Psykiater og forsker Martin Tesli forbløffet både anmeldere og lesere da han debuterte som forfatter i 2018 med Det merkelige tilfellet Leira og doktor Didriksen. Nå fortsetter den absurde forviklingskomedien fra middelalderen med en minst like forrykende fortelling.
Da du debuterte fortalte du at det var Harald Eias Hjernevask som inspirerte deg til å skrive den romanen. Hvorfor fikk det TV-programmet deg til å ville skrive en roman?
I Hjernevask settes to sett med ideer opp mot hverandre – det man kan kalle relativisme og realisme. Kort fortalt hevder realismen at det finnes en objektiv målbar virkelighet, mens relativismen mener at det meste er opp til øyet som ser. Jeg lot mine to hovedpersoner, Leira og doktor Didriksen, være talsmenn for disse to verdensanskuelsene. For å teste ideene ut i praksis, blir Leira og Didriksen sendt til en helt annen kultur, 500 år tilbake i tid. Dermed blir de selv til forsøkspersoner i sitt ideologiske eksperiment.
Hvem er denne Leira og denne doktor Didriksen?
Leira er antropolog og fredsforsker, TV-personlighet og tidligere fotballspiller. Han er det Didriksen kaller «kulturrelativist» eller «postmodernist». Didriksen på sin side er lege og forsker innen naturvitenskapen, med sterke antipatier mot overtro av alle slag. De to er blitt kjent gjennom Leiras forhold til Didriksens søster, hvilket gjør dem til svigerbrødre. Dette tvinger dem til å ha jevnlig kontakt, en kontakt som blir enda mer prekær idet de to, som de eneste menneskene fra vår tid, sendes tilbake til middelalderen.
Og fortelleren i disse to romanene, Elias Eftedal, hvem er han?
Eftedal er en pensjonert psykiater og tidligere professor i psykiatriens historie, med dobbeltpsykose eller folie a deux som sitt spesialområde. I kraft av denne erfaringen blir han brakt inn i bildet idet de to svigerbrødrene innlegges på akuttpsykiatrisk avdeling med symptomer på vrangforestilling om en reise i fortiden. Eftedal tar seg god tid til å lytte til svigerbrødrene, og finner deres historier så forunderlige at de sammen bestemmer seg for å skrive dem ned.
I årets bok har svigerbrødrene havnet ved slottet i Stockholm. Hva var det ved Stockholm anno 1520 som interesserte deg?
I 1520 fant det såkalte blodbadet i Stockholm sted, der kong Christian II av Kalmarunionen samlet svenske adelsfolk og kirkelige på torget og henrettet dem, etter først å ha fetet dem opp på slottet med en tredagers fest. Dette massemordet vitner om en ufattelig utspekulert brutalitet, noe som står i sterk kontrast til Norge i vår egen tid. Disse omstendighetene utgjør således et ypperlig habitat for å utføre mitt litterære eksperiment. Hvordan reagerer svigerbrødrene på disse voldsomhetene og hendelsene som ledet opp til dem? Hvor sterk integritet har de når de får kniven mot strupen?
Hvem passer denne romanen for?
«Kronen og korset» passer for alle voksne som har sans for historie, spenning, intriger og en dose absurd humor. På et dypere plan kan den passe dem som interesserer seg for vitenskapsfilosofi og akademiske diskurser.
Har du planer for en ny bok – og i så fall hva?
I høyeste grad! Jeg er i gang med et romanprosjekt om en skurkeaktig psykiatrisk forsker som bruker alle tenkelige midler for å nå toppen av vitenskapens verden. Tenk «Exit» fra forskningsverdenen, i stor grad basert på mine egne erfaringer fra den bransjen. Jeg sier ikke mer.
Hva gjør du når du ikke skriver bøker?
Jeg jobber som psykiatrisk forsker ved et stort, statlig forskningsinstitutt, hvor jeg samler materiale til mitt nye romanprosjekt. Ellers tilbringer jeg fritiden med min forskerkone og min nysgjerrige seks år gamle sønn.
Hvorfor skriver du? Og hvor?
Aller helst skriver jeg på landstedet vårt i Holmsbu, hvor vi har vært i covid-eksil de siste to årene. Eller i tømmerhytten vår i Øst-Polen, like ved grensen til Ukraina og Belarus. Hvorfor jeg skriver? Kort og godt fordi det gir meg glede.
Har du noen litterære forbilder, eller andre kunstformer du bruker som inspirasjon i skrivingen?
Jeg blir stadig mer inspirert av den tyske forfatteren Thomas Mann, som levde og virket for omtrent hundre år siden. For tiden leser jeg Josef og hans brødre, et episk verk om den bibelske Josef ført i pennen på et arkaisk, omstendelig vis. Boken er så langt unna vår tids «virkelighetslitteratur» som jeg kan tenke meg. Ellers lar jeg meg inspirere av renessansemusikk og tidlige nederlandske mestere som Brueghel og Bosch. I deres verker finner jeg kombinasjonen av en saklighet og absurditet som jeg selv søker å fremdyrke i fortellingene mine.
Martin Tesli (f. 1978) kommer fra Oslo. Han er lege, spesialist i psykiatri og forsker. Han debuterte med romanen Det merkelige tilfellet Leira og doktor Didriksen i 2018. Kronen og korset er andre bok om Leira og doktor Didriksen.