Marit Nicolaysen er kjent for barnebøkene om Svein og rotta, som har et samlet opplag på rundt 500 000, er oversatt til 10 språk og har ledet til to spillefilmer. Nå er hun i mål med en annen slags bok hun har villet skrive lenge; en grundig, humoristisk og fascinerende faktabok for unge lesere – om rotter.
Illustrasjoner: Jens Kristensen | Foto: Eigil Rasmussen-Korsager | Oppsal stasjon er utsmykket av Hama Woods
Tittelen Rotter, verdens v̶e̶r̶s̶t̶e̶ beste dyr røper at boka også er et slags forsvarsskrift. I forbindelse med utgivelsen har du vært både i radio og tv for å forsvare denne lille skapningen. Gi oss tre gode grunner til å elske rotta!
Rotter kommer i mange varianter. Den rottavarianten jeg kjenner personlig og som jeg absolutt kan anbefale alle og enhver å elske, er tamrotta. Den er sosial, intelligent og glad i lek og utfordringer. Den vil også stelle pent med deg dersom du steller pent med den.
“Den rottavarianten jeg kjenner personlig og som jeg absolutt kan anbefale alle og enhver å elske, er tamrotta. ”
Rotter er forhatte små skapninger mange helst vil slippe å se. Men de er det ville dyret som bor tettest på oss. Og de er over alt. Enda vet de fleste så å si ingenting om rotter Les mer
Så har vi et annet elskelig rottedyr, nemlig den afrikanske kjemperotta. Eksemplarer av denne arten trenes, gjennom den ideelle organisasjonen APOPO, til å finne miner som ligger igjen i i jorder og veier der det har vært krig. Rotter har generelt ekstremt god luktesans, og denne rotta er intet unntak. En rotte kan gjennomsøke et område på 20 minutter som mennesker med metalldetektor ville bruke omtrent fire dager på!
En tredje grunn er alle rottene som bidrar i forskningen. Hadde det ikke vært for rottene kunne vi neppe fått nytt hjerte eller andre organer. Det var rottene som måtte ofre livene sine under prosessen med å finne ut hvordan fremmed vev kunne bli godtatt av kroppen.
Men hva er det med halen? Hvorfor må den være så hårløs og rar?
Den er hårløs, ja, men rar? Den er perfekt! Den fungerer som termostat. Om rotta blir for heit, sluser den varmen ut av kroppen gjennom halen. Halen fungerer også som balansestang når rotta er ute og vandrer på smale veier (type klessnorer). Den kan også brukes til å klamre seg fast med i imponerende klatreoperasjoner.
“Om rotta blir for heit, sluser den varmen ut av kroppen gjennom halen.”
Du skriver utfyllende om rotter som kjæledyr. Hvis junior maser om en hundevalp, kan en rotte virkelig være et alternativ?
Vel, det spørs hvor lang tidshorisont en har. En rotte lever stort sett ikke mer enn to-tre år. For noen foreldre vil det kanskje føles som et bra alternativ, uten forpliktelser i 15 år eller noe der omkring med hund. Ingen luftetur tre ganger daglig heller. Men er det en tur-kompis en ønsker seg, er neppe rotta noe alternativ. Selv om du kan ta den med på tur, i innerlomma. Forresten så finnes det halsbånd til rotter også, men turen blir nok knapt lenger enn halvveis rundt kvartalet.
Er rotter – som smågnagere flest – såpass intetsigende og usosiale at det nevnte barnet fort mister interessen og overlater stell og mating til andre?
Generelt så tenker jeg at små barn ikke skal ha fullt ansvar for en smågnager. En voksen, eller større barn, må forsikre seg om at dyret har det bra og får riktig omsorg. Rotter er definitivt ikke intetsigende. Som tidligere sagt, så er de intelligente, sosiale vesener som trenger og bør få mye oppmerksomhet. Gir du rotta det, og utfordringer og oppgaver, vil du få en skikkelig kompis!
“Som tidligere sagt, så er de intelligente, sosiale vesener som trenger og bør få mye oppmerksomhet. Gir du rotta det, og utfordringer og oppgaver, vil du få en skikkelig kompis!”
Nå som vi har etablert at rotta er et egnet kjæledyr; hvordan lokker man dem til seg? Vil du anbefale å møte opp ved Akerselva etter mørkets frambrudd med kjekssmuler i jakkelommene?
Det vil jeg ikke anbefale. Villrottene er nemlig det navnet tilsier. De er ville. Det blir litt som om du, om du ønsket deg en hund, prøvde å lokke til deg en ulv. Tamrotta har blitt tam gjennom generasjoner med seleksjon. En tamrotte ville nok ikke klare seg lenge ute blant villrottene. Den har ikke det samme kampinstinktet og vil være et lett bytte for aggressive rotter som ikke vil vite av en nykommer på territoriet sitt. Den ville også sannsynligvis i god tro stappe i seg lokkemat med gift. Ville rotter er mye mer skeptiske og de er årvåkne for farer. Tamrotta er en pudding i så måte.
Du er kjent for den populære bokserien Svein og rotta, og har gjennom årene møtt mange unge lesere. Har barn et like anstrengt forhold til rotter som voksne? Eller er denne aversjonen noe som kommer med alderen?
Barn har definitivt ikke det samme anstrengte forhold til rotter! De er åpne og nysgjerrige, men har vel heller ikke hørt noe særlig om det som heller ikke skal legges skjul på: at villrotter også gjør mye skade i sin kamp for tilværelsen. De må ha mat de som oss, og da bryr de seg katta om de må bryte seg inn i et restaurantkjøkken, innta en risåker eller etablere storfamilie i husveggen. Men til og med voksne med uttalt rotteaversjon smelter i kontakt med søte tamrotter. Det har jeg opplevd mange ganger.
Ingen dyr lever så tett på oss mennesker som rotta, skriver du. Enhver som har gått gjennom sentrum i firetiden natt til søndag – etter kebabtimen – kan skrive under på det. Men hvorfor er vi ikke mer opptatt av dette vesenet vi deler byrommet med? Hvorfor er du først ut med en faktabok om rotter? Er det snakk om et slags tabu?
Nå er jeg vel ikke akkurat først ut med en faktabok om rotter. Men muligens ved at jeg fokuserer mest på det positive og går litt bredere ut enn standardbøkene. Det er sant at det er gjort uforholdsmessig lite forskning på dette dyret (Annet enn rotta som forskningsdyr, og da er det jo ikke for å forstå rotta, men for å forstå mennesket!). Det er snodig, siden det er det dyret som lever tettest opp mot oss. Det er vel mer prestisje i å forske på sjeldnere, mer eksotiske dyr. Og kanskje det er habitatet som begrenser interessen. Ikke ut i skog og mark eller hvite vidder, men ned i kloakkens mørke, stinkende kanaler. Riktignok holder ikke alle rottekolonier til i kloakken, men rotter har generelt gjerne reir ved elver og vann. Der likner de også på menneskene. Vi slo oss også til ved elver og hav, ikke sant. Tilgang til vann veier tungt.
“Det er snodig, siden det er det dyret som lever tettest opp mot oss. Det er vel mer prestisje i å forske på sjeldnere, mer eksotiske dyr. ”
Helt til slutt … Du har fått med mange fascinerende fakta om rotter i denne boken. Blant andre at rotter dro ut i verdensrommet flere år før Neil Armstrong, og at de – i motsetning til Laika – kom helskinnet fra det. Og at rotter ler når de blir kilt, men med ultralyd-latter som menneskeøret ikke kan oppfatte! Hva synes du selv er det mest oppsiktsvekkende du kom over i arbeidet med boken?
Noe av det mest oppsiktsvekkende, var alle de utrolige egenskapene til nakenrottene. De ser ut som små, rå pølser med tenna på tørk. De kan leve til de er over 30 år, og er nesten like spreke helt til de dør. Eldgamle nakenrotter, tilsvarende 90 år gamle mennesker, løper like raskt på tredemølle som ungrotter. Rett etter at de har løpt, kan de gamle rottene parre seg og få barn. Cellene i kroppen reparere seg selv, så de får ikke kreft. De kjenner ikke smerte og de kan klare seg uten luft i opptil 18 minutter. De lever i underjordiske ganger i ørkener i Afrika, og er kanskje ikke så begeistret for å bli trukket inn i laboratoriene og bli forsket på. Da står vi oppe i de etiske dilemmaene når det gjelder forskning på dyr. Hvor langt skal vi strekke oss for å finne ut om egenskaper som eventuelt kan overføres til mennesker?
“Eldgamle nakenrotter, tilsvarende 90 år gamle mennesker, løper like raskt på tredemølle som ungrotter. Rett etter at de har løpt, kan de gamle rottene parre seg og få barn.”
