Andrea Bræin Hovig er ikke bare en av Norges mest profilerte skuespillere. Hun er også forfatter. Hennes nye ungdomsroman, Dette er Ellens bok, er en gripende fortelling som tar opp vonde temaer som rusmisbruk og omsorgssvikt på en klok og empatisk måte. Samtidig er boken full av humor og en sann fryd å lese!
Ellen er en sjenert 13-åring som noe motvillig må tilbringe sommeren hos pappa, på hytta hans i Sverige. Det blir en sommer hvor alt endrer seg for Ellen. For ikke bare skjønner hun at pappa ikke er som alle andre pappaer. Han bærer også på hemmeligheter. En dag materialiserer den største hemmeligheten av dem alle seg på hytta, og plutselig er ikke verden den samme lenger.
Hvordan fikk du ideen til denne romanen?
Jeg hadde lyst til å skrive vondt og gøyalt om å være barn av foreldre med psykiske lidelser. Som trettenåring er du prisgitt foreldrene dine, samtidig begynner du å bli stor nok til å ta egne beslutninger. Disse valgmulighetene gjør deg sterk og sårbar på samme tid, og da jeg fant Ellen var det bare å kjøre i gang. Og i moderne familier finnes det ofte halvsøsken, stesøsken, bonussøsken, fostersøsken, og så videre. Og tenk hvis en av dem er akkurat den du mangler i livet ditt?
Hvordan jobbet du frem historien?
Jeg har hatt et tett samarbeid med redaktør Fredrik Di Fiore. Som med romanen Vanessa Svartmo sendte jeg ham noen sider hver gang jeg hadde en liten tekstmasse jeg var ok fornøyd med. Og akkurat som sist satt vi til slutt igjen med et manus som måtte strykes kraftig ned. Det er viktig for meg å tørre å sende avgårde tekstbiter jeg vet har forbedringspotensiale. På den måten blir jeg mindre sårbar når redaktøren mener jeg bør stryke ca. nitti prosent av den.
Hvorfor ville du skrive akkurat denne boka?
Jeg er utrettelig interessert i hvordan barn og unge klarer seg her i verden når forholdene ikke egentlig ligger så godt til rette.
Hvordan går du frem for å skape en karakter som Ellen?
Jeg tror jeg arbeider litt på samme måte som når jeg skaper en karakter for film eller scene. Jeg kjenner karakteren forsiktig inn, på en måte. Bygger stein på stein. Når jeg skriver får jeg ofte de samme fysiske fornemmelsene som karakteren. Hjertebank, frykt, boblende glede, og så videre. Men kanskje alle forfattere har det sånn? Jeg synes det er flaut å svare uoriginalt eller selvfølgelig på slike spørsmål.
Hva husker du fra din egen tenåringsperiode og på hvilken måte bruker du det i skrivingen?
Jeg husker ALT. Hvert klassetrinn, sine emosjoner. Seire og tap om hverandre. Underveis i skrivingen om Ellen har jeg hatt null problem med å være henne. Andrea 13 år er rimelig present i dagens Andrea.
Hva er forskjellene mellom det å gi liv til en karakter som skuespiller og som forfatter?
Forskjellen er vel bare at med mine bok-karakterer skriver jeg dem fram, mens som skuespiller bruker jeg kroppen min som verktøy på en mer synlig måte.
Romanen tar opp både alvorlige og triste ting, men er samtidig veldig morsom. Hva slags forhold har du til humor som virkemiddel når du skriver?
Jeg klarer nok ikke å skrive uten humor. Selv mistrives jeg med litteratur hvor jeg ikke finner noe å humre av. Humoren kan være subtil og svart, men den må være der.
Hva ønsker du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boka?
Jeg ønsker at barn og unge skal kjenne på egne ressurser. Det vil jeg alltid, egentlig. Mange barn har få eller ingen voksne å lene seg på i hverdagen. Likevel ser man gang på gang hvor smarte de er. Hvor rå de er på å orientere seg i livene sine. Jeg vil at leserne mine skal føle seg løfta!
Hvem har du skrevet romanen for?
Jeg har skrevet boka for teens og tweens som er åpne for en fortelling med dype daler og høye topper. Jeg håper at jeg har skrevet en bok som kan engasjere, og som kan tilby leseglede. Målgruppa mi leser ikke like mye som de gjorde før, men det blir jeg egentlig bare inspirert av.
Ja, hva tenker du om at lesingen går ned blant ungdom?
Det prøver jeg å ikke tenke på, ha ha. Det er jo bare et faktum? Som forfatter synes jeg selvfølgelig at dette er leit. Vi vet så mye om hva litteratur gjør med utviklinga vår, også som voksne. Men å si til en tolvåring at det er viktig å lese, er kanskje ikke en startrakett for leseglede. Barn kan trenge hjelp av bibliotekarer, lærere eller foreldre til å finne bøker som treffer. Et bibliotek eller en bokhandel kan virke overveldende for et barn.
Og angående smarttelefonene er jo de distraherende for oss alle. Ingen vits i å moralisere overfor ungene når vi selv er like hekta. Jeg må også skru av telefonen helt for å kunne dukke ned i en tekst. Barn har kanskje ikke den disiplinen eller ønsket om den, og kan derfor kanskje hjelpes litt her? Synet av et lesende barn er noe av det fineste jeg vet. Det er nesten noe hellig over det.
Hva kan skjønnlitteratur bidra med i denne aldersgruppen?
Åh, masse! Det å «forsvinne» inn i en bok er jo rett og slett å våkendrømme fram noe bare akkurat du kan skape. Du sitter eller ligger stille, mens verdenen din utvider seg. Det å se for seg noe i stedet for å kikke på noe andre har skapt, er jo bare helt enormt svært. Dette er vel mye av lesegleden for voksne også? Det å skape liv og rom som ingen andre kan se. Ikke engang algoritmene har tilgang her.
Hva betydde bøker for deg da du vokste opp?
De var livsviktige for meg. Jeg kan aldri takke det lille biblioteket i innlandsbygda mi nok. Etter hvert flytta jeg til Oslo og fikk tilgang til store og flotte bibliotek, men biblioteket på Flisa ga meg trøst, næring og spenning. Jeg hadde null kritisk sans, og kvantitet var helt klart et viktigere kriterium enn kvalitet. Jeg var alltid redd for at det ikke fantes nok bøker i hyllene. Jeg leste hele tiden.
Hva likte du best å lese selv som ung?
Jeg har alltid blitt dratt mot mer eller mindre realistiske fortellinger. Jeg har aldri opplevd gleden ved drager, trollmenn eller zombier. Som barn likte jeg å lese om andre barn som hadde det verre enn jeg selv. Og som fikk det bra til slutt.
Andrea Bræin Hovig (f. 1973) er både forfatter, musiker og skuespiller. Som forfatter har hun fire barne- og ungdomsbokutgivelser bak seg, og som skuespiller har hun vunnet flere priser. Våren 2022
spilte hun Ibsen i London.