Josie Silver har solgt over en million bøker på verdensbasis og 60 000 bare i Norge! Suksessforfatterens velkjente varme, sjarm og innsikt i alt som berører hjertet kommer til sin fulle rett i hennes nye roman En kveld på øya. Hun jobbet med boka under pandemien og i dette intervjuet forteller hun litt om skriveprosessen og hva hun håper leserne kan få ut av denne lykkeboblen av en historie.
En kveld på øya er både romantisk, hjertevarm og morsom – hvordan kom du på ideen til boka?
Dette var pandemiboka mi, og planen min var å skrive noe oppløftende som ikke var påvirket av den rare situasjonen verden befant seg i, selv om korona-nedstengingen til slutt påvirket historien til en viss grad. Cleo og Mack blir tvunget til å være tett på hverandre med uviss tidshorisont – det er nesten som om jeg valgte meg ut de få positive sidene ved lockdown og bygde historien ut ifra dem! Det var ikke intensjonen min, men det ble heldigvis et artig utgangspunkt.
Å konstruere Salvation Island hvor historien utspiller seg, var en av favorittingene jeg fikk gjøre under skrivingen av denne boka. På grunn av nedstengingen kunne jeg selvfølgelig ikke reise til de irske øyene, men det var fortsatt en stor glede å fordype meg i lesing og nettbasert research. Til slutt lagde jeg et fiktivt sted i stedet for ei ekte øy, det gjorde at jeg slapp å være redd for å gjøre geografiske feil! Det betydde også at jeg kunne lage det perfekte bakteppet for Cleo og Macks historie på øya.
Fortell oss mer om Cleo og Mack: Hva var det med dem som inspirerte deg i løpet av skrivingen? Eller frustrerte deg? Hva er forholdet ditt til romanfigurene dine sånn generelt?
Åh, jeg elsker Cleo og Mack så mye! Cleo, som jobber som journalist, er ved en ordentlig korsvei i livet – hun skal fylle tretti, føler seg lite tilfredsstilt og som om hun bare trår vann i livet. Hun ble en av mine favoritter blant de kvinnelige karakterene jeg har skrevet fram – litt frekk, ambisiøs, modig, villig til å ta risikoer, og med et godt hjerte. Og, selvfølgelig, som skribent følte jeg med henne på et rent profesjonelt nivå, men jeg tror hun er en skikkelig girl’s girl. Jeg håper alle kan kjenne igjen noe av seg selv i henne.
Mack – åh, Mack! Han er en så fin fyr som fortsatt er knust over ekskona si, men fast bestemt på å være en god far til sønnene sine – han er rett og slett litt emosjonelt nedslitt. Han kommer til Salvation for å være alene, og blir ekstremt frustrert når noen andre ødelegger for den sårt trengte alenetiden. Han har mer bagasje enn et gjennomsnittlig charterfly. Jeg ville gjerne vise hvordan lojalitet og kjærlighet kan slite en i vidt forskjellige retninger samtidig. Først og fremst er han far – han er tydelig på at det er rollen han prioriterer overfor alle andre. Men han er også eks, sønn, fotograf, og nysingel. Det er mye å prosessere, og han møter Cleo på et punkt i livet der de begge setter spørsmålstegn ved valgene de har tatt, samtidig som de prøver å finne ut hvordan livet deres skal se ut videre.
Ble jeg frustrert over dem? Ja, noen ganger! Men det synes jeg ikke gjorde noe, det betyr bare at de oppførte seg som typiske mennesker som tar tvilsomme beslutninger iblant. Jeg pleier ikke å plotte ut romanene mine, jeg må skrive meg inn i historien, noe som betyr at romanfigurene mine åpenbarer seg for meg scene for scene. Det er både bra og dårlig, noen ganger overrasker de til og med meg! Det høres kanskje rart ut, men det er en del av den skrekkblandede fryden ved å ikke planlegge altfor nøye.
Var det en annerledes opplevelse å skrive denne boka sammenlignet med dine tidligere romaner?
Det var det, av mange grunner. Den forrige boka mi, Fremdeles her, var et dypdykk i sorg og RECOVERY skrevet med en tidslinje som ble splittet mellom to alternative versjoner av Lydias liv. Det var ganske komplisert rent strukturelt og til tider emosjonelt tøft, spesielt med tanke på research og å prøve å skrive oppløftende om et så sårt tema. En kveld på øya er strukturmessig nærmere debutromanen min, En dag i desember, med tanke på at den er lineær og bytter mellom «hans» og «hennes» perspektiv. Jeg tror (og håper!) at den nye romanen er både eskapistisk og optimistisk, ei bok du kan sette deg ned med for å glemme alt og alle. Den ble tilfluktsstedet mitt under pandemien, jeg satte så pris på å kunne rømme til Salvation Island et par timer hver dag. Jeg håper den kan bli en lignende lykkeboble for lesere.
Dette er den tredje romanen din som blir gitt ut i Norge. Bøkene dine kretser alle rundt romantikk, med en god dose humor – hva er det med disse sentrale temaene i forfatterskapet ditt som appellerer til deg?
Jeg er feelgood-fan til beinet! Jeg elsker å lese om, se på og skrive om kjærlighet. Kjærlighet er en så universell opplevelse, ikke sant? På tvers av alle kontinent og kulturer føler vi de samme følelsene. Vi opplever de samme gledene, de samme toppene og bølgedalene, den samme kjærlighetssorgen. Jeg synes det er fantastisk fascinerende, som litt menneskelig magi.
Jeg liker spesielt godt å ha en sentral kjærlighetshistorie med et helt ensemble av sekundærkarakterer rundt. Jeg bruker dem for å skape en god følelse av miljø, og disse karakterene blir ofte en herlig kilde til humor. Du kan ha mer overdreven moro med karakterer som ikke skal oppholde seg så lenge på boksiden! Øyboerne på Salvation Island gjorde virkelig jobben sin sånn sett, de er en eksentrisk, hjertevarm gjeng som virkelig blåser liv i historien, og øya, rundt Cleo og Mack.
Hva inspirerer deg for øyeblikket? Jobber du med noe nytt og spennende?
Ja, jeg jobber med den neste boka mi! Det er tidlig i prosessen ennå, så jeg kan ikke si for mye om den, men jeg har tenkt mye på det å gi kjærligheten en ny sjanse – det er noe spesielt med de som har hatt et kjærlighetsforhold og som finner veien tilbake til hverandre etter lang tid, er det ikke? De kjenner hverandre på et så dypt plan på noen måter, skjebnene deres har vært tvinnet i hverandre, men å tilbringe årevis fra hverandre endrer jo hvem de er, former dem til noe annet. Jeg er interessert i hvordan to personer i den situasjonen vil kunne passe sammen igjen hvis de måtte, om de årene fra hverandre vil gjøre det umulig for dem å bli lykkelige sammen på nytt. Jeg har sett massevis av filmer med tematikken og lest tonnevis med bøker, så nå jobber jeg må å bli kjent med karakterene mine. Jeg føler meg utrolig heldig som kan skrive på fulltid, det er virkelig drømmejobben.
Josie Silver er en uforbederlig romantiker – og er stolt av det! Hun bor sammen med mann, to barn og en katt i Storbritannia. Hennes første bok En dag i desember (2018) ble en umiddelbar internasjonal suksess og er en juleklassiker i Norge. I 2020 ga hun ut Fremdeles her, en hjerteskjærende og gripende kjærlighetsfortelling, mens i 2022 kom En kveld på øya som handler om at det vi ofte tror vi ønsker oss, ikke er det vi egentlig trenger!