Karin Brunk Holmqvist er en mester i å skildre de nære ting. Med varme og klokskap utbroderer hun kollisjonen mellom gamle og nye tider, by og land, i underholdende skrøner fylt av menneskelig storhet og svakhet. Majken minerydder er nok en sjarmoffensiv fra den svenske forfatteryndlingen, som tok norske lesere med storm med Potensgiverne.
Hva inspirerte deg til å skrive Majken minerydder?
Jeg blir inspirert av mennesker og den österlenske landsbygda og jeg hadde lyst til å skrive ytterligere en bok i Österlensuiten. Jeg er sosionom og i mitt tidligere arbeid kom jeg ofte i kontakt med personer som minner om karakterene i bøkene mine. Da jeg skrev Majken minerydder ville jeg skrive en bok om enkle hverdagslige mennesker som kanskje ikke gjør så stort nummer av seg, men som likevel utgjør ryggraden i samfunnet vårt. Mange av de personene jeg traff i jobben som sosionom kom fra samfunnets skyggeside og jeg ble fascinert over at de, på tross av sin bakgrunn, hadde en indre styrke og en evne som jeg beundrer og er veldig ydmyk ovenfor. Jeg vil la personene i mine bøker vokse og utvikles. Men ofte gjør de dumme ting, som Majken i denne boken. Hennes påfunn gjør at halve lokalsamfunnet må evakueres.
“Da jeg skrev Majken minerydder ville jeg skrive en bok om enkle hverdagslige mennesker som kanskje ikke gjør så stort nummer av seg, men som likevel utgjør ryggraden i samfunnet vårt.”
Hvordan jobbet du frem historien?
Jeg skriver aldri synopsis og som vanlig kom historien bare til meg. Hadde jeg skrevet synopsis hadde det vært stor fare for at jeg ville ha fulgt dette slavisk og ikke tillatt meg å ta den helt ut. Denne måten å jobbe på har gitt meg stor frihet i skrivearbeidet.
Majken minerydder: Nok en varm og sjarmerende Holmqvist-roman om det underlige livet i Österlen i Skåne.
Hvorfor skriver du underholdende romaner om hverdagshelter?
Det er en sjanger som passer meg. Jeg vil gjerne ha det gøy når jeg skriver og humoren gjør at skrivingen føles lystbetont. Jeg har også skjønt at mange lesere liker enkle, humoristiske bøker som man blir i godt humør av. Med bøkene mine, som ofte handler om eldre personer, vil jeg også vise at det aldri er for sent å forandre sitt liv. Det er jeg selv et bevis på som debuterte som forfatter først etter at jeg hadde fylt 52 år.
Hva skal din neste bok handle om?
Den neste boken min går i trykken om et par uker. Den heter Tango i tabernaklet og utspiller seg som de fleste av mine bøker i Österlen, denne gangen i Brösarp, langt nede i Skåne. I boken hender det sannelig saker, eller som finske Kerttu sier i boken; «perkele satan». Kerttu har hatt et forhold til en sverdsluker som heter Joki og fulgt med ham på et omreisende tivoli. Etter en forestilling på markedet i Kivik overnatter de på gjestgiveriet i Brösarp. Da Kerttu våkner om morgenen er Joki borte. Like greit det, tenker hun og bestemmer seg for å bosette seg i Brösarp.
Hun er en fargesterk kvinne med ildrødt hår og vide haremsbukser med paljetter. Alle på det lille tettstedet legger merke til henne. De merker seg også Kerttus indre kraft og pågangsmot og snart blir hun tilbudt en plass i Kirkerådet. Men ordfører Johanna er ikke positiv. Hun synes Kerttu oppfører seg merkelig og ikke passer inn i kirken. En gang Johanna er på besøk hjemme hos Kerttu ligger det en bibel på bordet ved siden av en pakke kondomer. Neste gang hun kommer er hele bordet fullt av 500-lapper, og det rett etter at det er blitt stjålet fra kollekten. Nei, Brösarp kommer aldri til å bli som før etter at Kerttu flyttet dit.
Hva er det beste – eventuelt det verste - med å være forfatter?
Det beste er friheten. Å kunne disponere tiden sin selv. Men også kontakten med leserne når jeg er ute og opptrer. Den eneste ulempen er å finne nye steder i Österlen der bøkene mine utspiller seg. Min fjortende bok kommer ut i mars og ti av disse utspiller seg i Österlen.
“Den eneste ulempen er å finne nye steder i Österlen der bøkene mine utspiller seg. Min fjortende bok kommer ut i mars og ti av disse utspiller seg i Österlen.”
Hvilken bok skulle du gjerne ha skrevet?
En mann ved navn Ove av Fredrik Backman. Ikke bare fordi boken er en suksess, men fordi jeg liker måten Backman skriver på. Han forteller noe viktig om vennskap og hvordan mennesker kan forandre seg til det bedre. Det er en treffsikker humor, men også et vemod i boken som tiltaler meg. Gjenkjennelsesfaktoren er høy og boken etterlater ingen uberørt.
Hvem er din favorittforfatter?
Gerda Anttis bøker liker jeg. Hun beskriver menneskers hverdag og relasjoner på en følsom måte. Bøkene er ofte tragikomiske og det finnes en treghet i språket som kan være både stimulerende og smått irriterende, ettersom man hele tiden vil komme videre i boken. Gerda er født i 1929 og hennes visdom og livserfaring avspeiler seg i hennes bøker.
Hva gjør du når du ikke skriver?
Jeg er mye brukt som foredragsholder og har på det meste hatt 80 opptredener i året over hele Sverige. Jeg har også vært i Norge flere ganger og fortalt om bøkene mine.
Jeg spiller golf og det er en sport som gir meg mye; mosjon, sosialt fellesskap og spenning. Siden jeg sitter mye stille ved datamaskinen trenger jeg å røre på meg. Jeg er ikke så glad i vanlig trening, så golf passer meg perfekt. En annen stor interesse er kunst og antikviteter. Og så vil jeg bli blomsterhandler i mitt neste liv. Jeg elsker blomster. Min ektefelle gjennom 53 år, Sjunne, barn och barnbarn forsøker jeg også å bruke mye tid på.
