I høst debuterer NRK-profil Gry Blekastad Almås som forfatter med Norbritannia – en reise i det norske Storbritannia, en bok som viser oss helt andre sider av De britiske øyer enn de vi vanligvis hører om. Vi nordmenn elsker jo Storbritannia – men hvordan preger vi britene? Det bestemte den tidligere londonkorrespondenten seg for å finne ut!
Hvorfor har du skrevet denne boka?
Det er så mange historier der ute som fortjener å fortelles. Jeg var nysgjerrig på hvorfor så mange nordmenn blir så glad i Storbritannia. Geografisk nærhet, tilgjengelig språk, fotball, shopping og kultur er noen opplagte forklaringer, men jeg ville finne ut om også de historiske og økonomiske båndene betyr noe for de mer folkelige forbindelsene i dag. Og jeg var nysgjerrig på om vi nordmenn har satt igjen spor etter oss i Storbritannia, om jeg kunne finne et Norbritannia. Og så må jeg innrømme at det var noen egoistiske grunner også, som at det ga meg en anledning til å reise, møte mennesker og fordype meg i et land og et folk jeg har et sterkt forhold til.
“Geografisk nærhet, tilgjengelig språk, fotball, shopping og kultur er noen opplagte forklaringer, men jeg ville finne ut om også de historiske og økonomiske båndene betyr noe for de mer folkelige forbindelsene i dag.”
Nordmenn elsker Storbritannia - men hvordan preger vi britene! I denne boka besøker Gry Blekastad Almås steder og mennesker i Storbritannia som forteller om forbindelsen mellom landene våre.
LES MER
Hva er det med Storbritannia som appellerer til deg?
Ja, det var det da! Det er så mye. Det er lett å komme i prat med briter. Pubene er deres andre hjem, og dit er vi alle velkomne og kan treffes. Den rike historien, og hvordan den er synlig i gamle slott og andre storslåtte bygninger, på landsbygda som i byene. Kontrastene mellom det gamle og det moderne. Den ville kystnaturen og kulturlandskapet på landsbygda. Steingjerdene og kanalene. Themsen og The Shard. Men det er også trekk ved det britiske samfunnet jeg ikke er så glad i. De store forskjellene, systemer som rammer urettferdig, holdninger som hørte mer hjemme i kolonitiden enn i dag, for å nevne noe.
Hvordan vil du beskrive forholdet mellom Norge og Storbritannia?
Som sterkt, nært og viktig. Men kanskje ikke like sterkt, nært og viktig som tidligere? Da snakker jeg om forholdet mellom nasjonene, ikke menneskene. Storbritannia er Norges største handelspartner. Vi er en veldig viktig handelspartner for dem, særlig innen energi. Dette bygger på geografisk nærhet og en lang felles historie. Men Norges rekkevidde har økt, båndene til EU-land og USA er blitt sterkere. Og hvordan blir egentlig forholdet når Storbritannia får ferdigstilt sine brexit-avtaler? Forholdet mellom folk tror jeg står veldig sterkt fremdeles, og kanskje sterkere enn før. Selv om fergeforbindelsene er forsvunnet, til manges fortvilelse, så er flyene mange og billige, og det er lett å reise. Det gir en enda større nærhet og tilgjengelighet. Det er et sterkt kjærlighetsforhold. Det er ikke bare vi som er glade i britene, de er glade i oss også!
“Det er et sterkt kjærlighetsforhold. Det er ikke bare vi som er glade i britene, de er glade i oss også! ”
Hvordan har vi preget det britiske opp gjennom tidene?
Vi er der i språket og genene deres, som et resultat av norske vikingers bosetting på De britiske øyer i vikingtiden. Av samme grunn fins det en rekke norske stedsnavn og gatenavn. Fellesskapet rundt Nordsjøen, og forvaltningen av særlig oljeressursene der, har bragt oss nær hverandre. Norske oljeselskaper og tilhørende virksomheter setter stor preg på oljebyen Aberdeen. De ga oss en engelsk prinsesse som ble norsk dronning. Det skapte en nær forbindelse til makten, som var med på å redde oss under andre verdenskrig. Mange nordmenn med base i Storbritannia under krigen, giftet seg der og fikk etterkommere, som i dag føler seg både norske og britiske. Vi eier sentrale områder av London sentrum gjennom Oljefondet. Regent Street er delvis norskeid. Vi er dessuten blant dem som legger igjen en del penger i butikken der. For ikke å snakke om fotballturismen. Bare Irland har flere fotballturister til Storbritannia enn Norge. Vi setter vårt veldig tydelige preg på de byene der våre favorittlag holder til. «Alle» nordmenn har jo sitt favorittlag i England.
“Vi er der i språket og genene deres, som et resultat av norske vikingers bosetting på De britiske øyer i vikingtiden. Av samme grunn fins det en rekke norske stedsnavn og gatenavn. Fellesskapet rundt Nordsjøen, og forvaltningen av særlig oljeressursene der, har bragt oss nær hverandre.”
Hvilke mennesker gjorde mest inntrykk på deg i arbeidet med boka?
Jeg har møtt ekstremt mange mennesker, som alle har gjort sterkt inntrykk. Jeg er så takknemlig for at folk har vært så rause med å dele av sine historier, sin tid og kunnskap med meg. Uten dem hadde jeg ikke kunnet skrive denne boka. Hvis jeg må trekke frem noen, er det kanskje Erik i Dumfries i Skottland, som tok et skjebnesvangert valg da han var ung. Valget gjorde at han aldri ble kjent med sin norske far. Det angrer han på som godt voksen. Og Vivi, fyrverkeriet av en norsk dame som er blitt en ekte Londoner. På godt og vondt. Som uteligger har hun opplevd byens mindre sjarmerende sider. Men på tross av det, elsker hun London, for all dens mangfold.
Hvilke steder falt du spesielt for?
Igjen har jeg lyst til å svare alle. For de har alle sine kvaliteter. Men Orknøyene og Shetlandsøyene er utrolig vakre, fascinerende og ikke minst gjenkjennelige for mange nordmenn. Nordøst-England føler jeg meg hjemme i. Liverpool er en veldig kul by. Og London må jeg alltid tilbake til, der finner jeg alltid noe nytt, til tross for at jeg har bodd der i flere år og besøkt byen jevnlig siden første gang som 11-åring.
Hva var det som overrasket deg mest underveis?
At britene er så stolte av at de stammer fra vikinger. Jeg mener, vikingene var jo ikke bare sjarmerende i sin fremferd… Og at ettervirkningene av krigen langt fra er over. De er mer levende i dag enn jeg var forberedt på. Mange nordmenn som tjenestegjorde med base i Storbritannia under krigen, fikk en veldig dårlig behandling da de kom hjem etter krigen, tross sin krigsinnsats. Det sitter dypt også i generasjonene etter krigsgenerasjonen.
Hvordan har du opplevd selve prosessen med å skrive din første bok?
Overraskende gøy! Det begynte som et rent overskuddsprosjekt, hvor researchen ble en besettelse. Jeg brukte hver ledige stund, før kveldsvakt, i helger, etter jobb, på å grave meg ned i disse forbindelsene. Så fikk jeg litt høyere skuldre da jeg var så heldig å gå stipend – det forplikter. Men det har vært moro fra begynnelse til slutt, og for en TV-journalist som ikke har skrevet lengre tekster enn 20 sekunder i løpet av karrieren, så var dette et rent privilegium.
“Det begynte som et rent overskuddsprosjekt, hvor researchen ble en besettelse. Jeg brukte hver ledige stund, før kveldsvakt, i helger, etter jobb, på å grave meg ned i disse forbindelsene”
Kommer det flere bøker fra din hånd?
Det frister i hvert fall veldig til gjentakelse! Men jeg må finne det riktige prosjektet. Dessuten må jeg finne tid og anledning. Jeg har en ganske krevende jobb. Men jeg har begynt å leke med tanken…
Gry Blekastad Almås (f. 1970) er programleder i NRK og har vært korrespondent i London. Hun har dekket alle britiske valg de siste ti årene og ledet tv-sendinger innen politikk og nyheter i mer enn 25 år.