Den ellevte mann

Tidligere landslagskeeper Håkon Opdal debuterer i høst som forfatter med en filosofisk og klok bok fra innsiden av toppfotballen. Den ellevte mann er en gripende beretning om følelsen av å være siste skanse, om drivet etter å klare et umulig oppdrag, om vanvittige redninger, og om de usynlige detaljenes betydning i fotballen og i livet.

Inspirert av Albert Camus’ filosofi viser Opdal at utfordringene en keeper står overfor, ikke er så ulike de vi alle møter i hverdagen. Boken er også en guide til noen av de største øyeblikkene i fotballhistorien.  

Hva var det som gjorde at du fikk lyst til å skrive en bok om å være keeper?

Hele livet har jeg levd i fotballens verden, og å være keeper er en stor del av min identitet. Da karrieren gikk mot slutten begynte jeg å reflektere over hva jeg hadde vært med på, og samtidig fant jeg ut at ikke så veldig mange egentlig vet hva det vil si å være keeper.

Selv er jeg en nysgjerrig person som har stor glede av å få innblikk i andres måter å leve på. Jeg tenkte at ved å skrive en bok om å være keeper, kan jeg vise denne fantastiske verdenen til dem som står utenfor. Å være målvakt er en jobb som krever et lenger perspektiv, akkurat som å lese en bok. For å komme på innsiden er det nødvendig at det at den som vil inn, bruker tid.

Vi er vant til at bøker av idrettsutøvere er selvbiografier, men Den ellevte mann er ikke det. Kan du si noe om sjangeren?

Den ellevte mann er først og fremst en fortelling om å være keeper, der jeg har forsøkt å legge vekt på det jeg mener er det alle keepere har felles. Gjennom en lang karriere har jeg hatt mange samtaler med målvakter der jeg har plukket opp mye av dette.

De historiene i boken som illustrerer dette måtte bli personlige. Bare slik kan historiene fortelles på en måte som kan beskrive det innerste og gi innsikt i det jeg vil vise frem. På den måten blir også boken en reiseskildring fra en ung keepers møte med fotballen til en erfaren keepers refleksjoner over egen karriere.

Da karrieren gikk mot slutten begynte jeg å reflektere over hva jeg hadde vært med på, og samtidig fant jeg ut at ikke så veldig mange egentlig vet hva det vil si å være keeper.

Da karrieren til Håkon Opdal gikk mot slutten begynte han å reflektere over hva han hadde vært med på, og samtidig fant han ut at ikke så veldig mange egentlig vet hva det vil si å være keeper. Derfor fikk han lyst til å skrive bok.
Foto: Helge Skodvin

Likevel deler du noen veldig betydningsfulle øyeblikk fra kampene du har spilt i boken – både høydepunkt og nederlag. Ja, du skriver til og med om en keepertabbe som du fortsatt, mange år senere, tenker på minst én gang i uka. Som leser spør man seg: Er dette verdens mest utakknemlige jobb?

Jeg har aldri følt det slik. Som keeper skjønner du raskt at konsekvensene av dine feil blir lagt merke til og at det kommer til å påvirke deg. Dette må du lære deg å like og akseptere. Og skal du sette pris på karrieren, vil jeg si du må omfavne det!

Jeg er takknemlig for alle årene jeg har fått på banen og i garderoben, sammen med gode lagkamerater. Og ikke minst for forholdet til publikum og alle andre som har lidenskap for fotballen.

Boken er full av slående bilder på opplevelsen av å være keeper. Og mange av dem gir en følelse av at vi alle innimellom står i liknende situasjoner som keeperen. Har de som ikke er spesielt opptatt av fotball noe å lære av keeperens erfaringer?

Det tror jeg absolutt. Fotball er verdens mest populære sport av en god grunn. Det er plass til alle, enten på banen eller på tribunen. Og for å få de gode resultatene må man samarbeide.

Keeperens plass i det hele er spesiell. Betydningen av detaljer, konsekvensene av våre handlinger og kontrastene i tilværelsen kommer godt til syne. Og ikke minst er det tydelige ansvaret keeperen er gitt, er noe vi alle kan føle på i hverdagen. For de som ikke kjenner fotballen så godt, kan jeg tenke meg at keeperens evne til å håndtere alle nederlagene og suksessene er noe å la seg inspirere av. Selv om det ikke er enkelt, er det helt nødvendig for en keeper å klare dette hvis han skal mestre sitt oppdrag.

Som keeper skjønner du raskt at konsekvensene av dine feil blir lagt merke til og at det kommer til å påvirke deg. Dette må du lære deg å like og akseptere.

Fotball er verdens mest populære sport og keeperens betydning er helt spesiell. De er siste skanse og ansvarlig for å holde nullen. De blir derfor også lett syndebukker når det kommer et baklengsmål.
Foto: Helge Skodvin

Du forteller også om en annen lidenskap som det tok mange flere år før du oppdaget: Fluefiske. På overraskende vis får disse to vidt forskjellige aktivitetene kaste lys over hverandre. Kan du si litt om det?

Jeg har vært hobbyfisker hele livet, men det var først etter at jeg startet med fluefiske for omtrent 10 år siden at jeg ble oppslukt. Fluefiske er en kompleks hobby, den er så full av detaljer at den faktisk kan gjøres så vanskelig som man vil. Jeg graver meg stadig lengre ned i det, bare for å oppdage enda mer dybde. Det er litt det samme man gjør som keeper. Detaljene blir en besettelse også på banen. Om det gjelder hansker, sko eller gress, er det detaljene som gir mening og gjør stor variasjon mulig.

Ved å trekke frem at to så vidt forskjellige aktiviteter har disse fellestrekkene, synliggjør jeg at det er mulig å finne disse detaljene over alt i livet sitt. Det gjelder bare å være detaljene bevisst. 

En stor inspirasjon i skrivingen, har vært den franske forfatteren og filosofen Albert Camus. Hvorfor ble han så viktig for deg?

Albert Camus var keeper i sin ungdom, og uttrykte gjennom hele livet at han lærte mye av spillet fotball og samholdet i laget. Hans fascinasjon for myten om Sisyfos forklarer kanskje også at det var keeperrollen som tiltrakk han mest. Sisyfos absurde oppdrag er jo litt som en keepers: Et evig oppdrag som ikke kan fullføres.

Jeg synes Camus har en unik evne til å beskrive detaljer og kompliserte tema slik at det blir enkelt å forstå, og jeg tror de fleste kan kjenne igjen sitt eget liv i hans beskrivelser. Jeg kjenner i alle fall igjen keeperen i hans filosofi.

Et annet viktig tema i hans forfatterskap er forholdet til andre. Han uttrykker en avstand og samtidig en avhengighet til personer i eget liv. Dette er litt som en keeper, som løser oppdraget på sin egen måte, men er samtidig avhengig av hjelp fra disse andre for å lykkes.

For de som ikke kjenner fotballen så godt, kan jeg tenke meg at keeperens evne til å håndtere alle nederlagene og suksessene er noe å la seg inspirere av.

Opdal synes det er interessant å se hvordan keeperen har blitt som han er som følge av reglenes stadige justeringer, og hvilke ulike keepere som dukker opp i historien.
Foto: Helge Skodvin

Boken er også på mange måter fotballhistorien fra et nytt perspektiv, med skildringer av en rekke eksentriske keepere og keepere som har revolusjonert spillet. Kan du trekke frem én favoritt?

En historie om keeperen må også ha et historisk aspekt. Det er interessant å se hvordan keeperen har blitt som han er som følge av reglenes stadige justeringer, og hvilke ulike keepere som dukker opp i historien. Det kunne vært skrevet mye mer om historiske keepere, de som har fått plass i denne boken er med for å illustrere ulike egenskaper ved keeperen. Det er også naturligvis farget av min personlige erfaring og tiden jeg vokste opp i.

Skal jeg velge en favorittkeeper, må det bli Gianlouigi Buffon. Han er, og har vært, en leder både på og utenfor banen. Han er uredd og teknisk sett brilliant. Samtidig har han hatt en enorm tilstedeværelse i spillet sitt. Det at han fortsatt er aktiv i en alder av 44 år beviser hans lidenskap for spillet og oppdraget han har sverget til, som er helt avgjørende om man skal bli blant de beste.

Skrivingen og keeperarbeidet. Har det noe til felles? Hva krever mest utholdenhet: Å være keeper på toppnivå eller å skrive bok?

Det har helt klart sine likheter. Det er begge langsomme prosesser, og det er derfor jeg tenker bokformatet er godt egnet til å beskrive keeperen.

Men det blir en urettferdig sammenligning. Å være keeper på toppnivå gjennom en hel karriere krever mer utholdenhet enn å skrive en bok, samtidig krever det mer utholdenhet å leve et liv som forfatter enn å spille en sesong i Eliteserien. Så det er godt at disse tingene til en viss grad kan kombineres. Så får vi se om jeg har den utholdenheten som skal til for å skrive mer enn én bok. 

Et siste spørsmål: Kommer vi til å se Brann i Eliteserien neste år?

Definitivt!

Håkon Eikemo Opdal (f. 1982 i Odda) har over tjue års erfaring som profesjonell keeper i Brann, Start og Sønderjysk Elitesport i Danmark. Han var en del av det norske landslaget i 2005–2009, og han vant Kniksenprisen som Norges beste keeper i 2006 og 2007. Han har bachelorgrad i fransk litteratur og mastergrad i samfunnskommunikasjon fra Universitetet i Agder. Etter at han avsluttet keeperkarrieren i 2021, har han arbeidet som kommunikasjonsrådgiver.