på "Kjærlighet i endetid". Jeg ser det som starten på en løs serie hvor jeg utforsker forskjellige sider og varianter av kjærligheten.

Tittelen Kjærlighet i endetid kan gi assosiasjoner til perioder der folk som tror at snart er alt slutt, lever dekadente liv, lever ut alle sine lyster fordi de tror de snart skal dø. Men det er ikke den undergangsfølelsen her i det hele tatt, er det?

Du skulle tro at dette er en dystopi. Men jeg er ikke skrudd sammen slik at jeg lar det svarte vinne. Jeg ville heller skrive om min tro på kjærligheten. Jeg har selv møtt stor kjærlighet nå i godt voksen alder og er lykkelig optimist. Det vil alltid finnes 37 ømme grader et eller annet sted. Om så verden forvitrer så eksisterer det kjærlighet. Den er en trassig blomst i en sprekk i betongen.

“Du skulle tro at dette er en dystopi. Men jeg er ikke skrudd sammen slik at jeg lar det svarte vinne.”

Er det derfor du ikke forteller om et A4-forhold? Men heller skildrer en trassig kjærlighet i et heller uvanlig forhold?

Ja, fordi jeg tenker at kjærligheten også vil finne nye former. Kjærlighet er som vann. Den fosser fram, pipler fram, renner fram over alt der hvor det er vei, antar nye former om det er det som skal til. Og i denne moderne tiden hvor mange gamle grenser utviskes som sand av vann, kan en trekant være like naturlig, like kjærlig og like vanskelig som et vanlig A4-forhold.

De tre ingrediensene du nevnte, henger sammen med hovedinteressene til de tre hovedpersonene, Bruker du delfortellingene til å skape en større ramme rundt personene, en ramme med plass til både kjærlighet, kunst og vitenskap?

Jeg tror heller at det er som å se på en statue. Kjærligheten er en skulptur og her får du se den fra tre forskjellige vinkler. Du kan legge merke til hvordan den endrer seg avhengig av hvem som betrakter den.

“Kjærlighet er som vann. Den fosser fram, pipler fram, renner fram over alt der hvor det er vei.”

Ved siden av det gjennomgående kjærlighetsmotivet kommer vi gjennom de ulike personene innom japansk kunst, kråker og jammen blir det litt etterforskning på en incel-relatert sak. Hvorfor akkurat disse temaene?

Det var fordi jeg ville ha tre veldig forskjellige personer. Og så kunne jeg dermed bruke min kunnskap innen forskjellige felt. Kråka er min yndlingsfugl og inngangen til min opptatthet av dyrevelferd. Japanske trykk har alltid fascinert meg og nå eier jeg noen selv. Incel-fenomenet har jeg lest mye om og innen krimsjangeren har jeg skrevet endel. Så dermed ble det en fin miks for meg.

Dette er første skjønnlitterære arbeid for voksne fra din hånd på tjue år? Hva opplever du som den største forskjellen i skrivearbeidet?

Jeg trenger ikke å tenke på om leserne mine skjønner ord, uttrykk og begreper. Noe som har blitt stadig vanskeligere når man skriver for unge mennesker.

“Kråka er min yndlingsfugl og inngangen til min opptatthet av dyrevelferd.”

Det er en touch av ideroman over Kjærlighet i endetid, selv om fortellingen aldri mister progresjonen. Det er i hvert fall veldig langt fra de norske, såkalte virkelighetsromanene. Er det en type fortelling som du selv har savnet?

Jeg tror ikke jeg har savnet det. Det har mer å gjøre med at jeg forholder meg mest til litteratur utenfor Norge. Jeg lar meg inspirere av forfattere som Sarah Waters, José Saramago og Hilary Mantel.

Kjøp boka her

Jon Ewo (født 1957) debuterte i 1986. Har jobbet som biblioteksjef, redaktør, forlegger og frilanser. Men han er først og fremst forfatter og har skrevet mange bøker for barn, ungdom og voksne. Han har vunnet litterære priser her og der og er optimist på vegne av kjærligheten, tross alt.