Forsvunnet er første del i en ny spennende krimserie inspirert av uoppklarte forbrytelser fra virkeligheten. Forfatter Tina Frennstedt er en av Sveriges fremste krimreportere og boka, som tar utgangspunkt i en forsvinningssak fra nittitallet, ble kåret til «Årets krimdebut 2019».
En 19 år gamle kvinne forsvant en natt på Österlen. Saken ble aldri løst. 16 år senere herjer en serievoldtektsmann i Malmö. LES MER
Hvorfor ville du skrive krim basert på virkelige uoppklarte forbrytelser?
Jeg har jobbet som kriminalreporter i mange år og har fulgt flere uoppklarte saker over tid. Jeg har møtt mange pårørende og sett hvor stor påvirkning det har på dem og alle andre som rammes av et slikt traume; uskyldig mistenkte som aldri går fri fra mistankene, politiet, hele lokalsamfunn. Det er menneskelig å ville ha et svar på hva som skjedde slik at man kan gå videre i livet, og det skaper mye frustrasjon når man ikke får en avslutning på saken. Jeg har også jobbet med krimsaker på tv, der vi dokumenterte hverdagskriminaliteten, og det er noe helt annet. Men noen saker berører mer enn andre og det er klart man bærer dem med seg. Og å skrive disse bøkene er på en måte å la noen av sakene og ofrene leve videre.
“Jeg har møtt mange pårørende og sett hvor stor påvirkning det har på dem og alle andre som rammes av et slikt traume; uskyldig mistenkte som aldri går fri fra mistankene, politiet, hele lokalsamfunn. ”
Tina Frennstedt (f. 1969) er en av Sveriges fremste kriminalreportere. Hun har jobbet for flere store aviser samt med TV-produksjoner. Hun har spesialisert seg på uoppklarte forbrytelser og skildrer politiarbeid med stor troverdighet. Hun har tidligere gitt ut dokumentarromanen Diplomatdatteren. Foto: Gabriel Liljevall
Hvilke konkrete saker inspirerte deg til å skrive Forsvunnet?
Helena Andersson, en ung kvinne som forsvant fra Mariestad i juni 1992. Hun er aldri blitt funnet og det har aldri vært noen konkret mistenkt. Jeg skrev mye om saken og traff søstrene hennes flere ganger og så hvordan de kjempet for å holde minnet om søsteren i live. Boken er inspirert av denne forsvinningen og en annen sak fra virkeligheten; Amagermannen, en voldtektsforbryter som herjet i København for noen tiår siden. I realiteten har de to sakene mest sannsynlig ingen ting med hverandre å gjøre. Jeg valgte dessuten å legge handlingen til Österlen i Østre Skåne der jeg vokste opp. På den måten kunne jeg se for meg landskapet og de forskjellige miljøene jeg skrev om selv om jeg befant meg i Stockholm, der jeg bor i dag.
Handlingen i Forsvunnet er lagt til Österlen i Østre Skåne der Tina Frennstedt vokste opp.
Hvordan har det vært å skrive en historie der du blander fiksjon og virkelighet?
Jeg har nok vanskelig for ikke å la meg inspirere av det virkelige livet når jeg skriver. Jeg synes det er gøy å legge inn forskjellige detaljer i fortellingen, som de som kjenner historien forstår, og som ellers ikke spiller noen rolle. Men det stiller store krav til meg som forfatter og det er en balansegang hele tiden. For min egen skyld må jeg også fravike virkeligheten for å ha frihet til å fortelle den historien jeg vil.
Hva slags hensyn har du måttet ta?
Jeg tar hensyn til de pårørende på den måten at jeg plasserer hendelsen på et annet sted, endrer enkelte detaljer og forandrer på familiesammensetningen. Og så tok jeg kontakt med dem på forhånd og fortalte hva slags bok skulle skrive. For meg er det en selvfølge, ellers hadde jeg ikke kunnet legge meg så tett opp til virkeligheten. Og om det er nødvendig avstemmer jeg enkelte opplysninger med politiet også, så jeg ikke ødelegger for etterforskningen.
Hva slags forhold har du til de pårørende?
Min erfaring er at de fleste vil at deres døde familiemedlemmer skal få oppmerksomhet. Om de og saken blir glemt blir det som en ytterligere straff. Jeg har hatt mye å gjøre med de pårørende og har vært bevisst på å pleie kontakten med dem for å skape et godt forhold.
“Min erfaring er at de fleste vil at deres døde familiemedlemmer skal få oppmerksomhet. Om de og saken blir glemt blir det som en ytterligere straff. ”
Hva slags reaksjoner har du fått på boka i Sverige?
Veldig bra, faktisk. Noe som jeg er svært takknemlig for. Min neste Cold Case: Väg 9 blir lansert her nå i mars og det føles fantastisk å få fortsette med en serie som folk sier de gleder seg til å lese mer av.
Hvordan har det vært å sette seg inn i jobben til en politietterforskers rolle?
Gøy! Om jeg ikke hadde vært journalist hadde jeg nok villet bli politi og drapsetterforsker. Yrkene er selvfølgelig ganske ulike, men det er noen ganger man som journalist kommer veldig tett på forbrytelser og lærer seg å tenke som politiet.
Hvordan vil du beskrive hovedpersonen Tess?
Som en empatisk superpolitikvinne. Hun bryr seg virkelig om de gamle uoppklarte sakene og har stor medfølelse med de pårørende. Om det trengs kan hun blåse i reglene, men ellers er hun et prakteksemplar av en drapsetterforsker. Hennes største frykt er at hun skal bli nødt til å begynne å jobbe med gjengkriminaliteten i Malmö.
Privat kjemper hun med å få brikkene på plass, men lykkes ikke helt. Hun har en sterk lengsel etter å få barn, men som enslig er det ikke lett og hun sliter fortsatt med å komme over kjæresten som forlot henne for et par år siden. Hun drømmer om ganske tradisjonelle ting som samboer, hus på landet og et barn. Hennes sidekick, Marie Erling, er den som stikker seg ut, banner og sverter, og de to svært ulike politikvinnene utfyller hverandre.
“Hun bryr seg virkelig om de gamle uoppklarte sakene og har stor medfølelse for de pårørende. Om det trengs kan hun blåse i reglene, men ellers er hun et prakteksemplar av en drapsetterforsker. ”
Foto: Gabriel Liljevall
Hvorfor valgte du en lesbisk helt?
Om jeg skal ha en helt som jeg liker og som jeg selv kan relatere til så føltes det nødvendig siden jeg selv lever sammen med en kvinne. Historisk sett har det vel ikke akkurat vært noen overvekt av lesbiske krimhelter, så det er dessuten på tide.
Hvorfor legger du så stor vekt på hennes privatliv i boka?
Jeg vil at leserne skal bli kjent med henne og da må de få vite mer om henne enn den profesjonelle siden. De forfatterne jeg først ble inspirert av, som Elizabeth George og Patricia Cornwell, lot krimheltenes privatliv ta ganske stor plass i bøkene. Og derfor ble de også levende karakterer som man fikk lyst til å følge.
Hvordan vil hun utvikle seg videre i serien?
Dere får vente og se … Alt er ikke forutbestemt.
Hvor mange bøker har du planer om å skrive om Tess?
Mange håper jeg! Alt avhenger jo av interessen hos leserne, men slik det ser ut nå kommer jeg til å kjøre på en stund fremover.
“De forfatterne jeg først ble inspirert av, som Elizabeth George og Patricia Cornwell, lot krimheltenes privatliv ta ganske stor plass i bøkene. Og derfor ble de også levende karakterer som man fikk lyst til å følge.”