Tyster byr på et finurlig plott, herlig stedskoloritt og et fargerikt persongalleri. Årets krim fra det drevne forfatterparet Carina Westberg og Tore Aurstad kretser rundt technomiljø, uteliv, motorsykkelgjenger og narkotikaforbrytelser. Her blir vår helt, musikkjournalist Robert Vinter, virkelig satt på prøve!
Tore Aurstad og Carina Westberg er aktuelle med ny krimroman med vår helt Robert Vinter.
Det oppstår ikke akkurat søt musikk i Robert Vinters rendezvous med musikk- og underholdningsbransjen i «Tyster». Tenkte dere at det var et velegnet miljø for krim?
– Helt klart. Perfekt for krim. I «Tyster» er det sleske managere, rivalisering, kamp om lyttertall på Spotify og et miljø hvor likes og tv-eksponering er målet på suksess, og musikken er underordnet. Vi befinner oss også i den aller mest kommersielle delen av bransjen, der jakten på berømmelse betyr liv eller død. I denne boka helt bokstavelig talt. Er man villig til å drepe for likerklikk og følgere i sosiale medier? At det finnes koplinger mellom popmusikk og kriminalitet er vel heller ikke noe nytt – enten det dreier seg om narkotika, vold eller sexforbrytelser. Derfor tar vi utgangspunkt i et miljø som er kjent for å være tungt involvert i alle disse tingene. Det er ikke sikkert hendelsene i denne boka er så drøye sammenliknet med hva som har foregått i virkeligheten.
Handlingen trekker tråder tilbake til et litt utagerende partymiljø i Lillestrøm på nittitallet. Noe dere kjenner til selv?
– Vi kjenner til miljøet, men har ikke vært en del av det selv. Til det er vi mer tilhengere av øl og rock enn dop og techno. Stedet der mye av dette foregikk, er imidlertid svært velkjent, og vi er blitt inspirert av historier vi har hørt av venner og bekjente på Romerike.
“«Vi ønsker at leseren skal tenke at det som skjer Robert i bøkene, like gjerne kunne ha skjedd dem, og på den måten leve seg enda mer inn i historien og kjenne Roberts kvaler på kroppen mens de leser.»”
Skriver dere mer rundt hendelser som har skjedd nå som dere skriver fra vår egen samtid, altså i motsetning til i de historiske krimromanene deres?
– Når vi skriver fra vår egen samtid, er det lettere å spille på hendelser, personer og miljøer fra virkeligheten i visshet om at leserne oppfatter referansen. Samtidig kan vi også ta oss større friheter fordi leseren lever i den samme verdenen og skjønner når vi justerer virkeligheten av dikteriske hensyn. Da vi skrev historisk krim, følte vi nok at ansvaret for å gjøre grundig research var tyngre, og at det var vår oppgave å geleide leseren inn i en mer ukjent verden. Men selv om vi skriver fiksjon, lar vi oss helt klart inspirere av virkeligheten. Det fine med fiksjon, og kanskje særlig krim, er jo at det er en utmerket måte å tegne et bilde av samtida på, selv om detaljene er oppdiktet.
Aurstad og Westberg har blitt nominert til Rivertonprisen to ganger tidligere.
«Tyster» er andre roman om musikkjournalist, skribent og oversetter Robert Vinter. Blir det feil å si at han har en sterk tiltrekningskraft for trøbbel.
– Det blir nok ikke helt feil, nei! I «Tyster» er han særlig uheldig på kjærlighetsfronten, og mye av trøbbelet i boka begynner der. Samtidig har han et yrke som skribent og aspirerende snok som gjør at han er mer utsatt enn de fleste for å havne borti feil folk. Og nå begynner han dessuten å kjenne en del mennesker som han kanskje kunne ha klart seg uten. Det er med andre ord ikke sikkert det blir bedre for ham framover heller.
Er han egentlig en bedre etterforsker enn musikkjournalist? Har han valgt feil yrke?
– Robert har i alle fall vist seg å ha teft og kløkt som snushane og har lært seg faget underveis, ved å prøve og feile. Tipper han går i den retningen etter hvert!
“«Robert Vinter er en vanlig fyr, og de kriminelle i boka er forbrytere at det slaget som faktisk finnes, ikke en gal seriemorder som dreper etter oppskriftene i Espelids blårutete kokebok.»”
Vinter har noe gode egenskaper, som sterk nysgjerrighet og stor gjennomføringsevne. Men dere har ikke utstyrt han med visse «defekter» som er vanlig i krimmen (alkoholisme, depresjon, sexavhengighet). Hvorfor en mer vanlig type?
– Det skyldes at vi vil at folk lettere skal kunne identifisere seg med Robert. Han er en nokså vanlig fyr, med styrker og svakheter som alle andre. Jo da, han kan ta noen snarveier, kanskje fortelle noen hvite løgner, men hvem gjør ikke det? Alle har vel kjent følelsen av å ha gjort noe overilt eller sagt noe dumt for å komme seg ut av en knipe. Vi ønsker at leseren skal tenke at det som skjer Robert i bøkene, like gjerne kunne ha skjedd dem, og på den måten leve seg enda mer inn i historien og kjenne Roberts kvaler på kroppen mens de leser.
Tyster er bok nummer to i serien om Robert Vinter.
– Men hvilken leser tenker dere «Tyster» treffer best: en som vil ha spenning, en som vil ha et mysterium eller en som vil se at kaos blir til orden til slutt?
– Er det egentlig noen motsetning der? Vi har prøvd å skrive en spennende, men realistisk krim med gjenkjennelige personer, miljøer og steder. Robert Vinter er en vanlig fyr, og de kriminelle i boka er forbrytere at det slaget som faktisk finnes, ikke en gal seriemorder som dreper etter oppskriftene i Espelids blårutete kokebok. Vi ville unngå overdrivelsene og all staffasjen som har preget "nordic noir" den senere tid og slå et slag for den klassiske krimthrilleren. Ja, det er et mysterium, ja, det blir kaotisk, men det meste blir det orden på til slutt.
Carina Westberg Tore Aurstad har tidligere skrevet tre krimromaner fra Kristiania rundt forrige århundreskifte. To av bøkene, Nattevandreren og Djeveldans, ble nominert til Rivertonprisen. Tyster er den andre romanen i nåtidsserien med Robert Vinter i hovedrollen. Den første het Stråmann og ble utgitt i 2020. Forfatterparet er fra Romerike og bor nå på Holmlia i Oslo.