9. april 1940 og 8. mai 1945; to datoer som for alltid vil stå som svært viktige i vår historie. Dagen da andre verdenskrig kom til Norge, og dagen den var over. I vår er det 80 år siden krigen startet, og 75 år siden den sluttet. Nå kan du lese om disse to avgjørende dagene i en og samme bok.
Den prisbelønte forfatteren Jon Ewo har skrevet over 100 bøker for barn og unge. Nå er han klar med en intens, nervepirrende og dramatisk historie fra virkeligheten beregnet på lesere fra 12 år og oppover.
Men har 2. verdenskrig fortsatt relevans for unge mennesker?
Noen sier at vi ikke lærer noe av historien. Det er ikke sant. Vi kan lære mye - ikke minst av å unngå å gjør de samme feilene som mennesker gjorde før oss. Tiden før andre verdenskrig kan minne noe om den tiden vi lever i akkurat nå. Jeg sier det ikke for å skremme. Men fordi vi bør komme historien i møte med kritisk blikk og tro på at det beste i menneskene overlever. Ikke minst bør vi lære av historien om andre verdenskrig at mennesker er liv og ikke bare anonyme tall. Mennesker er verdt noe.
“Tiden før andre verdenskrig kan minne noe om den tiden vi lever i akkurat nå.”
Dobbelt jubileumsår – to bøker i én! 9. april 1940 og 8. mai 1945; to datoer som for alltid vil stå som svært viktige i vår historie. Dagen da 2. verdenskrig kom til Norge, og dagen den var over. LES MER
Hva var det viktigste for deg å få frem i denne boka?Jeg ville skrive en bok som fikk fram alle slags stemmer i disse to dagene - den første og den siste i verdenskrigen i Norge. Jeg ville ha en bok som ikke bare ble en bok fra Oslo/Østlandet, men hvor vi fikk med oss hva som foregikk andre steder i landet. Jeg ville ha både barns, ungdoms og voksnes stemmer. Ikke minst få fram hva tyskere og landsforrædere gjorde og tenkte. Og jeg ville ha en bok som var kritisk til det glansbildet som har blitt laget av Norge før, under og etter krigen.
Fikk du selv noen overraskelser i arbeidet med boka?Jeg trodde at historien om 8. mai 1945 ville bli en kjedeligere historie. Men det viser seg at det er den virkelig mest spennende delen av disse to dagene. Hele den dagen henger vår skjebne som selvstendig land i en tynn tråd. Den tyske øverstkommanderende vurderer til siste slutt om han skal fortsette å kjempe eller adlyde ordre. Militært sett har han en veldig god posisjon. Han har 350.000 soldater som er i toppform. Han har kuler, granater og forsyninger. Han kan forsvare vårt fjell-land i årevis. Likevel velger han å adlyde ordre - å overgi seg. Men det skjer på overtid og etter mye tankearbeid i løpet av den dagen.
“Jeg trodde at historien om 8. mai 1945 ville bli en kjedeligere historie. Men det viser seg at det er den virkelig mest spennende delen av disse to dagene. ”
I denne boka konsentrerer du deg altså kun om krigens første og siste dag. Hvorfor? Og hvilke utfordringer ga det deg?
Det er som å skjære over en diger deigklump og tro at snittet er hele historien. Derfor måtte jeg bygge noen broer. Jeg lagde noen overgangsbiter hvor jeg skriver om hva som skjedde før og etter de to datoene. Dermed blir ikke historien hengende i løse luften.
Hva vil du si er de største misforståelsene omkring krigen i Norge?
Det er den "flotte" historien som har vært fortalt unge og voksne i årevis. Den består av 5 setninger:
1. Norge var et forsvarsløst land i 1940.
2. Vi ble helt overraskende overfalt av tyske styrker den 9. april 1940.
3. Den norske motstanden mot tyskerne var massiv og ingen av oss sluttet noensinne å kjempe for friheten.
4. Etter frigjøringen morgenen 8. mai 1945 overtok hjemmestyrkene makten, helt harmonisk.
5. Oppgjøret etter krigen var gjennomtenkt og rettferdig.
Alt dette mener jeg er feil. Og det er på tide at noen forteller unge mennesker hva som virkelig foregikk.
“... det er på tide at noen forteller unge mennesker hva som virkelig foregikk.”
Kunne den tyske invasjonen av Norge vært unngått?
Bare hvis den norske utenriksministeren Halvdan Koht og den britiske etterretningen hadde forstått at de tyske båtene i Nord-Tyskland som gjorde seg klar og lastet inn soldater og forsyninger var på vei mot Norge.
Hvis du kunne trekke frem ett navn fra krigen, en person som ikke har fått den oppmerksomheten han/hun fortjener, hvem ville det vært?
Det måtte vært alle de kvinnene som gjorde en innsats for landet vårt. Enten som spioner, som agenter, som kurerer, eller som grenseloser. Mange av dem er navnløse - for i minnetalene har stort sett mennene blitt trukket fram.
Helt til sist, hvorfor er historie viktig?
Bob Dylan har skrevet: "Don't follow leaders, watch the parkin' meters.» Med det mener han at det er like verdifullt å høre på politiske og religiøse ledere som å sjekke hva som helst annet meningsløst. Den annen verdenskrig førte til at tyskerne, som hadde hatt mange vanskelige år og lidd mye, hørte alt for mye på en leder som lovet dem alt i hele verden hvis de bare fulgte ham. Det førte til en stemning hvor alle tyskere trodde at alt han sa måtte være korrekt. Det finnes mange liknende eksempler på dette gjennom historien. Ledere som har fått makt i tunge tider og skapt massebevegelser som blir ødeleggende. I våre dager ser vi hvordan bevegelser som minner om de gamle nazistene igjen får makt. Vi ser hvordan hatet til jødene øker. I noen land forbyr man alt som minner om LHBT (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner). Dette er faresignaler. Tenk selv. Tenk selvstendig. Don't follow leaders.
“Dette er faresignaler. Tenk selv. Tenk selvstendig. Don’t follow leaders.”